Samboer evner ikke å følge opp særkullsbarnet

[AnonymBruker]

Og det begynner å tære på følelsene min for han.

Samboer har et barn i mellomtrinnet på barneskolen fra er tidligere forhold. Barnet har alltid strevd med atferden, men det går dessverre feil vei, og det blir verre og verre. Jeg tenker med gru på hvordan det vil bli i ungdomsårene, hvis ting ikke snur snart.

Det er såpass ille at barnet ikke kan følge normal undervisning. Barnet har over lengre tid vært ute av klasserommet, med to ansatte på seg. Dette pga. Utagerende atferd og vansker med å innrette seg i en gruppe.

Moren til barnet virker også til å ikke evne å følge opp, men ingen av foreldrene ser sin egen rolle i dette. Der er gitt tips om å sette grenser, viktigheten av forutsigbarhet, gode rutiner i hverdagen osv. Min samboer er helt enig i dette, men evner ikke å faktisk følge det opp. Det er jeg som må gjøre det, hvis det skal bli gjort.

Når det gjelder høytider som halloween og 17. Mai, så vet barnet ikke dagen før om det skal delta i aktiviteter med de andre barna. Jeg må minne begge foreldrene på dette, og ber samboer følge opp og bli med, siden mor ikke evner det. Ingenting blir gjort 

Jeg er sliten, og frustrert på barnets vegne. Jeg ser jo hvorfor atferden er som den er, men som stemor er det begrenset hva jeg kan gjøre når foreldrene er så tafatte. Det virker som om de har gitt opp.

Noen andre som har vært i samme situasjon?

 

Anonymkode: b0cb5...41e

[AnonymBruker]

Ville vurdert å snakke med BV. De trenger hjelp 

Hva sier de hver fir seg når du påpeker mangel på planer og forutsigbarhet?

Virner som foreldrene også har diagnoser. De trenger uansett hjelp. Skjønner din frustrasjon veldig godt. 

Anonymkode: ba9df...1bb

[AnonymBruker]

Barnevern. Før ungen er forbi redning.

Anonymkode: 78014...826

[AnonymBruker]

Det der er omsorgssvikt fra begge foreldre. Stakkars barn. Her bør bv inn, rart ikke skolen melder.

Anonymkode: 62fad...3e2

[AnonymBruker]

Hva skal bv gjøre? Foreldrene gar allerede fått tips og veiledning som de ikke følger. Barnet er ikke utsatt for omsorgssvikt i så stor grad at det er behov for omplassering 

Anonymkode: 6aa92...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva skal bv gjøre? Foreldrene gar allerede fått tips og veiledning som de ikke følger. Barnet er ikke utsatt for omsorgssvikt i så stor grad at det er behov for omplassering 

Anonymkode: 6aa92...e16

Barnet er utsatt for omsorgssvik og det blir alvorligere for hver år. Til slutt klarer kanskje ingen av foreldrene og ha han hjemme. Det er alvorlig at de har fått råd og veiledning de ikke har fulgt og at ungen nå fungerer dårligere. Da kan barnevernet skru til litt på tiltakene sine. 

Anonymkode: 78014...826

[Mt3]

Viser vel bare at det skulle vært en ordning ala Nanny hjelpen, der foreldrene ble filmet i hvordan de oppdrar barnet og veiledet ut fra hva hjelpen ser. Ikke at jeg var enig i alle triks Nanny brukte, men det viser jo veldig godt hvordan barn endrer oppførsel etter hvordan de blir møtt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ville vurdert å snakke med BV. De trenger hjelp 

Hva sier de hver fir seg når du påpeker mangel på planer og forutsigbarhet?

Virner som foreldrene også har diagnoser. De trenger uansett hjelp. Skjønner din frustrasjon veldig godt. 

Anonymkode: ba9df...1bb

Jeg kan ikke ta opp slike ting med mor, da hun har lagt meg for hat. (Uten noen grunn til det, vi har bare møttes en gang.)

Barnet forteller at mor ikke liker meg, så det er tydelig at hun ikke klarer å holde meningene for seg selv foran barnet en gang.

Begge foreldrene mener at de gjør "alt de kan". I deres verden betyr det at de stiller opp på møter som skole og PPT innkaller til, og at de har deltatt på foreldreveiledningskurs, uten å faktisk ta til seg rådene de får der.

 

 

Anonymkode: b0cb5...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kan ikke ta opp slike ting med mor, da hun har lagt meg for hat. (Uten noen grunn til det, vi har bare møttes en gang.)

Barnet forteller at mor ikke liker meg, så det er tydelig at hun ikke klarer å holde meningene for seg selv foran barnet en gang.

Begge foreldrene mener at de gjør "alt de kan". I deres verden betyr det at de stiller opp på møter som skole og PPT innkaller til, og at de har deltatt på foreldreveiledningskurs, uten å faktisk ta til seg rådene de får der.

 

 

Anonymkode: b0cb5...41e

Jeg tenker også at du bør kontakte barnevernet. Du skriver jo selv at foreldrene ikke evner å følge opp barnet, og at situasjonen blir verre og verre. 

Anonymkode: 0a94d...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hva skal bv gjøre? Foreldrene gar allerede fått tips og veiledning som de ikke følger. Barnet er ikke utsatt for omsorgssvikt i så stor grad at det er behov for omplassering 

Anonymkode: 6aa92...e16

Barnevernet betyr ikke automatisk omplassering… De kan hjelpe med veiledning! 

Anonymkode: 058ba...315

[AnonymBruker]

Du beskriver jo faktisk kraftig omsorgssvikt, når foreldrene tror det holder å gå på møter og ikke faktisk gjøre endringer i hvordan de håndterer barnet - og ting har blitt så alvorlig at gutten må ha hele to (!!?!) voksne på seg på skolen.

Det er høyst uvanlig.

Barnevernet kan gå inn i familien, observere samspillet som skjer - eller ikke skjer - sette krav osv.

 

Anonymkode: c53bc...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det begynner å tære på følelsene min for han.

Samboer har et barn i mellomtrinnet på barneskolen fra er tidligere forhold. Barnet har alltid strevd med atferden, men det går dessverre feil vei, og det blir verre og verre. Jeg tenker med gru på hvordan det vil bli i ungdomsårene, hvis ting ikke snur snart.

Det er såpass ille at barnet ikke kan følge normal undervisning. Barnet har over lengre tid vært ute av klasserommet, med to ansatte på seg. Dette pga. Utagerende atferd og vansker med å innrette seg i en gruppe.

Moren til barnet virker også til å ikke evne å følge opp, men ingen av foreldrene ser sin egen rolle i dette. Der er gitt tips om å sette grenser, viktigheten av forutsigbarhet, gode rutiner i hverdagen osv. Min samboer er helt enig i dette, men evner ikke å faktisk følge det opp. Det er jeg som må gjøre det, hvis det skal bli gjort.

Når det gjelder høytider som halloween og 17. Mai, så vet barnet ikke dagen før om det skal delta i aktiviteter med de andre barna. Jeg må minne begge foreldrene på dette, og ber samboer følge opp og bli med, siden mor ikke evner det. Ingenting blir gjort 

Jeg er sliten, og frustrert på barnets vegne. Jeg ser jo hvorfor atferden er som den er, men som stemor er det begrenset hva jeg kan gjøre når foreldrene er så tafatte. Det virker som om de har gitt opp.

Noen andre som har vært i samme situasjon?

 

Anonymkode: b0cb5...41e

Er det adhd på barnet og begge foreldre siden de ikke greier å henge med eller? I så fall må de jo få utredning og medisiner alle i hop. 

Anonymkode: b5716...c9a