mann med midlife-crisis

[Andrea]

er det noen som har opplevd det med mannen sin? Og "overlevd" (for å sette det på spissen)? Min sliter. Det har vel pågått en stund, men eskalert temmelig i det siste. Det hele bunner vel i at han har mistet troen på seg selv (det konkluderer han ihvertfall med selv). Han tåler ikke press lenger (i jobb-sammenheng virker han helt utbrent - eller jeg må vel si han har VIRKET helt utbrent.... nå har han nemlig mistet den jobben også), han tyr til sinne, tårer eller å ligge apatisk på sofaen å stirre i taket. Jeg blir mange ganger rett og slett redd for at han skal finne på noe fryktelig dumt.

Jeg blir helt fortvilet fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre/hvordan jeg kan hjelpe han ut av denne krisa. Jeg snakker selvsagt med ham, og ofte får jeg forståelsen av at han er enig i det jeg sier. Jeg tror jeg har oppnådd noe, helt til neste krise hvor han helt har glemt at vi i det hele tatt har snakket om temaet.

Jeg blir helt matt mange ganger, og tenker gang på gang at jeg må slutte med all den snakkingen (både på den kjærlige måten og som "kjeftesmelle"). Jeg snakker til en vegg. Noe jeg også kan forstå egentlig. Man blir vel sliten av noen som snakker "høl i hue" på en. Men så klarer jeg ikke å holde meg da - han går til grunne ved siden av meg. Han fortrenger samtlige ubehagelige situasjoner, og blir ofte helt i hundre (nesten manisk).

En positiv utvikling har riktignok skjedd.Han har fått seg time hos en psykolog. Håper han får hjelp der - kanskje jeg klarer å slappe av litt mer også når jeg vet at snakkingen blir tatt hånd om av en profesjonell.

Altså....tilbake til spørsmålet; er det noen av dere som har vært igjennom noe lignende, og kommet helskinnet ut av det?

Det er pokker så vanskelig å vite hva en mann trenger i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

Det verste er å ligge apatisk på sofaen.

Han bør selvfølgelig forsøke å finne seg

en ny jobb. Men samtidig må han se noen

andre verdier i livet. Han bør treffe noen

kamerater, trene og begynne å dyrke en

ny eller gammel hobby. Alene hjemme

og bare treffe deg så vil dette bli en

kjempebelastning for dere begge.

[Gjest Bjørnsdatter]

Kanskje familierådgivning hadde vært noe?

Da er du også med på lasset, hvis du skjønner. For dette sliter jo ikke bare på han, men på forholdet deres også.