AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #1 Skrevet 12. november 2023 Noen her som har overvunnet selvhat? Tips? På overflaten duger jeg, men inne i meg er det et sort hull av forakt ovenfor meg selv. Anonymkode: d8161...620 1
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #2 Skrevet 12. november 2023 Kan denne artikkelen være til hjelp? Selvhat er jo et symptom på psykisk sykdom og da gjelder det å oppsøke fastlegen og undersøke hvilke behandlingsmetoder som kan være aktuelle for deg. https://onlinepsykologene.no/selvforakt-selvkritikk-indre-kritiker/ Anonymkode: 70387...1aa
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #3 Skrevet 12. november 2023 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Kan denne artikkelen være til hjelp? Selvhat er jo et symptom på psykisk sykdom og da gjelder det å oppsøke fastlegen og undersøke hvilke behandlingsmetoder som kan være aktuelle for deg. https://onlinepsykologene.no/selvforakt-selvkritikk-indre-kritiker/ Anonymkode: 70387...1aa Er ikke helt enig i at det må være det, selv om det gir depressive symptomer. Men denne setningen traff meg: "Enkelt sagt behandler vi oss selv slik som vi ble behandlet.". Ikke fordi jeg ble dårlig behandlet, men fordi jeg lærte å sette andre før meg selv, og at kun det perfekte er godt nok. Det sliter meg ut. Anonymkode: d8161...620 1
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #4 Skrevet 12. november 2023 Jeg har slitt veldig mye med følelsen av selvhat, og gjør det fortsatt til en viss grad, men mye mindre enn tidligere. Før kunne jeg bli helt overveldet av følelsene av hat og sinne mot meg selv. Først da jeg innså og erkjente at det egentlig ikke er meg selv jeg er sint på, men noen andre som har gjort ting mot meg, så avtok følelsene litt. Jeg var sint på meg selv fordi det var enklere enn å forholde meg til det som har skjedd og den som har gjort det, og som jeg egentlig var sint på. Det er min erfaring da, om den er til hjelp for deg kommer jo veldig an på. Anonymkode: 7e56e...f44 2
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #5 Skrevet 12. november 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg har slitt veldig mye med følelsen av selvhat, og gjør det fortsatt til en viss grad, men mye mindre enn tidligere. Før kunne jeg bli helt overveldet av følelsene av hat og sinne mot meg selv. Først da jeg innså og erkjente at det egentlig ikke er meg selv jeg er sint på, men noen andre som har gjort ting mot meg, så avtok følelsene litt. Jeg var sint på meg selv fordi det var enklere enn å forholde meg til det som har skjedd og den som har gjort det, og som jeg egentlig var sint på. Det er min erfaring da, om den er til hjelp for deg kommer jo veldig an på. Anonymkode: 7e56e...f44 Takk for at du deler. Men for meg er det ikke helt sånn. Jeg er ikke sint på noen andre, jeg er sint på meg selv som lar dette selvhatet eksistere. Jeg vet jo egentlig bedre. Jeg er flink og likt av mange. Og jeg er sint på meg selv fordi jeg ikke greier å overvinne det og lar meg hemme på de områdene hvor jeg lar meg hemme (som særlig er kjærligheten. ingen får elske meg. ingen får prøve. jeg er en mur). Anonymkode: d8161...620 1
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #6 Skrevet 12. november 2023 Jeg klarer bare å leve med det om jeg har en mann/flere menn som vil ha meg. Har prøvd alt annet, tydeligvis ligger all min verdi der 🤷♀️ Anonymkode: 65c7b...665
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #7 Skrevet 12. november 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg klarer bare å leve med det om jeg har en mann/flere menn som vil ha meg. Har prøvd alt annet, tydeligvis ligger all min verdi der 🤷♀️ Anonymkode: 65c7b...665 Mens jeg tror ikke på de (få) som har gitt uttrykk for at liker meg. Går ikke an å like meg på den måten. Anonymkode: d8161...620
Gjest Hoia Skrevet 12. november 2023 #8 Skrevet 12. november 2023 Jeg har i perioder følt meg som ailien, litt sånn "det der gjelder ikke for meg", det tror jeg mange kjenner på når en går i motgang over tid. Men jeg har lært meg å deale med det, og jobbe med meg selv, dytte meg selv utenfor komfortsonen. Det var mest i tjueårene da.
Gjest Hoia Skrevet 12. november 2023 #9 Skrevet 12. november 2023 Ikke kompromisse på ønsker, det en vil her i livet, uansett hva. Da vokser selvtillit og selvfølelse. Men jeg er bare hobbypsykolog overfor meg selv.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2023 #10 Skrevet 12. november 2023 Det ligger ofte i fortrengte barndomstraumer. Jeg er sent diagnostisert autist med kptsd. Det å vokse opp som udiagnostisert autist skaper ofte et dypt og inderlig selvhat. Dine nærmeste omsorgspersoner ikke forstår eller vet hvordan du fungerer og korrigerer derfor det som oppfattes som avvikende adferd, som i virkeligheten er et reelt handikap som ikke kan korrigeres med kjeft og skam. Anonymkode: 9fc7a...f4c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå