Fikk plutselig en trang til å konfrontere gamle mobbere.

[AnonymBruker]

Ja det er mange år siden nå. Det begynte faktisk for over 40 år siden. Fra jeg begynte i 1 klasse som ei sjenert og forsiktig jente. Jeg hadde det godt hjemme og var spent på skolen. Dessverre hadde jeg kroniske sykdommer, og en var synlig, eksemen. Ja jeg var troskyldig , men det startet fort. Dessverre er minnet mye hvisket ut, sikkert pga traumet. Mobbingen begynte fort, ettersom jeg husker var guttene værst, hver dag hver time. Hadde ingen å leke med, men hadde venner hjemme. Dette varte ut hele barneskolen. Da jeg begynte på ungdomsskolen var det utfrysning. Så min selvtillit var på bånn. Hadde en tøff ungdomstid, men det ble bedre etterhvert. Nå mange år siden gnager det meg, har ikke hatt hjelp av psykolog . I natt drømte jeg om en av gutta som var den verste mobberen og det var vondt. Han er i dag er populær grunder. Følte så sterkt får å sende han en melding og si hva jeg mener om han. Men samtidig føler jeg det er dumt. Hva vil jeg få ut av det, utenom å være bitter? Jeg skaffet meg en god utdannelse og familie. Men nå som jeg er blitt eldre kommer alt tilbake, og føler på et hat ogtrang til konfrontasjon .Måtte bare få ut frustrasjon.

Anonymkode: 763b3...01a

[Paneera]

Ville startet med å gå i terapi ❤️

[AnonymBruker]

Samfunnsengasjert skrev (8 minutter siden):

Ville startet med å gå i terapi ❤️

Har gått til psykolog uten at det hjalp.

Anonymkode: 763b3...01a

[AnonymBruker]

Skjønner at du har mye å bearbeide, men en konfrontasjon hjelper ikke. Anbefaler at du skriver alt ned i et brev, og brenner brevet etterpå.

Anonymkode: cdc45...a44

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Har gått til psykolog uten at det hjalp.

Anonymkode: 763b3...01a

Hvorfor hjalp det ikke? Vil anbefale å prøve på ny. Det kan ta noen ganger før man treffer en psykolog man har kjemi med. I tillegg må man selv være på et sted mentalt hvor man er klar for å ta i mot hjelp og for å gjøre jobben for å bli bedre.

Anonymkode: b3e5c...da9

[AnonymBruker]

Herregud, la det være! Man tar bare ikke opp ting fra barndommen på den måten når de andre involverte også var barn. Gjelder det sexovergrep og/eller at kun ett eller to barn som var særdeles stygge, voldelige og dominerende er det greit hvis du også anmelder, men ellers er det lite å ta opp mange herrens år seinere. Hva skulle det være godt for? Tror ikke disse menneskene vil like deg noe bedre nå om du tropper opp på døra deres.

Jobb med det du kan, nemlig deg selv. 

Anonymkode: 221a4...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Herregud, la det være! Man tar bare ikke opp ting fra barndommen på den måten når de andre involverte også var barn. Gjelder det sexovergrep og/eller at kun ett eller to barn som var særdeles stygge, voldelige og dominerende er det greit hvis du også anmelder, men ellers er det lite å ta opp mange herrens år seinere. Hva skulle det være godt for? Tror ikke disse menneskene vil like deg noe bedre nå om du tropper opp på døra deres.

Jobb med det du kan, nemlig deg selv. 

Anonymkode: 221a4...61e

Ok, men hva er grunnen til din krasse måtene svare på?

Anonymkode: 763b3...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Herregud, la det være! Man tar bare ikke opp ting fra barndommen på den måten når de andre involverte også var barn. Gjelder det sexovergrep og/eller at kun ett eller to barn som var særdeles stygge, voldelige og dominerende er det greit hvis du også anmelder, men ellers er det lite å ta opp mange herrens år seinere. Hva skulle det være godt for? Tror ikke disse menneskene vil like deg noe bedre nå om du tropper opp på døra deres.

Jobb med det du kan, nemlig deg selv. 

Anonymkode: 221a4...61e

Hilsen tidligere mobber 🙄

Anonymkode: c6a0c...aa1

[AnonymBruker]

Du bør ikke sende på han en melding enda, i hvertfall. Det er en grunn til at du har begynt å tenke på dette nå, og du bør først ta en titt på hvorfor. Vent med å bestemme deg for hva du skal gjøre til du bedre forstår hvor dette behovet kommer fra. 

 

Om du om noen uker/måneder bestemmer deg for å skrive til han, må du også først vurdere hvordan du vil reagere om han svarer frekt eller latterliggjør deg for å ta opp dette tiår senere. Hva vil du føle? Hvilken effekt vil det ha på din mentale helse og din hverdag? 

Jeg var selv et mobbeoffer. Jeg har valgt å la alt gå, fordi jeg vet at jeg ikke har godt av å ruminere på det. Jeg er også ganske sikker på at jeg ville ha falt ned i et sort hull av angst om jeg kontaktet noen av de for å dra opp ting fra fortiden. Jeg lever et godt liv, og jeg tenker å fortsette med det. 

 

 

Anonymkode: a04da...df8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, la det være! Man tar bare ikke opp ting fra barndommen på den måten når de andre involverte også var barn. Gjelder det sexovergrep og/eller at kun ett eller to barn som var særdeles stygge, voldelige og dominerende er det greit hvis du også anmelder, men ellers er det lite å ta opp mange herrens år seinere. Hva skulle det være godt for? Tror ikke disse menneskene vil like deg noe bedre nå om du tropper opp på døra deres.

Jobb med det du kan, nemlig deg selv. 

Anonymkode: 221a4...61e

Er du med eller mot mobberene ? 
Begynte å lure siden du hadde en usedvanlige usympatisk tone i svaret ditt til TS. 
Før du skriver en kommentar neste gang så prøv å mentalisere litt om hvordan det måtte føles å bli hetset av andre 

Anonymkode: 5cb3c...ed4

[AnonymBruker]

Det er en god sjanse for at han og de andre ikke husker en puck av det hele. Det er også en respons du må være forberedt på om du tar kontakt. "Oi det kan jeg ikke huske men det var jo veldig trist". Vil du føle deg bedre av noe sånt? 

Anonymkode: c3032...a3a

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, og ja, tanken på konfrontasjon dukker opp av og til.  Når jeg velger å ikke gjøre det, er det nettopp fordi jeg ikke tror det ville kommet noe godt ut av det.

Hvis man sender en slik melding tenker jeg at èn av tre ting kan skje:
 

1) Mobberen innser hvordan han/hun oppførte seg, og angrer dypt og inderlig.  Få vil gjøre det (i det minste innrømme det).

2) Mobberen har gått videre i livet og enten husker de ingenting, eller så husker de opplevelsene på en helt annen måte enn deg.  Antakeligvis det mest sannsynlige scenarioet.

3) Mobberen er fremdeles en drittsekk og mobber videre/gir deg all skyld.

Anonymkode: 56c63...3ab

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det handler ikke om han, det handler om deg. Om at du har lyst å kvitte deg med alt som plager deg. Du har lyst å si noe om hvor drittsekk han var. 

Jeg synes du skal gjøre det. Si at du vil ikke ha et svar fra han, du vil bare si ditt...

Skulle det komme et svar, så brenn det. Slett det.. Det handler ikke om han. 

Er han en grunder som er populær, så er det kanskje ikke så godt for imaget hans at han var en ekkel mobber. Så det kan nok uansett føles ubehagelig ut å få en slik melding, selv om han har manglende utviklede sjelsevner. Det kan jo hende at han ikke er så psykopat som voksen da...

Anonymkode: ccd3c...7bc

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja det er mange år siden nå. Det begynte faktisk for over 40 år siden. Fra jeg begynte i 1 klasse som ei sjenert og forsiktig jente. Jeg hadde det godt hjemme og var spent på skolen. Dessverre hadde jeg kroniske sykdommer, og en var synlig, eksemen. Ja jeg var troskyldig , men det startet fort. Dessverre er minnet mye hvisket ut, sikkert pga traumet. Mobbingen begynte fort, ettersom jeg husker var guttene værst, hver dag hver time. Hadde ingen å leke med, men hadde venner hjemme. Dette varte ut hele barneskolen. Da jeg begynte på ungdomsskolen var det utfrysning. Så min selvtillit var på bånn. Hadde en tøff ungdomstid, men det ble bedre etterhvert. Nå mange år siden gnager det meg, har ikke hatt hjelp av psykolog . I natt drømte jeg om en av gutta som var den verste mobberen og det var vondt. Han er i dag er populær grunder. Følte så sterkt får å sende han en melding og si hva jeg mener om han. Men samtidig føler jeg det er dumt. Hva vil jeg få ut av det, utenom å være bitter? Jeg skaffet meg en god utdannelse og familie. Men nå som jeg er blitt eldre kommer alt tilbake, og føler på et hat ogtrang til konfrontasjon .Måtte bare få ut frustrasjon.

Anonymkode: 763b3...01a

Du burde virkelig ikke gjøre det. Det er ulike grunner til at barn gjør som de gjør, og de fleste endrer seg og utvikler seg til  reflekterte voksne.

Utfallet av en slik handling blir ikke nødvendigvis bra. Du kan tenke tanken og forespeilet deg forskjellige utfall og hvordan du ville følt. Vedkommende kan feks 1) si nedlatende ting 2) ignorere deg totalt 3) be om unnskyldning. 

Hva ville du følt i de forskjellige scenariene? 

Om vedkommende ber om unnskyldning så vil du aldri få vite hvor ektefølt den er. Folk sier unnskyld i hytt å vær uten å legge hverken følelse eller tanke I det. Jeg tror ikke det vil bringe noe bra til ditt liv å konfrontere vedkommende. 

[AnonymBruker]

Takk for flere gode svar. Har bestemt meg får å la det ligge, jeg skal ikke kontakte han eller noen av de andre mobberne.ts

Anonymkode: 763b3...01a

[Laraa]

Jeg er i samme situasjon selv og har valgt å ikke konfrontere. De har ødelagt deler av livet mitt  men kan du tenke deg noe verre enn å komme med det mest sårbare i livet og bli møtt med latterliggjøring og gaslightning? Det er det du risikerer, å bli framstilt som psykisk syk fordi mobberen ikke har endret seg.  Takler du det? Gjør det ikke ting verre? Jeg forstår fordi jeg selv ble hardt mobbet, men du risikerer å bli møtt med dobbel ydmykelse hvis mobberen angriper deg en gang til.  Er du mentalt forbredt på det eller gjør det bare alt verre?

Endret 12. november 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er han en grunder som er populær, så er det kanskje ikke så godt for imaget hans at han var en ekkel mobber

Du tenker at oppegående mennesker bryr seg om at Arne 50år var mobber for 40år siden da han var 10? Det er da ingen som bryr seg om det nå, han var et barn, så lenge han ikke er en voksen som mobber så er det irrelevant. Hadde ikke brydd meg om sjefen min, sjefen hos Statoil eller grunderen av et tilfeldig selskap hadde mobbet noen da de var 10år. Hadde derimot stusset veldig på den som tok det opp, for det virker helt unødvendig. Å dvele på noe som skjedde for 40år siden er også ikke normalt. 

Gå til psykolog igjen ts, den første var kanskje ikke noe for deg, men det er litt som dating, du må finne en som er riktig for deg, en du føler deg komfortabel med.

Anonymkode: 36816...c3c