Det å miste selvrespekten i etterkant av brudd

[AnonymBruker]

Gjør en lang historie kort; vi måtte bryte opp tvert. Etter flere krampeaktige forsøk, innså vel vi begge at et forhold aldri kunne vært levedyktig mellom oss - i hvert fall ikke før vi har fått ordnet opp i ting på hver vår kant. Han var kanskje den mest fornuftige av oss, og tok det steget.

Er 2 mnd siden vi slo opp, og jeg har i ettertid ikke klart å holde meg unna - noe jeg angrer sterkt på. For innerst inne, vet jeg at jeg aldri kunne tatt han tilbake etter alt som har skjedd. Jeg vet alt det "riktige" en bør gjøre i etterkant av et brudd, nemlig det å holde seg unna. Mistet fullstendig selvrespekten på veien, jeg tryglet og ba, når jeg vet godt at jeg fortjener en som møter mine behov og som ikke stikker eller går i forsvarsposisjon hver gang jeg prøver å ta opp noe. En som er villig til å kommunisere og gi meg den tryggheten jeg trenger - eller er det for mye å be om? Det var mye bra, men også mye dårlig vi kunne vært foruten. Jeg ser også at jeg burde håndtert ting helt annerledes, så det er ikke meningen å legge all skyld på den andre parten. Men det var kanskje dynamikken som gjorde hele veien litt kronglete? Jeg vet ikke..

Dessverre så studerer vi på samme sted og er nødt til å forholde oss til hverandre på en eller annen måte. Virker som om han heller ikke klarer å holde seg helt unna da han velger å sitte rett i nærheten av meg hver eneste dag til tross for at det er mange andre ledige steder å være(??) Hvordan komme seg over dette? Få selvrespekten tilbake? For det er kanskje det som gnager mest på meg akkurat nå. Andre innspill? Tusen takk  

Anonymkode: 1e0e9...fb3

[AnonymBruker]

Hadde vurdert å bytte studiested fra nyttår.

Anonymkode: ae905...151

[AnonymBruker]

Et brudd kan være vanskelig å håndtere, spesielt når man bryr seg veldig om den andre, føler noe er uoppgjort, føler kanskje den andre også ikke helt klarer å gi slipp. Ikke vær så hard mot deg selv fordi du ikke har fulgt gulloppskriften. Du er bare et menneske.

Jeg har ingen andre råd enn de som er helt standard,men de er jo klisjeer av en grunn.. gjør ting som er bra for deg selv, tren, få deg frisk luft, sov, spis godt, fokuser på jobb/skole og gjør ting som gir deg en mestringsfølelse, skaff deg en hobby, klipp håret... 

Dessverre tror jeg at det å både være i nærheten av hverandre og kanskje ikke føle at noen er helt ferdig, er oppskriften på at det blir ganske langvarig. Jeg flyttet faktisk da jeg var i samme situasjon, beste valget jeg har tatt i mitt liv. Når det er sagt så var det noe jeg hadde tenkt litt på uansett, det ble bare et siste spark i ræva. Du kan jo ikke drive og flytte kun pga et brudd om livet ditt og fremtiden din er der du bor, liksom. 

Anonymkode: 36f7e...308