Fjern venninne som stadig ber om å låne penger. Bekymret for henne.

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg har ei jeg kjenner som jeg ble kjent med for rundt 6 år siden igjennom noe. Vi har holdt på kontakten til og fra. Jeg er nå 40, og hun i midten av 20-årene, så jeg er en del år eldre. Vi hadde mye felles, og fant tonen, selv om vi ikke treffes, og kun har kontakt litt til og fra på SoMe. 
 

Vi har samme «inntekt», er ung ufør begge to. Hun spurte for par år siden om å låne 500kr. Normalt låner jeg ikke ut, men forstod behovet og lånte ut. Fikk pengene igjen med en gang trygden kom. Tok lang tid før hun spurte igjen. Da stod hun i en litt kinky situasjon med utprøving av medisiner, så hun fikk låne 1000kr. Igjen, hun betalte tilbake med en gang trygden kom. Jeg burde bare sagt nei begge gangene, men jeg fikk vondt av henne. Hele ungdommen har gått til sykdom. Jeg er også alvorlig syk. Hun vet ikke hvor alvorlig syk jeg er nå. Det er noe jeg har valgt å kun dele med noen ytterst få, og selv de vet ikke omfanget.
 

Så begynte det i sommer, og har fortsatt hver måned. Hun spør om å låne penger. Ene gangen lå jeg innlagt på sykehus og var kjempesyk. Meldingene rant inn på Messenger. Igjennom natten så sendte hun og slettet meldinger om hverandre. «Det haster». «Er krise». Osv osv. Jeg svarte til og med at jeg lå på sykehus og hun lurte på om jeg hadde sett det hun hadde skrevet lengre oppe om lån av penger. Noen ganger er det midt i måneden, men oftest litt mer mot en uke før, men ene kom bare dager etter trygden hadde kommet. Om jeg ikke svarer raskt nok, kommer det ofte flere meldinger, og ett par ganger har det også kommet «det ordnet seg», eller noe i den gaten før jeg har fått svart. Det har vært 1000kr nå fra i sommer, men nå før helgen kom det om hun kunne låne 2000kr. Jeg ble helt satt ut. Tenker hun at jeg ikke bare har 2000kr å låne ut, men også skal ha nok til meg selv oppi dette? I tillegg er jeg der at om jeg låner ut så skal jeg ha råd til å tape de pengene, og det tenkte jeg var greit når jeg lånte ut både 500 og 1000kr. Med alt som er blitt dyre, og en del andre utgifter for meg, så har jeg ikke råd. Siden hun spør hver måned sier jeg også konsekvent nei. Samme hva. Så det er nå lenge siden jeg lånte de 1000 kronene. Jeg trodde helt ærlig at med nei så mange måneder på rad at det ville stoppe, men nei hun økte hva hun trengte til det dobbelte. Jeg ble ordentlig satt ut.
 

Jeg klarer meg fint, og får spart hver måned. Jeg er alene om utgiftene da. Hun har samboer, foreldre og søsken. Jeg tipper, men det er det gjerne noen her inne som har mer erfaring med, at de rundt henne sier nei, også prøver hun seg på flere. Om hun låner hver eneste måned så starter hun også hver eneste måned i minus. Jeg får så vondt av henne. Jeg er likevel usikker på om jeg kan si noe på det. Om jeg kan spørre om hun får hjelp med budsjett noe sted, eller om det er å tråkke langt over grensene?? 
 

Nå har det blitt sånn at om jeg ser hun liker noe på Facebook hos meg så kjenner jeg på det. Om hun melder meg for annet så venter jeg på mer. Hun ødelegger det båndet vi har hatt. Nei vi er ikke tette sånn, men med mye felles bakgrunn så er det jo en del ting vi bare forstår hverandre på. Når jeg traff henne første gang så hadde hun altfor mye livserfaring for alderen, og var veldig moden på mye. Jeg hadde unt henne en annen ungdomstid 💚 

 

Jeg kommer til å fortsette å si nei, det er sikkert. Jeg trenger også mest å lufte meg litt her, og gjerne høre fra andre som har stått i lignende situasjoner. Jeg er normalt ikke den som spør så mye om folks privatliv, enten det gjelder det ene eller andre, men jeg blir bekymret for henne, og hun hadde jo trengt økonomisk rådgivning. Om hun alt har fått det, det vet jeg jo ikke. Det er ikke min sak, men samtidig så spør hun meg måned på måned om å låne penger også.
 

Jeg er som sagt alvorlig somatisk syk, og hodet fungerer ikke helt, og psyken er ikke helt god den heller. Så setter pris på tanker her 💚

På forhånd takk for innspill! 

 

Anonymkode: 82b00...51b

[lillevill]

Du har jo lite selv, hvorfor skal du leke bank? Det er andre med sterkere ressurser rundt henne. Og hun har samboer??? Du er alene? Hva holder du på med egentlig? 

[smurfebuss]

Det er helt riktig ikke din sak. Det du bør gjøre for egen del er å sette foten skikkelig godt ned. Si neste gang hun spør at du dessverre ikke kan låne henne penger mer da prisstigningen gjør at du ikke har noe til overs. 

[AnonymBruker]

Send henne melding om at du trenger å låne 500 kr. Og så 1000 kr. Og så 2000 kr. 

Anonymkode: bec3f...e6b

[AnonymBruker]

Takk dere! Jeg har konsekvent sagt nei hele tiden nå, og sagt jeg ikke kan drive å låne ut. Jeg har som jeg skrev trodd at det å si nei måned på måned over tid ville føre til at hun ikke ville spørre mer, men nei, hun spør da om det dobbelte. 
 

Helt enig i at jeg ikke skal være hennes bank! Det har jeg kjent på, og sier konsekvent nei.
 

Det er ikke meg som sagt å gå inn i folk privatliv, så det føles mest riktig for meg å ikke blande meg, og ser en her sier det ikke er min plass, og da dropper jeg det. 
 

Takk igjen! 

 

Anonymkode: 82b00...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Send henne melding om at du trenger å låne 500 kr. Og så 1000 kr. Og så 2000 kr. 

Anonymkode: bec3f...e6b

Har vurdert det, men føler det er litt umoden oppførsel fra noen på min alder, men tanken har streifet meg 🙄🤣🙈 

Anonymkode: 82b00...51b

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at hun driver med stoff..

Anonymkode: f7eb7...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ville tenkt at hun driver med stoff..

Anonymkode: f7eb7...579

Det tror jeg ikke hun gjør, men jeg kan selvsagt ikke vite. Hun er under så tett oppfølging av helsevesenet at det tror jeg de ville snappet opp. Jeg har sett hun har vært hos frisøren, og hun er også glad i å shoppe, og ikke glad i å lage mat. Jeg tipper forbruket er for høyt. Pengene går ut like fort som de kommer inn. Er ofte mat og medisiner hun vil låne til. Jeg kan selvsagt ikke vite, men tror ikke det er noe sånt her. 

Anonymkode: 82b00...51b

[Gjest Hoia]

Det er vanlig å spørre foreldre om sånt under krise da, ikke andre. Jeg har utelukkende spurt foreldre i sånne situasjoner hvor jeg trenger ekstra, eller bedt om supplering via NAV. Kan det være hun er litt mindreårig i hodet, ikke klarer å se seg selv fra utsiden? At hun tror alle andre har det bedre, og har mer enn henne? Du kan jo bare si det som det er, at du ikke har mer enn henne, og at det er rart at hun spør deg så mye, men at du likevel setter pris på henne.

 

[Gjest Hoia]

Noen har en veldig stor barriere for å be om ekstra ytelser fra NAV, har ikke lært at noen ganger så må en be om ekstra assistanse, typisk bostøtte, lån fra Husbanken etc, ser på det som nederlag, men noen ganger er det jo nødvendig. Noen bor også med gutter og menn for å bo billig, uten at de er skikkelig forelsket, en slags gråsone mellom forsørgeransvar og det å "selge" seg selv. Det er ikke sikkert det er samme tilfellet her, men det jo litt samme mønster.

[Thyra]

Hoia skrev (2 minutter siden):

Det er vanlig å spørre foreldre om sånt under krise da, ikke andre. Jeg har utelukkende spurt foreldre i sånne situasjoner hvor jeg trenger ekstra, eller bedt om supplering via NAV. Kan det være hun er litt mindreårig i hodet, ikke klarer å se seg selv fra utsiden? At hun tror alle andre har det bedre, og har mer enn henne? Du kan jo bare si det som det er, at du ikke har mer enn henne, og at det er rart at hun spør deg så mye, men at du likevel setter pris på henne.

 

Er jo ikke sikkert hun har mulighet til å spørre foreldre. Og det er slett ikke sikkert samboeren hjelper henne. Han kan være sånn som enkelte her inne som insisterer på å dele alle utgifter 50-50 selv om den ene tjener fem ganger så mye, og den ene sitter igjen med flerfoldige titusener til eget bruk i måneden mens den andre ikke har noe. Den ene drar på ferie med venner siden samboer ikke har råd til ferie, osv... Kanskje har samboer et veldig høyt forbruk, så hun ender opp med å dekke opp hans utgifter. Umulig å vite.

Kanskje har hun bare veldig høyt forbruk og er elendig på å disponere penger, kanskje sliter hun veldig økonomisk. Selv om ts og venninnen begge har det samme utbetalt og ts er enslig, er det ikke gitt at venninnen har det like bra eller bedre økonomisk enn ts. Mye som spiller inn.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Det er vanlig å spørre foreldre om sånt under krise da, ikke andre. Jeg har utelukkende spurt foreldre i sånne situasjoner hvor jeg trenger ekstra, eller bedt om supplering via NAV. Kan det være hun er litt mindreårig i hodet, ikke klarer å se seg selv fra utsiden? At hun tror alle andre har det bedre, og har mer enn henne? Du kan jo bare si det som det er, at du ikke har mer enn henne, og at det er rart at hun spør deg så mye, men at du likevel setter pris på henne.

 

Tusen takk! Ikke sikkert hun skjønner hvordan dette her virker på andre. Hun sier alltid det er flaut/vanskelig/vondt å spørre, men hun spør jo måned for måned, så ja er noe der.. Normalt hadde en vel spurt de nærmere, så jeg tenker de må ha satt grenser eller noe når hun går til andre. Mulig hun også har lånt av dem, og brukt det og opp. Jeg hadde som samboer sørget for at min partner fikk mat om de gikk tom for penger, og hjulpet med medisiner også om det var krise, tross separat økonomi, men jeg hadde nok satt grenser på hva. Mulig hun ikke er fornøyd med de grensene, eller at den «banken» er stengt?? Kun spekulasjoner fra min side, og ting jeg ikke har noe med. 
 

Jeg ønsker egentlig ikke å si noe om min økonomi til henne, for det har hun ikke noe med. Vi har samme grad ufør, eller hun har jo uten «enslig tillegget», men hun vet jo at jeg ikke har 1 million i inntekt og alt er jo blitt dyrere. 
 

Jeg ser den andre kommentaren fra deg, og jeg tror hun er i et skikkelig forhold, men jeg kan selvsagt ikke vite 100%. 
 

Når de er to som skal dele på boutgifter så tror jeg det skal en del til å få bostøtte her vi bor. Supplerende sosial krever vel å se på kontoutskrifter også. Hun kan selvsagt søke nødhjelp, det er jo mulig. Dette er ikke mitt fagområde. 
 

Takk for innspill! 
 

 

Anonymkode: 82b00...51b

[Gjest Hoia]

Thyra skrev (1 minutt siden):

Er jo ikke sikkert hun har mulighet til å spørre foreldre. Og det er slett ikke sikkert samboeren hjelper henne. Han kan være sånn som enkelte her inne som insisterer på å dele alle utgifter 50-50 selv om den ene tjener fem ganger så mye, og den ene sitter igjen med flerfoldige titusener til eget bruk i måneden mens den andre ikke har noe. Den ene drar på ferie med venner siden samboer ikke har råd til ferie, osv... Kanskje har samboer et veldig høyt forbruk, så hun ender opp med å dekke opp hans utgifter. Umulig å vite.

Kanskje har hun bare veldig høyt forbruk og er elendig på å disponere penger, kanskje sliter hun veldig økonomisk. Selv om ts og venninnen begge har det samme utbetalt og ts er enslig, er det ikke gitt at venninnen har det like bra eller bedre økonomisk enn ts. Mye som spiller inn.

Uansett er det jo en stor barriere å spørre foreldre også, når en er voksen, det er jo noe en vil unngå. Jeg ville tipset om NAV faktisk, slik at hun kan få en gjennomgang av hjelpetiltak når hun er i krise.

[Gjest Hoia]

De dømmer aldri med tanke på forbruk, de må bare se at kontoen er tom. Folk flest spekulerer ikke i sosialstøtte, så de gir ut etter SIFO-satsene. Det er ofte folk med sammensatte problemer, men det kan være noen som er presset inn i en kunstig situasjon også, typisk, en ung jente som ikke har fått informasjon hun trenger, oppfølging på kurs.

[AnonymBruker]

Thyra skrev (4 minutter siden):

Er jo ikke sikkert hun har mulighet til å spørre foreldre. Og det er slett ikke sikkert samboeren hjelper henne. Han kan være sånn som enkelte her inne som insisterer på å dele alle utgifter 50-50 selv om den ene tjener fem ganger så mye, og den ene sitter igjen med flerfoldige titusener til eget bruk i måneden mens den andre ikke har noe. Den ene drar på ferie med venner siden samboer ikke har råd til ferie, osv... Kanskje har samboer et veldig høyt forbruk, så hun ender opp med å dekke opp hans utgifter. Umulig å vite.

Kanskje har hun bare veldig høyt forbruk og er elendig på å disponere penger, kanskje sliter hun veldig økonomisk. Selv om ts og venninnen begge har det samme utbetalt og ts er enslig, er det ikke gitt at venninnen har det like bra eller bedre økonomisk enn ts. Mye som spiller inn.

TS her. Forundrer meg ikke om jeg klarer meg bedre økonomisk enn en del andre som er to om det. Jeg bor blant annet rimelig og er gjeldsfri. Hun her leier hun også da, og hun har ikke lappen selv. Det er ikke gitt at å være to om det betyr at en har bedre råd enn å være en om det. Hun skryter mye av forholdet til både familien og samboeren, men igjen jeg vet jo ikke hva som er reelt, og har ikke noe med hvordan hverken den ene eller den andre har det økonomisk og om hun kan spørre dem eller ei.
 

Jeg tror det jeg markerte her er det som gjelder her. Jeg tror som jeg har nevnt at mulig familien setter grenser, og da må hun gå annet sted. Vanskelig for meg å vite, og det er spekulasjoner og ting jeg egentlig ikke har noe med. Jeg får likevel veldig vondt av henne 💚

Anonymkode: 82b00...51b

[AnonymBruker]

Hoia skrev (2 minutter siden):

De dømmer aldri med tanke på forbruk, de må bare se at kontoen er tom. Folk flest spekulerer ikke i sosialstøtte, så de gir ut etter SIFO-satsene. Det er ofte folk med sammensatte problemer, men det kan være noen som er presset inn i en kunstig situasjon også, typisk, en ung jente som ikke har fått informasjon hun trenger, oppfølging på kurs.

Jeg tenker jo hun hadde trengt økonomisk rådgivning. Helt klart. Om det er mitt anliggende å komme med innspill på det er jeg likevel usikker på. Det er nok en barriere for mange å kontakte nav, samme med å få sosialhjelp. Men så finnes jo de mulighetene og gjerne det er bedre enn at hun spør så mange andre?? Ikke lett dette her. Hadde det vært en av mine søsken så hadde jeg nok sagt noe mer her, men en mer perifer venninne kjenner jeg på litt mer sperrer for.  

Anonymkode: 82b00...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det tror jeg ikke hun gjør, men jeg kan selvsagt ikke vite. Hun er under så tett oppfølging av helsevesenet at det tror jeg de ville snappet opp. Jeg har sett hun har vært hos frisøren, og hun er også glad i å shoppe, og ikke glad i å lage mat. Jeg tipper forbruket er for høyt. Pengene går ut like fort som de kommer inn. Er ofte mat og medisiner hun vil låne til. Jeg kan selvsagt ikke vite, men tror ikke det er noe sånt her. 

Anonymkode: 82b00...51b

Da tenker jeg hun lever over evne, og klarer ikke tilpasse seg inntekten sin. Ta og si at heretter låner du ikke bort penger, da du har akuratt så du klarer deg selv eller noe sånt. Eller si at du er alene hun bør fordele utgiftene med sin samboer. Hun må lære seg og styre pengene selv. Jeg har hatt folk som stadig ga meg dårlig samvittighet  for og ikke låne dem penger, sa dem alltid delte det siste dem hadde osv. men jeg orker ikke at vennskapet med meg skal bestå av pengemas. Er selv ufør så har jo ikke masse i overflod selv. 

Anonymkode: 4a58e...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da tenker jeg hun lever over evne, og klarer ikke tilpasse seg inntekten sin. Ta og si at heretter låner du ikke bort penger, da du har akuratt så du klarer deg selv eller noe sånt. Eller si at du er alene hun bør fordele utgiftene med sin samboer. Hun må lære seg og styre pengene selv. Jeg har hatt folk som stadig ga meg dårlig samvittighet  for og ikke låne dem penger, sa dem alltid delte det siste dem hadde osv. men jeg orker ikke at vennskapet med meg skal bestå av pengemas. Er selv ufør så har jo ikke masse i overflod selv. 

Anonymkode: 4a58e...047

Ene vennina trengte engang 500 kr til bind og dopapir, sa hun kunne komme og få det hos meg, har alltid et ekstra lager. Men det ville hun ikke, så sa jeg har uansett ikke 500 og låne deg. Så rart det var så viktig med dem 500 fordi du var helt tom for bind og dopapir. Hørtes mere ut som en unnskyldning for og låne dem 500 en helt tom for varene

Anonymkode: 4a58e...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da tenker jeg hun lever over evne, og klarer ikke tilpasse seg inntekten sin. Ta og si at heretter låner du ikke bort penger, da du har akuratt så du klarer deg selv eller noe sånt. Eller si at du er alene hun bør fordele utgiftene med sin samboer. Hun må lære seg og styre pengene selv. Jeg har hatt folk som stadig ga meg dårlig samvittighet  for og ikke låne dem penger, sa dem alltid delte det siste dem hadde osv. men jeg orker ikke at vennskapet med meg skal bestå av pengemas. Er selv ufør så har jo ikke masse i overflod selv. 

Anonymkode: 4a58e...047

Tusen takk! Jeg har som jeg skrev sagt nei måned for måned nå. Jeg kjenner det i magen hver gang hun liker noe på SoMe, og hver gang hun melder. Det ødelegger vennskapet. Jeg har sagt jeg ikke kan drive å låne ut penger. Enkelt og greit. Likevel kommer det hver måned. De to gangene jeg har lånt ut har jeg også vært klar på at det «akkurat den måneden går det», sånn at hun forstår at jeg også har mitt. Det tar på når du får «det er helt krise», «har ingen andre å spørre», og masse i den gaten. Jeg har sagt nei likevel. Det er ikke rett at jeg skal spise havresuppe fordi hun ikke har planlagt bedre, sånn satt på spissen. 

Jeg tror forbruket er for høyt, og hun trenger å lære seg økonomisk styring. Når hun spør hver måned så er det heller ikke «helt krise» lengre, da må en lære seg å tilpasse forbruket til det en har utbetalt. 

Anonymkode: 82b00...51b

[AnonymBruker]

Bare fortsett å si nei.  Si rett ut at du ikke har penger.

Anonymkode: f24d5...8b1