Gå fra mannen eller ikke?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i mange år. Har tre barn på 5,7 og 10 år.

han er verdens snilleste og gjør en god pappajobb! 

problemet mitt er at jeg har i løpet av de siste 3 årene mistet alt av sexuell tiltrekning til han. Vi driver familien AS på en strålende måte sammen, er gode venner og det er det! Vi har ikke noe spesielle interesser sammen.

jeg kunne tenke meg ett barn til, men ikke med han, han vill ikke heller. 

jeg får innimellom panikk og tenker på at det er bare dette livet vi har. Skal jeg aldri kjenne på slike følelser igjen? Jeg er midt i 30 årene.  

Jeg tror heller ikke jeg får vært den mammaen jeg ønsker sammen med ungene nå. Jeg er ofte fjern og bruker mye energi på holde meg unna situasjoner hvor han krever nærhet av meg. 
 

Synes det er veldig drastisk å gå, pga barna. Men vet ikke om dette kan rette seg til noe kjærlighetsforhold igjen. Finnes det lykkelige historier der ute? 

 

Anonymkode: 53d2b...e24

[AnonymBruker]

Hva er det som ikke tender deg da? Må jo være noe denne mannen gjør (eller ikke gjør) som gjør at du får litt av smak. 

Så lenge alt annet fungerer å dere har barn hadde jeg prøvd terapi eller noe for å få det til og fungere 🙂 

Anonymkode: 82d8b...1ac

[AnonymBruker]

Hva med å forsøke å skaffe hjelp av f.eks. sexolog/parterapaut? På et tidspunkt var du jo tiltrukket av han, og det burde være mulig å finne tilbake til det. Sex og fysisk tiltrekning er selvfølgelig svært viktig i et forhold. Det er dumt å leve i et forhold hvor dette mangler, men man burde jo forsøke å reparere dette før man bryter opp en hel familie hvor ting ellers fungerer.

Anonymkode: d5316...17f

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi har vært sammen i mange år. Har tre barn på 5,7 og 10 år.

han er verdens snilleste og gjør en god pappajobb! 

problemet mitt er at jeg har i løpet av de siste 3 årene mistet alt av sexuell tiltrekning til han. Vi driver familien AS på en strålende måte sammen, er gode venner og det er det! Vi har ikke noe spesielle interesser sammen.

jeg kunne tenke meg ett barn til, men ikke med han, han vill ikke heller. 

jeg får innimellom panikk og tenker på at det er bare dette livet vi har. Skal jeg aldri kjenne på slike følelser igjen? Jeg er midt i 30 årene.  

Jeg tror heller ikke jeg får vært den mammaen jeg ønsker sammen med ungene nå. Jeg er ofte fjern og bruker mye energi på holde meg unna situasjoner hvor han krever nærhet av meg. 
 

Synes det er veldig drastisk å gå, pga barna. Men vet ikke om dette kan rette seg til noe kjærlighetsforhold igjen. Finnes det lykkelige historier der ute? 

 

Anonymkode: 53d2b...e24

Du kan prøve parterapi og alt du bare kommer på og det eneste du oppnår er at tida går....i realiteten kan du drifte a/s familien og dø ulykkelig om 50 år eller gjøre det du vet du må

[AnonymBruker]

Hei. Du beskriver det jeg tenker er veldig likt for mange. I allefall er din historie lik min. Jeg var i 30 årene, 2 barn, nybygd hus og befant meg i samme situasjon. Hadde ikke lyst på mannen min. 

Og jeg tenkte, skal jeg ha det sånn her resten av livet mitt? Hadde tenkt på det lenge, å gå fra han. Og jeg gjorde det til slutt. Men hadde jeg tenkt meg bedre om hadde det vært bedre om vi jobbet med forholdet heller. 

Jeg vil anbefale deg å vurdere parterapi. Selv om du mentalt kanskje allerede er gått fra han.

Det er ikke enkelt å bli alenemor. Det er beintøft. Er du i forhold må det jobbes og er du singel må det jobbes. Er bare ulike "problemer".

Såklart kan du som singel ha sex med ulike menn. Men for meg ble det utrolig tøft å være alene med barna. 

Jeg ber deg om å tenke nøye på å bli der du er. Det er normalt med opp og nedturer innen kjærligheten. 

Mvh dame 54 år. 

(Gikk fra mannen min da jeg var 36 år og har ikke siden hatt samboer. Men har hatt flere kjæresteforhold)

 

Anonymkode: 40849...b50

[AnonymBruker]

Du har to valg:

1 gå fra han nå

2 gå fra han senere

Slik som du skriver kommer du til å gå fra han uansett. 
 

PS: ikke lag et nytt barn med en ny mann. Prioriter de barna du har. 

Anonymkode: e144d...c9f

[Gjest WhisperingWind]

Ville først og fremst prøvd par terapi. 
 

Med mindre du er helt ferdig emosjonelt og ikke har noe imot at han finner seg en ny dame?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vi har vært sammen i mange år. Har tre barn på 5,7 og 10 år.

han er verdens snilleste og gjør en god pappajobb! 

problemet mitt er at jeg har i løpet av de siste 3 årene mistet alt av sexuell tiltrekning til han. Vi driver familien AS på en strålende måte sammen, er gode venner og det er det! Vi har ikke noe spesielle interesser sammen.

jeg kunne tenke meg ett barn til, men ikke med han, han vill ikke heller. 

jeg får innimellom panikk og tenker på at det er bare dette livet vi har. Skal jeg aldri kjenne på slike følelser igjen? Jeg er midt i 30 årene.  

Jeg tror heller ikke jeg får vært den mammaen jeg ønsker sammen med ungene nå. Jeg er ofte fjern og bruker mye energi på holde meg unna situasjoner hvor han krever nærhet av meg. 
 

Synes det er veldig drastisk å gå, pga barna. Men vet ikke om dette kan rette seg til noe kjærlighetsforhold igjen. Finnes det lykkelige historier der ute? 

 

Anonymkode: 53d2b...e24

Har du hormonspiral? Ta den ut, prøv 3 mnd med annen prevensjon før du går fra mannen din. Hormonspiral kan gjøre en helt aseksuell! Når forholdet ellers er bra, det det verdt å sjekke at ikke prevensjonen spiller deg et puss. 

Anonymkode: f36a1...88a

[Snublefot62]

Dere kan og vurdere å åpne opp forholdet? Det krever innsats det og men fungerer for noen.

[AnonymBruker]

er mannen fornøyd? 

Har dere sex? 

Anonymkode: b68ff...a94

[AnonymBruker]

Du ønsker deg et fjerde barn, men ikke med mannen? Du ønsker deg med andre ord 50/50 med dine nåværende barn og et nytt med en ny? Er du helt rusk? Hva du skal gjøre ang mannen må du komme fram til selv, men ikke vær så dum at du lager et fjerde barn når du allerede har tre i et trist forhold! Det er bare FOR dumt!!

Anonymkode: 2f681...2e4

[ESFP]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Skal jeg aldri kjenne på slike følelser igjen?

Dette er en skummel tanke. For om du bryter for å få kjenne på disse følelsene igjen, vil du mest sannsynlig ende opp med å ta mange dårlige valg i datingprosessen du skal inn i.  Disse følelsene du søker vil gå over i alle forhold du starter. Disse følelsene har ingenting med kjærlighet å gjøre. Kjærlighet er nærhet, sårbarhet, aksept og respekt. Men du må tørre å åpne opp for det.

 

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er ofte fjern og bruker mye energi på holde meg unna situasjoner hvor han krever nærhet av meg. 

Du unnviker istedenfor å være åpen og ærlig med ham. Har du en tendens til å unnvike når ting er vanskelig, vil du fortsette å gjøre dette i dine neste forhold. Det skaper avstand i et forhold og ikke nærhet. Du vil havne i samme situasjon i neste forhold (nissen flytter med på lasset). 

Om du blir eller går fra din mann, så må du gjennom en prosess med deg selv. Det enkleste er å forsøke denne prosessen der du er nå før du tar et drastisk valg. Alternativet er å forsøke mann etter mann og til slutt innse på den harde måten at livet og kjærlighet er mer enn jakten på følelsene. 

[AnonymBruker]

Det blir ofte ikke bli bedre. Og for barna deres er det enklere med en seperasjon jo yngre de er.bFor det eldste barnet ditt ville jeg ha tatt en avgjørelse snarlig. 

Man, har faktisk et liv!.. 

Og man skal ta vare på det. 

Jeg ble også en bedre mamma etter å ha skilt meg, mere tilstedeværende mentalt. Det er veldig deilig. Det er nå 1,5år siden jeg flyttet og nå er jeg så forelsket som jeg aldri har vært før. og framtiden ser veldig lys ut. Vi tar det veldig rolig, så ingen av oss "mister oss selv" helt. Vi har jo flere å tenke på.

Jeg har vært litt rundt på tråder her og oppfordret folk til å gå fra familen As. Det er så trist opplegg. Mannen din er en god far,han klarer barna deres 50/50. 

Mange flere burde dra fra partner i et familie foretak...

Mine tanker ihvertfall ❤️

Anonymkode: 7608c...db0

[Cirkelin]

Kan det være at tanken på ett barn til lager hindringer for deg? Han vil ikke ha flere og da vil ikke du ha han? 

Når du unngår situasjoner som kan føre til nærhet spenner du jo litt ben på dine egne følelser. Du slukker alle gnister som kan føre til at lysten på mannen blusser opp hos deg. Å holde pasjonen levende krever aktiv jobbing. Lyst er ikke en følelse som automagisk holder seg oppe gjennom A4 liv og tre barn. Gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerder. Det er grønnest der du vanner. 

Du sier at du ikke er den beste versjonen av mamma for barna dine nå, men tror du de vil like versjonen om tre år bedre? Delt hjem. Se mamma annenhver uke. Ny mann og ny baby. 

Bestill parterapi. Mens du venter på time kan du ta en uke ferie uten mann og barn for å kjenne litt på hvem og hva du savner. Kanskje du egentlig trenger å finne igjen deg selv. 

 

[AnonymBruker]

Har hatt det som TS. Tror det er normalt at når man får barn så blir fokuset fort flyttet vekk fra paret og over på ungene. Man føler seg annenrangs og tatt for gitt. Vi gikk fra hverandre en kort periode, men klarte å finne sammen igjen.

Nå har vi vært sammen 25 år og syntes det har vært en styrke for forholdet det vi har vært gjennom. Vi valgte også parterapi. Jeg tror oppriktig at du aldri kommer  til å møte en som har samme emosjonelle tilknytning til barna som barnefaren. Nå har jeg et sett svigerforeldre og familien er inntakt. Angrer IKKE på at vi kjempet for ekteskapet selv om det var dødt og over.

Det letteste er å gå, men jeg tror du kan gjøre deg en bjørnetjeneste.

Nå flytter ungene ut og vi gar over i en ny fase hvor vi får paret tilbake.

Tror du kan få en kortvarig lykke av å gå, men vinner lykken langsiktig på å bli. Det mar mange fordeler. Eg tenker også når vi kanskje blir besteforeldre.

 

 

Anonymkode: 22f4c...483

[AnonymBruker]

ESFP skrev (51 minutter siden):

Dette er en skummel tanke. For om du bryter for å få kjenne på disse følelsene igjen, vil du mest sannsynlig ende opp med å ta mange dårlige valg i datingprosessen du skal inn i.  Disse følelsene du søker vil gå over i alle forhold du starter. Disse følelsene har ingenting med kjærlighet å gjøre. Kjærlighet er nærhet, sårbarhet, aksept og respekt. Men du må tørre å åpne opp for det.

 

Du unnviker istedenfor å være åpen og ærlig med ham. Har du en tendens til å unnvike når ting er vanskelig, vil du fortsette å gjøre dette i dine neste forhold. Det skaper avstand i et forhold og ikke nærhet. Du vil havne i samme situasjon i neste forhold (nissen flytter med på lasset). 

Om du blir eller går fra din mann, så må du gjennom en prosess med deg selv. Det enkleste er å forsøke denne prosessen der du er nå før du tar et drastisk valg. Alternativet er å forsøke mann etter mann og til slutt innse på den harde måten at livet og kjærlighet er mer enn jakten på følelsene. 

"Jakt og jakt" la oss si at man har 3 forhold i livet som varer rundt 10-15år. 

Skal det liksom være krise ?

Jeg tar gjerne 3 gode forhold kontra det å bli spist å drept innvendig i 30år/40år. Helt til jeg sikkert fordufter helt og aner ikke hvem jeg er engang for jeg har gått så mye imot meg selv og den jeg er. 

Nooooope! 

 

Anonymkode: 7608c...db0

[AnonymBruker]

Det blir ikke bedre. Parterapi/sexolog er ikke noe å bruke tid på. Å bli alenemor er ikke vanskelig, VISS samarbeidet og samværet er ok. Du kommer til å blomstre når du ser hvordan det er å bo alene. Jeg fikk en skikkelig opptur i livet mitt. Jeg flyttet ut med tre små barn. Økonomien ordner seg. Du blir fri, du slipper forventninger som ikke innfris, du  slipper skuffelser, du slipper nærhet med en du ikke liker å ha nærhet med. Du får bedre kvalitetstid med barna, du blir en bedre mor. Du får et mer avslappet liv. Alt dette på sikt så klart.

Anonymkode: 0912b...839

[AnonymBruker]

Bruker du prevensjon? Jeg hadde spiral i 3 år og følte mye av det samme. Etter den ble tatt ut så var situasjonen noe helt annet etter 7 mnd. Har hørt flere si det samme. Dvs at med prevensjon så mistet de all sexlyst, lyst på mannen osv. 

Anonymkode: bc21d...d70

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært sammen i mange år. Har tre barn på 5,7 og 10 år.

han er verdens snilleste og gjør en god pappajobb! 

problemet mitt er at jeg har i løpet av de siste 3 årene mistet alt av sexuell tiltrekning til han. Vi driver familien AS på en strålende måte sammen, er gode venner og det er det! Vi har ikke noe spesielle interesser sammen.

jeg kunne tenke meg ett barn til, men ikke med han, han vill ikke heller. 

jeg får innimellom panikk og tenker på at det er bare dette livet vi har. Skal jeg aldri kjenne på slike følelser igjen? Jeg er midt i 30 årene.  

Jeg tror heller ikke jeg får vært den mammaen jeg ønsker sammen med ungene nå. Jeg er ofte fjern og bruker mye energi på holde meg unna situasjoner hvor han krever nærhet av meg. 
 

Synes det er veldig drastisk å gå, pga barna. Men vet ikke om dette kan rette seg til noe kjærlighetsforhold igjen. Finnes det lykkelige historier der ute? 

 

Anonymkode: 53d2b...e24

Du, han... dere bør gjøre noe. 

Dere er gode venner og har en velfungerende familie sammen. Er ikke det en super utgangspunkt til å kunne bli kjæreste?

Merk at jeg ikke skriver igjen, men bli. 

Men det skjer ikke av seg selv. Nå er dere på vei til et brudd som i verste fall kan gjøre at dere blir alt annet enn gode venner. Som hvis du for eksempel faller for han hyggelige og kjekke "Stian" på jobben. 

[ESFP]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

"Jakt og jakt" la oss si at man har 3 forhold i livet som varer rundt 10-15år. 

Skal det liksom være krise ?

Jeg tar gjerne 3 gode forhold kontra det å bli spist å drept innvendig i 30år/40år. Helt til jeg sikkert fordufter helt og aner ikke hvem jeg er engang for jeg har gått så mye imot meg selv og den jeg er. 

Nooooope! 

 

Anonymkode: 7608c...db0

Ingen krise å være i flere forhold, ingen krise å skille seg. Å bli spist levende innvendig blir man fordi man selv ikke er sårbar og åpen. Er man av unnvikende type, er det lett for å gå i samme "felle" i alle forhold.