Når skjønte du at «din» demente måtte på sykehjem?

[AnonymBruker]

Når skjønte du det? Og er det greit på sykehjemmene? Har litt noya får sykehjem etter å lest så mye rart i avisene de siste årene.. samtidig har jeg familie som har jobbet i sykehjem i mange år og der har det vært veldig greit. Er snakk om midlertidlig i første omgang da den som pleide å ta seg av den demente er på sykehus og den demente var mye sykere en vi som passer trodde. 

Anonymkode: ab063...a91

[AnonymBruker]

Et sykehjem er endestoppet. Ikke forvent noe rehabilitering. Forvent mat, drikke, en seng å sove i, helt basic stell. Lite personal som er presset på tid. Har mye erfaring fra dette.

Anonymkode: 2d0c5...dad

[AnonymBruker]

Vår bodde i omsorgsbolig. Personen hadde det likt som hjemme, en leilighet med alle sine ting i, men syke- og hjelpepleiere rett utenfor døra. Fellesområde hvor hen kunne velge å spise måltider sammen med andre - eller ikke. Det var litt aktiviteter, som for eksempel bingo, gamle filmer på storskjerm, sang, små gåturer rundt på området. Men når man har fått demens kan forskjellige aktiviteter være slitsomt, det beste er faste rutiner og trygghet, altså at hver dag er ganske lik den forrige. Det var kanskje slitsomt nok bare å få besøk av oss pårørende.

Vi var glade for at personen hadde gode mennesker rundt seg hele døgnet. Noen som kunne trøste, enten det var generell uro på dagtid eller om natten når hen hadde mareritt og ikke visste hva som var virkelighet. Eller at behovet for trøst rett og slett forsvant fordi personen ikke hadde uro lenger og følte seg trygg. At det var stille alarm på utgangsdøren slik at hen ikke gikk seg bort. Det var fint å oppleve at hygienen forbedret seg og at vekten gikk opp, slippe å bekymre seg for at personen glemte å spise og drikke.

Vi hadde også god erfaring med midlertidig plassering. Det var et hyggelig sted og personen hadde det godt og trygt der. I tillegg fikk vi gjort en demensutredning under oppholdet som hjalp til å fremskynde søknaden om permanent plass.

Alle er kanskje ikke like heldige som i min kommune, men vi har vært veldig fornøyde.

Anonymkode: b40cb...e95

[AnonymBruker]

Den korte forklaringen: Da jeg ikke lenger klarte sørge for et trygt botilbud hjemme.

Anonymkode: 9ca9e...e04

[Kniv & gaffel]

Min mamma kom på sykehjem da hun var 91 år og hadde langt fremskreden demens. De siste årene byttet broren min og jeg på å være hos henne, og sørget for at det alltid var noen hos henne på natta. Jeg som er ufør og hjemme på dagtid, var også innom henne flere ganger om dagen. Sammen bidro vi til at hun bodde hjemme så lenge hun kunne. 

Tilslutt gikk det bare ikke lenger på tross av vi nærmeste og hjemmesykepleien passet på så godt vi kunne. Jeg var også helt utslitt og holdt på å knekke sammen. 

Hun kom på sykehjem når hun: 

* Gikk ut tynnkledt midt på vinteren og ikke fant inn igjen. 

* Mistet alle begreper om tid og snudde på døgnet. 

* Ikke kjente igjen nærmeste familie 

* Ikke klarte personlig hygiene og bæsja på kjøkkengulvet 

* Hadde dårlig balanse som gjorde at hun stadig falt og slo seg. 

* Glemte å spise og drikke, ikke klarte å ordne seg mat og ble undervektig og dehydrert. 

Mamma ble på sykehjemmet i litt over to år før hun døde nå i sommer. Hun hadde det så bra som hun kunne få det ut i fra sin tilstand. Både sykehjemmet og personalet var alle tiders. Den første tida på sykehjemmet ble hun bedre enn hun hadde vært da hun bodde hjemme. Nå fikk hun nok mat og hadde folk rundt seg hele tida. Hun gikk opp i vekt så jeg måtte kjøpe flere nye klær , men i hennes tilfelle var det bare positivt. Det var vondt å miste mamma bit for bit inn i demenståka, men hun ble heldigvis tatt godt vare på.