Er det galt å date fordi man er ensom?

[AnonymBruker]

Mann 50. Har begynt å date nå etter å ha vært frivillig singel en stund. Men merker at man ofte hører at man ikke skal date for å flykte fra ensomheten. Man skal være selvstendig, selvberget, uavhengig, sterk og egentlig ikke trenge noen i livet sitt. DA er man klar for dating.. 

Jeg synes det er merkelig. Bare folk om egentlig ikke trenger noen, er det som kan date. 

Jeg må være ærlig å si at jeg savner å ha noen i livet. Er det helt "feil" i dagens dating-verden? 

Så hva er rett her? Vil damene helst ha en superselvestendig mann som egentlig ikke trenger deg? Eller vil dere ha en mann som faktisk vil dele tilværelsen med noen? 

 

Anonymkode: 4fc87...261

[AnonymBruker]

Jeg tenker jeg ikke trenger en superselvstendig mann, men jeg trenger ikke en mann i den grad at jeg f.eks er villig til å ofre egne verdier eller interesser for ham.

Ja takk til mann, men han må like det samme som meg, evt være villig til å bli m meg på ting jeg liker selv om han ikke er så interessert i det.

For meg kommer lykke og glede og interesser alltid foran mann.

 

Anonymkode: 37e8f...cc2

[Fighter83]

Mange som dater da de ikke takler å være alene. Helt vanlig faktisk. 

Mange gjør det istedenfor for å henge med venner men oftest mest fordi de håper på å møte noen der det blir noe mer enn bare vennskap. 

[AnonymBruker]

Joda. Men hvis man sier man dater for å finne en man kan gjøre ting sammen med og engasjere seg i hverandre, så man høre at "Du må ikke date bare for å slippe å være ensom. Da må du heller jobbe med deg seg og bli mer selvstendig" osv osv. 

Men jeg skjønner ikke dette. For min del lever jeg et aktivt og travelt liv. Treffer folk hele tiden. Men går an å kjenne at man mangler noen for det. Kall det gjerne ensomhet. 

Greit nok. Det er alltid bra å jobbe med seg selv og bli mer selvstendig osv. Men av hensyn til egen livskvalitet - ikke for å viske vekk behovet for å ha noen i livet sitt. Det virker litt kunstig, synes jeg. Skjønner ikke helt dette. Virker som om folk er helt hekta på sånn selvutviklingsopplegg "bli ditt super-jeg" eller hva det er.. 

 

Anonymkode: 4fc87...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

For meg kommer lykke og glede og interesser alltid foran mann.

Anonymkode: 37e8f...cc2

Interessant det du sier. Fordi det minner meg om det å gjøre kompromisser. Av og til så må man jo tenke på partneren først 

Anonymkode: 45041...c61

[Gjest Osenua]

Det er helt i orden. Ikke galt i det hele tatt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Mann 50. Har begynt å date nå etter å ha vært frivillig singel en stund. Men merker at man ofte hører at man ikke skal date for å flykte fra ensomheten. Man skal være selvstendig, selvberget, uavhengig, sterk og egentlig ikke trenge noen i livet sitt. DA er man klar for dating.. 

Jeg synes det er merkelig. Bare folk om egentlig ikke trenger noen, er det som kan date. 

Jeg må være ærlig å si at jeg savner å ha noen i livet. Er det helt "feil" i dagens dating-verden? 

Så hva er rett her? Vil damene helst ha en superselvestendig mann som egentlig ikke trenger deg? Eller vil dere ha en mann som faktisk vil dele tilværelsen med noen? 

 

Anonymkode: 4fc87...261

Har tenkt på det samme. De som er så sterke og usårlige, hvordan knytter de seg til hverandre. 

Anonymkode: 2532d...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Interessant det du sier. Fordi det minner meg om det å gjøre kompromisser. Av og til så må man jo tenke på partneren først 

Anonymkode: 45041...c61

Det er jeg enig i, og da kommer kanskje det med å ha flaks med hvem man treffer inn? Jeg kjenner for min del at jeg aldri vil kjede meg i tosomhet mer, da er der bedre å more meg i ensomhet. Det aller beste er morsom tosomhet, men da må man ha hellet med seg og treffe noe i nærheten av en tvillingsjel.

Anonymkode: 37e8f...cc2

[AnonymBruker]

Om du er ensom er det noe annet enn en kjæreste som mangler.

Anonymkode: 86ba8...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Interessant det du sier. Fordi det minner meg om det å gjøre kompromisser. Av og til så må man jo tenke på partneren først 

Anonymkode: 45041...c61

Den som er uten kjæreste, barn, søsken, venner, kolleger og hund kan leve et kompromissløst liv. I en hytte uti skogen.

Personlig så kompromisser jeg kontinuerlig. Jeg vil spille brettspill. Sambo og sønn vil se på forræder. Jeg gir meg.

Å tro at man skal finne en magisk person som 40-50-åring som er interessert i nøyaktig det samme som deg, som aldri sier noe dumt, som aldri lukter vondt virker litt naivt. Da får man heller omfavne ensomheten.

Anonymkode: 50a81...635

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du er ensom er det noe annet enn en kjæreste som mangler.

Anonymkode: 86ba8...938

Der har vi det! Please utdyp! 

Jeg kan for min del ikke sette fingeren på om det er savn etter tosomhet eller ensomhet jeg føler på, eller om det er det samme. 

Men jeg hører jo disse påstandene helt uavhengig av meg og min situasjon også. Så nysgjerrig på å forstå dette her. 

 

Anonymkode: 4fc87...261

[AnonymBruker]

Det gjelder mer for mennesker som er så uselvstendig at de ikke greier seg to sekunder alene. De elsker ingen og alle, på en måte, fordi alt bare handler om at de må ha noen der. Eksen min er sånn. Han bruker uker på å finne ny dame og ingenting varer fordi han ikke har tid til å bry seg med om han har noe til felles med damer.

Anonymkode: 82a7d...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om du er ensom er det noe annet enn en kjæreste som mangler.

Anonymkode: 86ba8...938

Hvorfor? La oss si at det er venner som mangler, hvorfor skal kroppen ha et større behov for vennskap enn en partner? La oss si at det er en indre trygghet i eget selskap som mangler, men vi er sosiale dyr, hvorfor skal det være feil å ønske en flokk eller partner?

Syns ikke det å ønske partner er noe ille, å det å være ensom er normalt. Skal man unngå å prøve å dekke behovene sine og heller fortrenge følelser? Gå alene på tromp når man kan se om man møter noen om man aktivt går inn for det, ig samtidig får litt selskap her og der på veien.

Anonymkode: 6b6b9...ebd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Å tro at man skal finne en magisk person som 40-50-åring som er interessert i nøyaktig det samme som deg, som aldri sier noe dumt, som aldri lukter vondt virker litt naivt. Da får man heller omfavne ensomheten.

Nemlig! Og med et stikk til den som mente ensomme mennesker mangler noe annet enn en kjæreste. Hva med de som er så "selvstendige" at de ikke takler å tilpasse seg andre, mangler ikke de noe, da? Eller er det disse som er "riktige" i 2023 : selvsentrerte og tilpasningsudyktige? 

Anonymkode: 4fc87...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mann 50. Har begynt å date nå etter å ha vært frivillig singel en stund. Men merker at man ofte hører at man ikke skal date for å flykte fra ensomheten. Man skal være selvstendig, selvberget, uavhengig, sterk og egentlig ikke trenge noen i livet sitt. DA er man klar for dating.. 

Jeg synes det er merkelig. Bare folk om egentlig ikke trenger noen, er det som kan date. 

Jeg må være ærlig å si at jeg savner å ha noen i livet. Er det helt "feil" i dagens dating-verden? 

Så hva er rett her? Vil damene helst ha en superselvestendig mann som egentlig ikke trenger deg? Eller vil dere ha en mann som faktisk vil dele tilværelsen med noen? 

 

Anonymkode: 4fc87...261

Jeg tror mye av greia er at mange mennesker som er ensomme, og spesielt mange menn tar til takke med "hva som helst" som partner. De fleste kvinner har behov for å bli sett, og føle at den de er sammen med, er sammen med de fordi de liker akkurat henne, ikke fordi de har behov for en partner for å ikke være ensom.

Jeg har vært sammen med kona i snart 20 år, men vi møttes i en tid hvor jeg følte jeg trengte en kjæreste for å ha det bra. Hun vet jo at jeg datet mye, og hadde flere kjærester før vi ble sammen. Dette gjør at hun noen ganger kan si at hun føler at jeg aldri har vært ordentlig glad i henne, og kun ble sammen henne fordi jeg ønsket en kjæreste. Og selv om det ikke stemmer, så kan jeg forstå tankegangen hennes.

 

Anonymkode: 05eb0...7c6

[AnonymBruker]

Jeg har vert alene lenge, men har ikke vert ensom av den grunn. Savner likevel tosomheten og nærhet. Ønsker å finne noen å lage minner med. Derfor dater jeg, for å finne han. 

Andre jeg kjenner sier at de er ensomme og vil helst dele hverdagen med noen. Noen kan oppfattes som litt desperate om de flørter med alle på sin vei. Man føler ikke man er den rette eller spesiell, man er liksom bare noen. Jeg hadde ikke likt å føle noen tok til takke med meg fordi de ikke fikk napp andre steder. 

Selv om det som tidligere nevnt her selvsagt kan oppstå dype og ektefølte følelser selv om man hopper fort fra den ene til den andre. 

Anonymkode: 04108...9bc