Å tilbringe tid med tenåringer

[AnonymBruker]

Har en 13-åring og idag hadde vi planlagt å dra ut å shoppe og kose oss. Hun trenger klær og litt ting til rommet, og det er sjeldent at vi er ute sammen. Hun har hatt en venn på overnatting idag, og jeg sa ifra igår at vennen må informeres om at vi skal ut idag og at jeg er intr. i å vente hele dagen.

Jeg jobber turnus og er mye på jobb i helgene. Neste gang jeg har en helg fri, er i desember.

Jeg var våken tidlig idag, lagde frokost til de og dekket på. Kl.11 måtte jeg vekke de, og kl.13 kom de å spiste. Nå er det 3t til senteret stenger og jeg har helt mistet piffen.. Jeg har selvfølgelig sagt fra, at blir det for sent, så drar vi ikke.

Problemet her er vel at jeg ønsket en mor/datter-dag. Men tenåringen verdsetter mer å være med venner. Og det vil jeg ikke ta fra henne. Men jeg blir litt frustrert, og såret, over at hun ikke verdsetter meg litt også. Det er også ett kjent faktum for mange, at tenåringene maser om penger hele uka og ønsker seg ting, og når vi er ute sammen er jeg jo mer medgjørlig på å kjøpe ting, enn å bare gi henne penger og se hva hun kommer hjem med.. Det er hyggelig å gjøre sånt i helger, for ukedagene går sin gang.

Er deres tenåringer likedan? Hva gjør dere for å få deres tid og oppmerksomhet?

Anonymkode: 2a012...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men tenåringen verdsetter mer å være med venner. Og det vil jeg ikke ta fra henne. Men jeg blir litt frustrert, og såret, over at hun ikke verdsetter meg litt også.

Selvfølgelig er venner viktigere! Hun er tenåring, det er "jobben" hennes å ikke ville tilbringe tid med mamma. Det er sånn hun vokser og blir selvstendig. Hun kommer ikke til å gidde å henge med deg før om ti år.

Du er mor til en tenåring nå, ikke et lite barn. Hun trenger at du er en forelder, og ikke en venninne. Din jobb er å gi din datter veiledet frihet. 

Anonymkode: f5d6f...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Selvfølgelig er venner viktigere! Hun er tenåring, det er "jobben" hennes å ikke ville tilbringe tid med mamma. Det er sånn hun vokser og blir selvstendig. Hun kommer ikke til å gidde å henge med deg før om ti år.

Du er mor til en tenåring nå, ikke et lite barn. Hun trenger at du er en forelder, og ikke en venninne. Din jobb er å gi din datter veiledet frihet. 

Anonymkode: f5d6f...55d

Enig i dette. Men nå skjedde det jeg fryktet. Venninna dro hjem og datteren min er klar for senter. Det tar oss over en halvtime bare å komme dit, så nå er jeg ferdig med det.

Tror det jeg føler mest på, er hvor utakknemlig jobb det er å være mor noen ganger. Selv har jeg sjelden fri, og synes det er fryktelig bortkastet tid å sitte å vente på noen hele dagen. Samtidig som at hun ikke skal få "styre showet" her og at vi skal gjøre ting når det passer henne. Venner har hun hele uka og når jeg jobber.

Nå var hun også sur for at jeg ikke har sendt hjem venninna hennes tidligere, at det er mitt ansvar, og lurte på om hun ikke kunne få penger nå, så hun kunne gå på senteret alene... Ærlig talt.. 

TS

Anonymkode: 2a012...e0a

[AnonymBruker]

Har vi en avtale så må selvsagt tenåringen følge det

Anonymkode: 2d813...b40

[AnonymBruker]

Hæ? 

Hvorfor sa du ikke til henne at hvis hun vil på senter er det avgang senest kl. X? 

 

Anonymkode: 898d9...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hæ? 

Hvorfor sa du ikke til henne at hvis hun vil på senter er det avgang senest kl. X? 

 

Anonymkode: 898d9...048

Det gjorde jeg. 3 ganger faktisk.

Anonymkode: 2a012...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå var hun også sur for at jeg ikke har sendt hjem venninna hennes tidligere, at det er mitt ansvar, og lurte på om hun ikke kunne få penger nå, så hun kunne gå på senteret alene... Ærlig talt.. 

Jeg tror dere begge vil få det bedre hvis du blir tydeligere i din kommunikasjon, og setter tydelige grenser. Når du ikke er tydelig så blir det vanskelig for datteren din å gjette seg til dine tanker.   

Du burde gjort det klart i går at dere drar på senteret kl. 11, og at venninnen kan velge om hun vil være med eller om hun skal kjøres hjem på veien. Og da de ikke stod opp i dag så burde du vekket dem og minnet dem på at dere skal dra kl. 11. 

Anonymkode: f5d6f...55d

[AnonymBruker]

Jeg er også mor til en tenåring og jeg lurer på hva som skjedde mellom klokken 11 og 13? Jeg hadde nemlig aldri akseptert dette, og det hadde vært helt uaktuelt å vente i tre timer på at noen skulle komme og spise frokost. 

En annen ting er jo at det kanskje var en dårlig idé å si ja til overnatting når dere skulle ut på formiddagen? Du må ikke si ja til alt, tvert om. Det er helt lov å si at hun må prioritere deg av og til, det er faktisk en enorm bjørnetjeneste om du ikke gjør det. Selvfølgelig er venner viktigere, men man kan ikke vise fingeren til de som har vært der hele livet av den grunn. 

Min tenåring ville fått klar og tydelig beskjed om hva som var forventet. "Noen ganger må du gjøre ting som er viktig for meg, sånn er det å være en del av en familie. Jeg gjør ting som er viktig for deg hele tiden og forventer å få noe tilbake."

Anonymkode: 5e8c6...29f

[Ulrikke]

Hun er 13. De er ikke alltid logiske i tankegangen sin, og det er kortslutninger med ujevne mellomrom.

Når det er sagt: en avtale er en avtale. Regner med at 13-åringen var med på denne avtalen selv også. 
Jeg hadde aldri akseptert at det tok to timer før de kom og spiste frokost. Jeg hadde ikke nødvendigvis "kjeftet" mens venninnen hørte på, men det hadde vært ekstremt tydelige beskjeder via en eller annen type melding på telefonen. Så hadde jeg gitt et klokkeslett for når det var senest avreise (kl 12/1230 feks, ettersom frokost var kl 11), og at etter dette tidspunktet kom jeg til å dra ut og gjøre mine ting og på INGEN måte være klar for noe senter senere. Også hadde jeg gjennomført.

Eventuell surmuling fra tenåringen hadde blitt glatt avvist, det samme med ønske om penger.

Så hadde jeg tatt en rolig prat om en stund, når begge er i godt humør, om dette med å holde avtaler, tilbringe tid sammen, hvordan det er for andre å gå og bruke dagen sin på å vente osv, samtidig som jeg selvfølgelig forstår at venner er viktig. Vi mødre blir nok ofte sett på som "inventar", noen som alltid er der - og det er vi jo, men vi liker ikke å bli behandlet som om vi er en selvfølge bestandig allikevel - og det kan tenåringene godt få beskjed om. På samme måte som jeg har sagt til min tenåring at når hun setter fra seg tallerken med matrester på benken (hvis oppvaskmaskinen går feks), så går ikke de matrestene automatisk ned i matsøpla.... Det hun da indirekte sier til meg er: "jeg setter det bare her, for mamma tar det allikevel". Sånn hadde hun ikke tenkt på det, og heller ikke ment det sånn, men da fikk hun forståelse for hvordan det føles for meg. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men det er noe med å bevisstgjøre dem.

Et annet alternativ er selvfølgelig å bli med når hun er klar, og faktisk få et par hyggelige timer sammen, og samtidig ta samme prat i bilen om hvordan det eventuelt blir neste gang. Jeg kunne nok valgt den løsningen også, avhengig av egen form og hvordan tenåringen oppførte seg når jeg stilte spørsmål ved hennes prioriteringer. Men det må man jo bare se an der og da....

Tenårings"oppdragelse" har ikke alltid noen fasit. Skjønner godt at du ble frustrert, samtidig synes jeg godt du kunne satt enda tydeligere grenser for deg selv i hva du gadd å finne deg i - og dermed samtidig grenser for hennes drøying av tid....

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det gjorde jeg. 3 ganger faktisk.

Anonymkode: 2a012...e0a

Da er hun enten stokk dum eller vant til du sier ting som ikke stemmer/ikke får konsekvenser. 

Anonymkode: 898d9...048

[AnonymBruker]

Sånn er det å ha tenåringer, og man må gripe tak i de før de rekker å lage for mange avtaler med venner hvis man ønsker tid med de.

Anonymkode: e6c69...b01

[AnonymBruker]

Min 14-åring har lært å alltid spørre om vi skal noe før hun avtaler med venner.  Har vært så mye plutselig glemt våre avtaler - som hun egentlig vil, men hun avlyste, at hun har tatt komsekvensene av det

Anonymkode: 6f7e0...dc4

[Ut_på_tur]

Her syns jeg faktisk du er den urimelige, ts. Det er tross alt en tenåring du har med å gjøre.  De er ikke spesielt gode på konsekvenstenkning, selv om det er dem selv det går utover. 

Du har tillatt overnatting. Da burde du skjønt at shopping først ble på ettermiddagen. Så kunne jo du gjort noe annet før på dagen?

Hvilket klokkeslett sa du at dere skulle dra til tenåringen? Og NÅR ga du beskjed om det? 

Ved å være utydelig i kommunikasjonen så har du skuffet barnet ditt. Og du er skuffet selv.. Neste gang: Helt klare regler for avreise. Og ingen overnatting i forkant. Det kan du som voksen ta ansvaret for.