Hvorfor gjør jeg sånn mot meg selv??

[AnonymBruker]

Jeg er 41 år. 41 år! Det skulle man ikke tro ut ifra oppførselen min av og til. 

Dette eksempelet er fra igår. Jeg skulle ta toget. Hadde forhåndsbestilt billett og valgte derfor sete ved vindu da jeg synes det er best å sitte innerst ved vinduet. På billetten min stod vognr og setenr. Da jeg skal gå inn på toget går det ei ung dame foran meg og hun setter seg på setet jeg har reservert. Jeg ble litt paff og så mumlet jeg Det går bra, som om hun liksom skulle forstå hvorfor jeg stod der og ble litt paff. Hun virket veldig ivrig på å sette seg der, forståelig nok. Og jeg, det nautet jeg er, jeg holder kjeft og setter meg perpleks på setet ved siden av henne og får meg ikke til å si noe..

Så sitter jeg der da og irriterer meg over at jeg gjør slikt. Alt for ofte. Står ikke opp for meg selv. Tar ikke plass. Livredd for konflikter og uenigheter. Og utsletter meg selv fullstendig.

Jeg er så dritalei av meg selv!!

Altså, er jeg en tapt sak? Hvordan jobber man med seg selv? 

 

Anonymkode: bc04e...1f4

[AnonymBruker]

Jeg og. Aner ikke. Jeg bare tenker at det ikke er verdt bryet å prøve, jeg er ikke slik mot andre. Det får være godt nok. Deres tap. 

Anonymkode: 8fe83...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg og. Aner ikke. Jeg bare tenker at det ikke er verdt bryet å prøve, jeg er ikke slik mot andre. Det får være godt nok. Deres tap. 

Anonymkode: 8fe83...c5f

Men er det deres tap egentlig? Før så ble jeg jo alltid sur på folk rundt meg for slike ting. Det tok meg lang tid å forstå at andre folk ikke nødvendigvis tenker likedan som meg. Altså; jeg forventet å bli behandlet på samme måte som jeg behandler folk på. DET var iallefall helt idiotisk. For man føler jo seg bare trampet på. Og man blir så ofte skuffet. Og folk flest bryr seg ikke så de taper jo ikke noe.

Nå blir jeg bare sur og irritert på meg selv i slike situasjoner for at jeg ikke bare tar mer plass. Og de gangene jeg forsøker å gjøre det så går jeg med dårlig samvittighet i lang tid i etterkant. 

Jeg straffer meg selv psykisk uansett hva jeg gjør og det sliter meg ut.

Anonymkode: bc04e...1f4

[AnonymBruker]

Vet du hva det er som stopper deg? Er det det at du ikke kommer på noe å si? (Da kan en løsning kanskje være å ha planlagt en setning på forhånd slik at du har start-replikken klar og ikke behøver å tenke deg om.)  Eller er det mer det at du er redd for at den andre personen skal bli sint på deg? Eller er det noe annet som stopper deg?

Anonymkode: 6bc0f...c81