Kjæresten min tjener dårlig

[AnonymBruker]

Trenger noen råd. Kjæresten min er 39 år. Ingen utdanning men har jobbet hele livet. Han er flink til å spare og er økonomisk så han har alltid nok penger. Han jobber som selger og jeg har bare antatt at han tjener bra. Når vi nå har sett på økonomien for å kjøpe noe sammen kom det frem at han har en fastlønn på 34 000 brutto i måneden. Lønna hans er lagt opp sånn at de får bonus to ganger i året, men det er ofte ikke mer enn 10 000 -15000 totalt. Årslønna hans er da uten bonus (som er lav og varierer) rett over 400 000. Dette var det jeg tjente da jeg jobbet i klesbutikk før jeg begynte å studere og pr definisjon «fattig». Han er fornøyd med dette og ønsker ikke å bytte jobb eller ta utdanning. Jeg respekterer dette, men det setter jo en stopper for planene vi har for å kjøpe bolig. Han leier nå, og får feks ikke spart opp nok egenkapital til å kunne bidra 50/50. Jeg er absolutt ikke rik, tjener 650 000 i helsevesenet, men det gjør ikke ting akkurat lettere å ha en som tjener lite når man skal søke bolig i dagens økonomi.. 

Anonymkode: 05142...73a

[c_buk]

Det er jo slik livet blir når man skal leve med noen med dårlig råd. Jeg har jo tidligere blitt lynsjet her på kvinneguiden når jeg har påpekt at økonomi er en viktig faktor for meg når jeg velger partner. Grunnen er st det potensielt begrenser eget liv i stor grad. Det begrenser boligkjøp, friheten god økonomi gir,  reisemuligheter osv. Trives man med det og er glad i hverandre, så er det jo bare fint. Men trives man ikke med det så tror jeg ikke det er noen vei videre i et forhold.

Så der må man bare ta et valg, og eventuelt legge igjen bitterheten for tapte muligheter om man velger å satse på forholdet.

[AnonymBruker]

c_buk skrev (3 minutter siden):

Det er jo slik livet blir når man skal leve med noen med dårlig råd. Jeg har jo tidligere blitt lynsjet her på kvinneguiden når jeg har påpekt at økonomi er en viktig faktor for meg når jeg velger partner. Grunnen er st det potensielt begrenser eget liv i stor grad. Det begrenser boligkjøp, friheten god økonomi gir,  reisemuligheter osv. Trives man med det og er glad i hverandre, så er det jo bare fint. Men trives man ikke med det så tror jeg ikke det er noen vei videre i et forhold.

Så der må man bare ta et valg, og eventuelt legge igjen bitterheten for tapte muligheter om man velger å satse på forholdet.

Helt enig med deg.. Vi har vært sammen i tre år og jeg elsker kjæresten min over alt. Vi har vært på flere ferier og gjort mye sammen, men det har da gått av «overskuddet» han har ved å leie en billig bolig. Kjøper vi noe sammen blir det bråstopp på dette for hans del.. Blir helt feil for meg å gjøre det slutt nå fordi han «tjener for lite» når jeg selv bare tjener noen hundre tusen mer.. Men samtidig blir jeg litt oppgitt over mangel på vilje fra hans side til å feks bytte arbeid eller ta utdanning 

Anonymkode: 05142...73a

[c_buk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt enig med deg.. Vi har vært sammen i tre år og jeg elsker kjæresten min over alt. Vi har vært på flere ferier og gjort mye sammen, men det har da gått av «overskuddet» han har ved å leie en billig bolig. Kjøper vi noe sammen blir det bråstopp på dette for hans del.. Blir helt feil for meg å gjøre det slutt nå fordi han «tjener for lite» når jeg selv bare tjener noen hundre tusen mer.. Men samtidig blir jeg litt oppgitt over mangel på vilje fra hans side til å feks bytte arbeid eller ta utdanning 

Anonymkode: 05142...73a

Ser den. Har dessverre ingen god løsning på problemet. Min løsning er å ikke gå inn i en slik relasjon med noen som ikke deler ambisjonsnivå og økonomiske planer. Men jeg hadde jo heller ikke gått fra noen jeg allerede elsker pga økonomi.

Jeg synes jo det er noe uattraktivt/usexy med en person som ikke er interessert i å forbedre egen arbeidssituasjon gjennom å bytte jobb eller utdanne seg. Man ønsker jo ikke en partner som stagnerer.

Kanskje han ikke har funnet det dom driver han ennå? Eller kanskje du bare må akseptere at du har funnet en partner uten driv og ambisjoner. 

Jeg tror fortsatt det er 2 realistiske veier videre: 

1: Godta at han har lav inntekt og ikke er en person som bryr seg om karrieren. Det må gjøres uten bitterhet.

2: ikke godta det.

Å forandre andre mennesker er ikke lett/mulig. Mange mennesker har en bagasje og dette er hans bagasje.

[AnonymBruker]

Bor dere midt i Oslo eller er dere kravstore ift bolig? Vi kjøpte hus med mindre enn den lønna dere har. Fikk godkjent lån på 4,5 av banken, kjøpte for 4,2 (egenkapital på 15% så lånte 3,5 ca). 

Anonymkode: d5038...8f0

[Serafin]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trenger noen råd. Kjæresten min er 39 år. Ingen utdanning men har jobbet hele livet. Han er flink til å spare og er økonomisk så han har alltid nok penger. Han jobber som selger og jeg har bare antatt at han tjener bra. Når vi nå har sett på økonomien for å kjøpe noe sammen kom det frem at han har en fastlønn på 34 000 brutto i måneden. Lønna hans er lagt opp sånn at de får bonus to ganger i året, men det er ofte ikke mer enn 10 000 -15000 totalt. Årslønna hans er da uten bonus (som er lav og varierer) rett over 400 000. Dette var det jeg tjente da jeg jobbet i klesbutikk før jeg begynte å studere og pr definisjon «fattig». Han er fornøyd med dette og ønsker ikke å bytte jobb eller ta utdanning. Jeg respekterer dette, men det setter jo en stopper for planene vi har for å kjøpe bolig. Han leier nå, og får feks ikke spart opp nok egenkapital til å kunne bidra 50/50. Jeg er absolutt ikke rik, tjener 650 000 i helsevesenet, men det gjør ikke ting akkurat lettere å ha en som tjener lite når man skal søke bolig i dagens økonomi.. 

Anonymkode: 05142...73a

Det er jo derfor noen velger å være litt "kresen" ved valg av partner. Det gjelder tydeligvis ikke deg.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trenger noen råd. Kjæresten min er 39 år. Ingen utdanning men har jobbet hele livet. Han er flink til å spare og er økonomisk så han har alltid nok penger. Han jobber som selger og jeg har bare antatt at han tjener bra. Når vi nå har sett på økonomien for å kjøpe noe sammen kom det frem at han har en fastlønn på 34 000 brutto i måneden. Lønna hans er lagt opp sånn at de får bonus to ganger i året, men det er ofte ikke mer enn 10 000 -15000 totalt. Årslønna hans er da uten bonus (som er lav og varierer) rett over 400 000. Dette var det jeg tjente da jeg jobbet i klesbutikk før jeg begynte å studere og pr definisjon «fattig». Han er fornøyd med dette og ønsker ikke å bytte jobb eller ta utdanning. Jeg respekterer dette, men det setter jo en stopper for planene vi har for å kjøpe bolig. Han leier nå, og får feks ikke spart opp nok egenkapital til å kunne bidra 50/50. Jeg er absolutt ikke rik, tjener 650 000 i helsevesenet, men det gjør ikke ting akkurat lettere å ha en som tjener lite når man skal søke bolig i dagens økonomi.. 

Anonymkode: 05142...73a

Rett over 400 000 kr i årslønn er ikke pr definisjon regnet som fattig verken nå og i alle fall ikke for 15-20 år siden før du begynte å studere. Fattigdomsgrensa ligger på rundt 250 000kr i året, så med 400 000kr+ er han langt fra fattig. 

Endret 11. november 2023 av Grüner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Helt enig med deg.. Vi har vært sammen i tre år og jeg elsker kjæresten min over alt. Vi har vært på flere ferier og gjort mye sammen, men det har da gått av «overskuddet» han har ved å leie en billig bolig. Kjøper vi noe sammen blir det bråstopp på dette for hans del.. Blir helt feil for meg å gjøre det slutt nå fordi han «tjener for lite» når jeg selv bare tjener noen hundre tusen mer.. Men samtidig blir jeg litt oppgitt over mangel på vilje fra hans side til å feks bytte arbeid eller ta utdanning 

Anonymkode: 05142...73a

Her tror jeg det er flere ting du må tenke gjennom. Du skriver « kjøper vi noe sammen blir det bråstopp på dette for hans del».. betyr det at dere skal ha delt økonomi? Har dere snakket sammen om hva det vil bety å kjøpe bolig sammen, rent økonomisk? Skal dere ha barn? Isåfall, hvordan skal dere fordele de utgiftene… Lønna hans er i seg selv ikke et problem , med mindre du krever et stort, nytt hus eller å bo midt i byen. Spørsmålet er vel mer hvordan du ser på forholdet deres. 

Anonymkode: d5038...8f0

[Grüner]

Serafin skrev (2 minutter siden):

Det er jo derfor noen velger å være litt "kresen" ved valg av partner. Det gjelder tydeligvis ikke deg.

Ikke alle er golddiggere som deg, vet du.

[Grüner]

c_buk skrev (23 minutter siden):

Ser den. Har dessverre ingen god løsning på problemet. Min løsning er å ikke gå inn i en slik relasjon med noen som ikke deler ambisjonsnivå og økonomiske planer. Men jeg hadde jo heller ikke gått fra noen jeg allerede elsker pga økonomi.

Jeg synes jo det er noe uattraktivt/usexy med en person som ikke er interessert i å forbedre egen arbeidssituasjon gjennom å bytte jobb eller utdanne seg. Man ønsker jo ikke en partner som stagnerer.

Kanskje han ikke har funnet det dom driver han ennå? Eller kanskje du bare må akseptere at du har funnet en partner uten driv og ambisjoner. 

Jeg tror fortsatt det er 2 realistiske veier videre: 

1: Godta at han har lav inntekt og ikke er en person som bryr seg om karrieren. Det må gjøres uten bitterhet.

2: ikke godta det.

Å forandre andre mennesker er ikke lett/mulig. Mange mennesker har en bagasje og dette er hans bagasje.

Hvis han har funnet en jobb han trives med, er vel det det viktigste; ikke å please partneren med å få seg en statusjobb med høy lønn.

[AnonymBruker]

Søk lagerjobb, mange tjener 250 starlønn og opp til 400-450 kr timen etter noen år, fryselager kanskje? Eller andre lagere

Anonymkode: 7d009...a1c

[norw]

c_buk skrev (53 minutter siden):

Det er jo slik livet blir når man skal leve med noen med dårlig råd. Jeg har jo tidligere blitt lynsjet her på kvinneguiden når jeg har påpekt at økonomi er en viktig faktor for meg når jeg velger partner. Grunnen er st det potensielt begrenser eget liv i stor grad. Det begrenser boligkjøp, friheten god økonomi gir,  reisemuligheter osv. Trives man med det og er glad i hverandre, så er det jo bare fint. Men trives man ikke med det så tror jeg ikke det er noen vei videre i et forhold.

Så der må man bare ta et valg, og eventuelt legge igjen bitterheten for tapte muligheter om man velger å satse på forholdet.

Føler du deg trygg på å finne en flott kjæreste som tjener nok? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Søk lagerjobb, mange tjener 250 starlønn og opp til 400-450 kr timen etter noen år, fryselager kanskje? Eller andre lagere

Anonymkode: 7d009...a1c

Hvorfor skal han søke ny jobb hvis han trives der han er?🙄 Jeg regner med at han er oppegående nok til å forstå at man kan bytte jobb hvis man mistrives eller ønsker bedre lønn. 

Anonymkode: d5038...8f0

[Portia Catonis]

Jeg har møtt mange som slenger rundt seg med "det viktigste er å trives" Ja vel, tenker jeg da.. Det er sikkert mulig å trives som fattig, men jeg er ikke blant dem. Det er fullt mulig å trives i godt betalte jobber også.

TS: Dere er jo ikke fattige, men jeg ville nok tatt en prat med kjæresten om forventninger i forholdet før dere flytter sammen.

[AnonymBruker]

Ikke alle har dette jaget mot noe bedre i seg. Noen har mer fokus på her og nå, og har det greit så lenge ting går rundt. Uten helt å tenke på en langtidsplan, og hva som må til for å nå det en ønsker i livet sitt.
 

Boligkjøp er nå en ting, men for ham funker det jo greit å leie, han har et sted å bo liksom?

Har dere snakket sammen om framtiden? Ser han for seg å bli pappa?

Da kan dere jo regne litt på hvor mye barn koster f.eks.

Har han jobbet som selger hele livet og er noenlunde god til det, så er han jo en attraktiv arbeidstaker for mange, selv uten utdannelse. I selgerjobben betyr gjerne personlige egenskaper mer.

Men - om han klarer å løfte blikket, og ser at et jobbytte kanskje hadde vært smart for å få høyere lønn. Så bør jo det jobbytte helst skje nå, ganske snart.

Når han tipper over til 40 år, så blir det bare vanskeligere i jobbmarkedet dess nærmere 50 han kommer. Han er på sitt mest attraktive nå, som forholdsvis ung med mye erfaring.

 

Anonymkode: 6ad14...702

[AnonymBruker]

Hmm, ts har funnet en kjæreste, hun liker ham, men ikke lønnen hans og nå vil hun forandre ham ved at han skal ta utdanning, si opp en jobb han trives i for at hun skal få det slik hun vil med boligkjøp. Skurrer dette? 

Anonymkode: 51704...373

[AnonymBruker]

Jeg valgte en mann uten ambisjoner. Han er ingeniør men har ingen ambisjoner utenom sin vanlige ingeniør jobb

Lønn var ikke en faktor for meg da jeg valgte mann. Det er helt greit når man er ung, men det blir kjipt når man er eldre

Jeg har så mange venninner som har rike menn og jeg misunner deres liv. De har flotte hus, drar på fine reiser og lever avslappede liv. 
 

Jeg føler meg veldig dum som ikke valgte det samme. 
 

Og min mann tjener ihvertfall 800. 

Mitt råd til deg ts er å revurdere dette forholdet. Du kommer til å angre bittert senere

Anonymkode: 814a1...219

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg valgte en mann uten ambisjoner. Han er ingeniør men har ingen ambisjoner utenom sin vanlige ingeniør jobb

Lønn var ikke en faktor for meg da jeg valgte mann. Det er helt greit når man er ung, men det blir kjipt når man er eldre

Jeg har så mange venninner som har rike menn og jeg misunner deres liv. De har flotte hus, drar på fine reiser og lever avslappede liv. 
 

Jeg føler meg veldig dum som ikke valgte det samme. 
 

Og min mann tjener ihvertfall 800. 

Mitt råd til deg ts er å revurdere dette forholdet. Du kommer til å angre bittert senere

Anonymkode: 814a1...219

I overkant av 800 er jo en god lønn det. Du vet vel antagelig ikke hvordan disse venninnene dine egentlig har det på innsiden. De har sikkert ting i livet de er misfornøyd med de og. Det finnes jo alltid noen å sammenligne seg med som har et enda flottere hus, enda finere mann, kjører enda finere bil osv. Tviler på at alt hadde blitt bra bare du hadde en mann som tjente litt mer.

Anonymkode: ee14d...9a4

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er dette trist. Hva med å selv tjene mer? For meg blir dette litt uforståelig da jeg bor alene og klarer meg selv. Bolig, bil, reiser osv tjener jeg til selv. Å søke og leve på en velstående partner blir feil på mange måter. Man må basere livet på egen inntekt og ikke være avhengig av andre. Ting kan skje.

Anonymkode: 3dbec...eff

[Gjest Refreng]

En person som er fornøyd med det han har og trenger ikke mye penger for å være tilfreds = mer sannsynlig vil være jordnær, grei og lojal

En person som stadig streber etter mer og vil ha mer penger = høyere sjanse for å være kynisk, egoistisk, bry seg hovedsaklig om seg selv og eget perspektiv

Ikke alltid sånn, men dersom du har en lojal og bra mann nå så vil det være vanskelig finne noe bedre selv om du dater rikere menn. Du ser ikke hva du har, rett og slett. Noen ting kan ikke kjøpes for penger.

8 minutter siden, AnonymBruker said:

I utgangspunktet er dette trist. Hva med å selv tjene mer?

Anonymkode: 3dbec...eff

Meget godt poeng. Dersom man selv ønsker å bedre den økonomiske situasjonen i et forhold, så kan man jo selv strebe etter bedre lønn og dele med partner. Du vet, dersom det ikke er pengene men friheten som betyr noe. Dersom man egentlig vil ha en rik partner på grunn av status så vil det jo ikke føles bra at bare en selv blir rikere....

Endret 11. november 2023 av Refreng