Mann som ikke eier et romantisk fiber i kroppen. Finnes det håp?

[AnonymBruker]

Jeg elsker mannen min. Han er stødig, rolig, avbalansert og trygg, noe jeg setter stor pris på. Det var grunnen til at jeg falt for ham.  Jeg derimot er mer fyrrig, lidenskapelig og full av følelser.

Jeg utrykker min kjærlighet i ord og fysisk kontakt. Han derimot er ikke slik. Han sier f.eks aldri at han elsker meg spontant. Han besvarer det om jeg sier det, men ikke ellers. Han har aldri vært spesielt verbal av seg. 

Han kommer også skjeldent å spontant koser med meg. Det er alltid jeg som tar initiativet. T.o.m sex er det jeg som må ta initiativ til, ellers skjer det ikke. (Han har aldri hatt høy sexlyst)

Å kjøpe blomster eller gaver uten at det er forventet gjør han heller ikke. 

Jeg føler forsatt at han oppriktig er glad i meg, han er bare ikke den typen. Og det har fungert bra frem til nå.

Jeg har tatt initiativet, sagt at han må kysse meg. "Tatt" den fysiske kontakten jeg trengte. Eller sagt til ham at jeg vil du skal kjøpe blomster til meg.

Men nå begynner "banken" min å bli tom, og jeg legger ekstra merke til det når venninner forteller om sine menn  som skriver lapper med kjærlighetserklæringer til dem før jobb, eller kommer innom jobben deres med en oppmerksomhet. O.l Jeg blir litt sjalu. 

Jeg savner å føle meg ønsket, tenkt på og begjært, uten at jeg må si at det skal skje.

Jeg har jo sagt dette til ham før at det er viktigfor meg, og han sier han skal "skjerpe" seg, men han kommer liksom ikke på det før jeg på nytt minner han på det. Og så blir det ikke det samme om jeg klager, han kommer dagen etterpå med blomster. Da vet jeg jo det kun er derfor,  ikke fordi han selv kom på det, og ønsket å gi meg oppmerksomhet.  

Så jeg står nå på et veiskille for jeg vil ikke miste ham..  Enten må jeg godta at det aldri kommer til å skje, ellers må jeg "tvinge " ham til å gjøre noe som er unaturlig for ham.  Hvordan skal jeg ta det videre? Jeg ønsker ikke å miste ham, men samtidig merker jeg jo at jeg begynner å distansere meg litt, og det vil jeg ikke. 

Ellers er vi veldig like. Vi trives i hverandres selskap.  Har samme humor, han roer meg når jeg ikke klarer å få kontroll på følelsene.  Han er min beste venn. En jeg kan stole å føle meg totalt trygg på. Jeg vil bare ikke at det skal gli over til kun vennskap, og det er det som holder på å skje.

Det er jo min feil.  For han har vært den han alltid har vært, og jeg har jo godtatt det, fordi de andre kvalitetene har vært så bra. Men må er ikke det lengre nok. 

 

Anonymkode: f0c90...b0e

[AnonymBruker]

Hadde han vært villig til å oppsøke noe som kan hjelpe dere da?

Høres kanskje vilt ut, men dere kunne jo prøvd en såkalt sexolog f.eks

Anonymkode: d9d89...3f2

[AnonymBruker]

Du kan ikke forandre han. Du kan fortelle hva som er viktig for deg, men du har valgt å være med han slik han er. At du er misunnelig på venner er kjipt, men tror du deres forhold er perfekte?

Hva er viktigst for deg, at han endrer seg og begynner å vise kjærligheten på en annen måte, eller at du vet han elsker deg og kan være seg selv? Hvordan ville du reagert om han ønsket at du ble som han?

Anonymkode: 55f99...c6f

[AnonymBruker]

Er det en mulighet for at han på tross av dette liker rollespill? Kanskje veldig søkt, men hva om han kan skuespille mer initiativrik? 

Anonymkode: b2c1a...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde han vært villig til å oppsøke noe som kan hjelpe dere da?

Høres kanskje vilt ut, men dere kunne jo prøvd en såkalt sexolog f.eks

Anonymkode: d9d89...3f2

Vi bor langt ut på landet uten tilgang på slikt. 

Han hadde nok blitt med meg om jeg hadde bedt ham om det, hvis vi hadde hatt tilgang.  Men her vi bor er det knapt familievernkontor, og de er lite tess. (har vært hos dem før). Skulle vi ha fått hjelp på den måten måtte det bli privat, og det er 7 timer kjøretid.

Anonymkode: f0c90...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det en mulighet for at han på tross av dette liker rollespill? Kanskje veldig søkt, men hva om han kan skuespille mer initiativrik? 

Anonymkode: b2c1a...51a

Haha nei har prøvd i forsøk på å sprite opp  sexlivet. Jeg har tilbudt ham det meste, og sagt jeg er villig til å prøve det meste så lenge det ikke er ulovlig eller smertefullt. Han har ikke noen interesse for slikt.  I hvertfall gjemmer han det dyyypt. 

Anonymkode: f0c90...b0e

[Maskinfører]

Høres ut som meg ☹️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kan ikke forandre han. Du kan fortelle hva som er viktig for deg, men du har valgt å være med han slik han er. At du er misunnelig på venner er kjipt, men tror du deres forhold er perfekte?

Hva er viktigst for deg, at han endrer seg og begynner å vise kjærligheten på en annen måte, eller at du vet han elsker deg og kan være seg selv? Hvordan ville du reagert om han ønsket at du ble som han?

Anonymkode: 55f99...c6f

Jeg vet jeg ikke kan forandre ham. Men jeg endrer jo meg for å tilpasse ham. Jeg gjør ting som ikke beyr då mye for meg, men som gjør at han gøler seg satt pris på. Feks bake favorittkaka hans spontant, selv om jeg "hater" å bake.  Det gir meg glede å se ham glad, selv om det ikke gir meg så mye.  Da hadde det vært kjekt det gikk begge veier.

Men jeg har jo godtatt det, og jeg forventer ikke en amerikansk romcom hver gang vi møtes. Men jeg savner følelsen av å være viktig for ham, føle seg ønsket og tenkt på. 

Jeg vet også at de andre sine forhold ikke er perfekte. Jeg ser jo og hører jo det. Og jeg ville jo ikke ha hatt dem istedet. Det er bare at de tingene får meg til å føle meg elsket, og da merkes det ekstra godt. 

Anonymkode: f0c90...b0e

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (4 minutter siden):

Høres ut som meg ☹️

Ham eller meg? 😅

Anonymkode: f0c90...b0e

[Fighter83]

Han her kommer aldri til å bli det du ønsker av han. Jeg har null håp om at slike karer får til dette. De går ikke inn for det fordi de ikke ser nytteverdien av det. 

Du må nok godta dette og komme deg videre uten dette om du vil være med han. Eller forlate han. Høres jo ikke ut som du vil forlate han heller men mulig pipa har fått en annen lyd om 5 ish år. 

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ham eller meg? 😅

Anonymkode: f0c90...b0e

Den som ikke eier ett eneste romantisk fiber i kroppen 😀

[Yodas]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Å kjøpe blomster eller gaver uten at det er forventet gjør han heller ikke. 

Jeg føler forsatt at han oppriktig er glad i meg, han er bare ikke den typen. Og det har fungert bra frem til nå.

Jeg har tatt initiativet, sagt at han må kysse meg. "Tatt" den fysiske kontakten jeg trengte. Eller sagt til ham at jeg vil du skal kjøpe blomster til meg.

Men nå begynner "banken" min å bli tom, og jeg legger ekstra merke til det når venninner forteller om sine menn  som skriver lapper med kjærlighetserklæringer til dem før jobb, eller kommer innom jobben deres med en oppmerksomhet. O.l Jeg blir litt sjalu. 

Jeg savner å føle meg ønsket, tenkt på og begjært, uten at jeg må si at det skal skje.

Anonymkode: f0c90...b0e

Hvis mannen min hadde skrevet kjærlighetserklæringer til meg på en lapp, eller oppsøkt meg på jobb spontant, så hadde jeg antakelig bare oppfattet det som kleint.

 

Blomster hadde jeg heller ikke ønsket meg, jeg ville bare tenkt at det var dyrt og unødvendig.

 

Er det ikke andre ting han kan gjøre for å vise at han setter pris på deg, som føles mer naturlig for ham? Lage noe god mat du setter pris på? Invitere deg med på en opplevelse av noe slag?

[AnonymBruker]

Hva er hans kjærlighetsspråk da? Finn ut det. Du vet det ikke er blomster.  

Anonymkode: 5744c...c83

[AnonymBruker]

Det er ikke blomstrene eller lappene i seg selv som er av betydning.  Det er at han viser meg at jeg betyr noe for ham.  Jeg responderer på å få bekreftelser både fysisk og verbalt. Og helst uten foranledning. 

Han gjør mye prakrisk som jeg setter stor pris på altså. Men det gjør jo jeg også. 

Hadde han bestilt kinobilletter til en film jeg hadde hatt lyst til å se,  eller sagt at han har reservert bord på favorittresturanten, hadde det vært bedre enn blomster.  Blomster var bare symbol på et tegn for oppmerksomhet. 

Anonymkode: f0c90...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er hans kjærlighetsspråk da? Finn ut det. Du vet det ikke er blomster.  

Anonymkode: 5744c...c83

Hans er at jeg baker favorittkaka hans, ser en film han liker, holder orden i huset o.l. Dette gjør jeg ofte, og når jeg spør om han savner eller ønsker noe sier han at han har det perfekt.  Da er det vanskelig å gjøre noe mer enn det jeg gjør.

Anonymkode: f0c90...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hans er at jeg baker favorittkaka hans, ser en film han liker, holder orden i huset o.l. Dette gjør jeg ofte, og når jeg spør om han savner eller ønsker noe sier han at han har det perfekt.  Da er det vanskelig å gjøre noe mer enn det jeg gjør.

Anonymkode: f0c90...b0e

Rettelse.  Huset og alt annet er hver dag. Å bake favorittkaka hans blir ikke like ofte 😆 ca en gang pr mnd eller så. 

Anonymkode: f0c90...b0e

[AnonymBruker]

Min mann finnes ikke romantisk om jeg skal gå etter de «klassiske» greiene som blomster, gaver og kjærlighetserklæringer.

Han er alikevel veldig romantisk når jeg bare ser, virkelig ser på hva han sier og gjør. Han viser faktisk at han er romantisk i mye han ikke sier eller gjør også. Romantikk er ikke bare de gestene du nevner. 
Romantikk fra min mann ihvertfall er tusen små ting, at han tørr leke og være rar sammen med meg, at han sender meg en teit video fordi han tror den vil få meg til å smile, at han kjøper med sjokoladen jeg liker eller sier at han kan lage middag før frokost slik at jeg ikke skal trenge å tenke på det overhode. Eksempela er kanskje ikke de beste men det er mye romantikk i uromantiske menn også om en bare legger merke til det.

Anonymkode: 5aa7c...18e

[Snupps66]

Hmm.. min mann er helt lik. Og egentlig har jeg  gitt opp å kreve det jeg har lært han ikke kan gi. Men jeg vet også at han elsker meg veldig høyt.

det vet jeg fordi han alltid støtter meg, han trøster meg, og hjelper meg. Det vet jeg fordi når jeg ble syk med kreft, så var han der igjennom alt. Også når han måtte overta alt fordi jeg enda er sengeliggende. Fordi han er en bauta i livet vårt. Og han er kanskje ikke best på å si det, eller vise det. Men han viser det likevel. Gjennom å passe på meg, mate meg, pleie meg. Han ser barbie filmer med jenta vår. Og Han trener guttas fotballlag. Jeg tror på disse hverdagslige tingene jeg altså.

Kanskje kan ikke alle si det. Eller kjøpe, vise, være, gjøre. Men kanskje teller dette mere 

 

[AnonymBruker]

Snupps66 skrev (1 minutt siden):

Hmm.. min mann er helt lik. Og egentlig har jeg  gitt opp å kreve det jeg har lært han ikke kan gi. Men jeg vet også at han elsker meg veldig høyt.

det vet jeg fordi han alltid støtter meg, han trøster meg, og hjelper meg. Det vet jeg fordi når jeg ble syk med kreft, så var han der igjennom alt. Også når han måtte overta alt fordi jeg enda er sengeliggende. Fordi han er en bauta i livet vårt. Og han er kanskje ikke best på å si det, eller vise det. Men han viser det likevel. Gjennom å passe på meg, mate meg, pleie meg. Han ser barbie filmer med jenta vår. Og Han trener guttas fotballlag. Jeg tror på disse hverdagslige tingene jeg altså.

Kanskje kan ikke alle si det. Eller kjøpe, vise, være, gjøre. Men kanskje teller dette mere 

 

Åh. Denne traff  meg. Jeg håper det går bra med deg? Jeg vet jo at om  noe slik hadde hendt meg, så hadde han vært der og støttet meg. Det tror jeg virkelig på. Og jeg vet hvor jeg har ham. Finnes ikke bekymret for f.eks utroskap i det heletatt. 

Jeg elsker ham jo, og en verden uten ham er forferdelig å tenke på.  Samtidig som jeg kjenner på at jeg har et behov jeg ikke får dekt. 

Jeg må bare bli flinkere å uttrykke mine behov, og også kanskje senke "krava". 

Jeg har vært med  en mann som var "lidenskapelig". Men jeg kunne ikke stole på ham. Og alt han sa reflekterte ikke i det han gjorde.  Det var derfor jeg ble så betatt da jeg traff en mann som faktisk var den han viste han var. 

Det er bare det der lille som mangler. Savnet av å føle seg begjært og ønsket.  Jeg vet jo han er glad i meg, men han får ikke kommunisert det på en måte som gir gjenklang i meg, om du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: f0c90...b0e

[Snupps66]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Åh. Denne traff  meg. Jeg håper det går bra med deg? Jeg vet jo at om  noe slik hadde hendt meg, så hadde han vært der og støttet meg. Det tror jeg virkelig på. Og jeg vet hvor jeg har ham. Finnes ikke bekymret for f.eks utroskap i det heletatt. 

Jeg elsker ham jo, og en verden uten ham er forferdelig å tenke på.  Samtidig som jeg kjenner på at jeg har et behov jeg ikke får dekt. 

Jeg må bare bli flinkere å uttrykke mine behov, og også kanskje senke "krava". 

Jeg har vært med  en mann som var "lidenskapelig". Men jeg kunne ikke stole på ham. Og alt han sa reflekterte ikke i det han gjorde.  Det var derfor jeg ble så betatt da jeg traff en mann som faktisk var den han viste han var. 

Det er bare det der lille som mangler. Savnet av å føle seg begjært og ønsket.  Jeg vet jo han er glad i meg, men han får ikke kommunisert det på en måte som gir gjenklang i meg, om du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: f0c90...b0e

Akkurat det har jeg også opplevd.

Jeg hadde en lidenskapelig mann før, som viste han ville ha meg hele tiden. Han kjøpte gaver. Blomster, tok meg med ut. Han var romantikk ut i fingerspissene. Men så ble han sykelig sjalu, og uten å si mere om det, så måtte jeg bort. Fort og for alltid.

Og kanskje er det sånn med alle, at ingen har alt. Men har han det som teller mest ?.

Likevel .. noen ganger går det ikke, uansett hvor mye man prøver. For det er lov å ha noen krav i livet, og forholdet. Så jeg skjønner deg veldig godt om dette er en dealbreaker. Jeg tror det er det for mange.  Men jeg  tror ogsæ at disse snille, fine, rolige, gode gutta ofte glemmes litt. Fordi de lidenskapelige får all kred.

Og takk ♥️ 

Endret 11. november 2023 av Snupps66