Innlede forhold med gift mann

[Gjest nonicktonight]

For et par måneder siden møtte jeg drømmemannen. Jeg var kjempeforelsket, og alt gikk bra inntil han fortalte at han var gift.

Dama han er gift med har vært utro og han har prøvd å tilgi henne men klarer ikke. Jeg hadde en rolig reaksjon, og fortsatte å møte han. Vi innledet et forhold, før han måtte reise til utlandet.

Nå savner jeg han, men føler samtidig at jge ikke har noe framtid med han når han ikke klarer å skille seg fra sin kone. Bør jeg gå videre med en mann som ikke klarer å gi slipp på sin kone? Jeg vil ikke tvinge han til å ta det valget, vil at han skal gjøre det uavhengig av meg. Derfor har jeg ikke nevnt noe til han. Er så forelsket og glad i han, men synes jeg ikke kommer noen vei når han har en kone hjemme.

Noen som har vært i lignende situasjon?

[Gjest Gjest]

Hold deg laaaaangt unna. Ihvertfall til han er skilt. Uansett hvordan forhold han måtte ha til kona si. Så lenge han velger å fortsette å være gift,så skjønner du vel at det ikke kommer til å fungere? Du har vel ikke lyst å bli ulykkelig? Nei,finn deg en som ikke ikke er gift eller i et forhold.

[Azlan]

Jeg har ikke samme erfaring.

Nå er det kanskje lett for andre å stå utenfor med pekefingern, å fortelle deg hva du skal og ikke skal.

Men fra eget ståsted, så hadde jeg kuttet ut. Av flere grunner.

For det første ville jeg aldri vært noens nr 2.

Og sett at han gikk fra henne, så ville jeg heller aldri klart å stole på denne mannen. Uannsett om hun har vært utro mot han. Han er jo like ille selv nå.

Og sånt kommer det aldri noe godt ut av.

Hevn er ufint og tjener ingen.

Det er tøft å bryte når man er forelsket, men tror nok du kommer til å oppleve mye smerte fremover hvis du ikke gjør det.

[Gjest Gjest]

Hmm.

Jeg har også erfaring fra et utroskapsforhold, som har fungert veldig bra. Har vært sammen med samme gifte mann i årevis, og vi har det veldig fint. MEN det skyldes for en stor del at jeg er villig til å vike for hans "offisielle" familie, og at det ikke gjør meg så mye å være "nummer to". Det er helt greit, har ikke egentlig noe ønske om å flytte sammen eller noe... Er fornøyd med å ha en fantastisk kjæreste!

Men, hvis dette ikke er et alternativ for deg (og det er det nok ikke for de aller fleste, de ønsker ofte mer...), så bør du trekke deg ut mens du kan. Å være i et forhold der du stadig får mindre enn du ønsker, og i tillegg måtte slite med dårlig samvittighet (for det gjør man også)... det er ikke akkurat Lykkeland, hva? Og jo lenger du lar det gå, jo vondere blir det å bryte!