AnonymBruker Skrevet 10. november 2023 #1 Skrevet 10. november 2023 Jeg har hatt en barndom som har vært mye opp og ned. Familiemedlemmer som ikke går overens, mye krangling og en far som har vært kald og vist lite kjærlighet. I tillegg til dette har jeg opplevd overgrep og seksuell trakassering fra en i nær relasjon et par ganger, hvor det er et par familiemedlemmer som ikke tror meg .. Uansett, jeg har brutt med familiemedlemmet som begikk overgrep. Men jeg sliter likevel med ansvarsfølelse og skyld. Tenker at det som skjedde «ikke var ille nok» til at jeg kunne bryte kontakt. Jeg er veldig hard mot meg selv og sliter med å akseptere at ting har blitt som det har blitt. Greia er at hadde eksempelvis en venninne av meg fortalt det samme hadde jeg helt klart bedt henne om å bryte eller distansere seg. Men jeg klarer bare ikke å si det samme til meg selv. Jeg har liksom ikke «rett» til å bryte .. føler at jeg har et ansvar for å holde familien samlet, siden jeg var den som brøt. Lurer derfor på om noen har noen lignende opplevelser? Hvordan klarte dere å innse at dere selv ikke har skyld i det som skjedde? Anonymkode: e4237...3cc 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå