Konkurranseinstinkt...vil være de greieste foreldrene...Flere?

[AnonymBruker]

Hm, da fikk jeg gleden av ¨å oppleve en helt ny følelse, i en alder av litt over femti.

To av mine voksne barn har fått seg kjæreste. Det er utrolig hyggelig, og vi liker de de to nye "familiemedlemmene" kjempegodt.

Men i det siste har jeg opplevd flere ganger at jeg foreslår at de f. eks skal spise hos oss eller gjøre noe sammen med oss. Men så kan de ikke, for de er invitert på middager eller konserter eller turer med kjæresten foreldre.

Og så skryter de så voldsomt av kjærestens foreldre, de er så utrolig greie og koselige og kule.
Ingenting gleder meg mer, gud forby at de skulle skaffe seg svigerforeldre som er vanskelige og utrivelige. Jeg er kjempeglad for at de kommer så godt overens med foreldrene til kjæresten.

Men så må jeg nesten le litt av meg selv, for når jeg kjenner godt etter, så har det dukket opp et ønske om at VI OGSÅ skal være sånne kjempegreie, kule folk (som jeg i grunnen egentlig allerede regnet oss som).
Altså et slags konkurranseinstinkt (trigget av en slags barnslig sjalusi???). Dette var jeg helt uforberedt på.

Fins det andre som har opplevd noe lignende?

 

Anonymkode: 2cb25...4b1

[AnonymBruker]

Helt klart..

Og jeg tror det ligger litt naturlig i oss å ville være best. Men det eneste vi kan gjøre, er bare å gå i oss selv, også slutte. Det er ingen konkurranse. Vi skal alle får være en del av livet deres. Og det kan vi best være og bli gjennom å bare være rause nok til å legge sånne følelser til side. 

Anonymkode: 10c7e...c6f

[lillevill]

Vær dere selv. Det vet du godt i en så voksen alder. Jeg lærte dette som 25 åring. Man kan ikke være noen andre enn den DU er. 

Og så må dere jo nesten møte disse fantastiske menneskene da.