5 Kjærlighetsspråk - Hva er nok for dere kvinner?

[AnonymBruker]

Husk at du også har et kjærlighetsspråk, du skal ikke bare måtte gi og gi - du skal og få igjen og det skal gå begge veier 😊

Feks er tid sammen min manns aller viktigste kjærlighetsspråk. Han trenger at vi prioriterer hverandre og setter av tid til hverandre. Han liker og å gi tjenester, og gi og motta annerkjennende ord. Heldigvis er dette mitt kjærlighetsspråk og, så det gjør hverdagen vår veldig harmonisk og varm. Det vi dermot må passe på er å ikke havne i vår egne lille boble, for tid med hverandre kan lett skli ut ekskludere tid til andre 😂 Så det prøver vi å bli flinkere på. 

Husarbeid ser i utgangspunktet ikke på som kjærlighetsspråk - det er et daglig gjøremål begge må bidra med, avhengig om man liker å gi eller motta. Her deler vi 50/50, men noen ganger blir det 70/30 på meg og 70/30 på han avhengig av tid på året og hva som skjer på jobb for oss begge. Det viktigste er at begge bryr seg om at det er ryddig og fint hjemme slik at det blir en fin atmosfære å slappe av og ha vår tid sammen i.

Måten husarbeid kan gli inn i et kjærlighetsspråk på er at han har steppet opp og omgjort på sine rutiner han hadde før vi ble sammen, fordi jeg må ha det rent og ryddig for å kunne slappe av, mitt behov er størst der - og siden han liker å gi tjenester og ønsker å gjøre min hverdag lettere, gjør han det lille ekstra hjemme selv om det ikke er tidskritisk eller nødvendig.

Vi elsker begge å gi gaver, der tok vi helt av begge to i begynnelsen, men med fellesøkonomi og felles sparing til store ting i fremtiden, har vi begrenset oss med tiden 😅

Han er også en som helst vil bære handleposene. Igjen, han liker å gi tjenester og gjøre hverdagen min lettere. Jeg synes heldigvis det er sjarmerende og liker å bli skjemt bort litt sånn i hverdagen, men her er folk veldig ulike har jeg skjønt. Min beste venninne hadde aldri tillatt at mannen hennes tok posene hennes ut av henda på henne.

Jeg har ikke linken til den nå, men det finnes en god kjærlighetsspråk-test der ute. Kunne du fått henne til å ta en sånn? 

Også må jeg jo selvsagt påpeke dette med kommunikasjon. Den må óg gå begge veier. Om du ikke følet deg sett, hørt eller at dine anstrengelser blir mottatt eller satt pris på på noen som helst måte, ville jeg prøvd å ta en skikkelig alvorsprat. Kanskje parterapi er tingen? 

Anonymkode: 44572...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er mann og har lest boken om de fem kjærlighetsspråkene pga forholdet med kona er helt i lås. Man snakker så fint om «tid for hverandre», annerkjennede ord, gaver, tjenester, fysisk nærhet, men hva er nok sånn i hverdagen?

Tjenester: Hva kan dette være i hverdagen og over tid?

Gaver? Man skal være bra kreativ om en hele tiden skal komme med gaver

Annerkjennede ord: Hvordan, hvor ofte og hvor mye. 

Tid for hverandre: Med barn, idrett, hobbier. Hvordan? Hvor ofte, hvor mye?

Det eneste jeg ser som er gjennomførbart uansett er fysisk nærhet. Tenker da ikke på sex, men kjærligheten som ligger i bare ta på hverandre sånn i løpet av dagen, et kyss osv

Så for alle dere kvinner som kjenner til de fem kjærlighetsspråkene. Hvor mye må til før dere er fornøyd? 

Jeg har virkelig vært bevisst, og forsøkt, men her i huset er ingenting bra nok. Jeg kjenner meg godt igjen selv, men hun vil ikke en gang snakke om disse tingene. Dvs kommunikasjonen er helt upersonlig, overfladisk og kald. Jeg forsøker å redde forholdet bla med de fem kjærlighetsspråkene, men det er virkelig vanskelig. Så ganske opplagt, fysisk nærhet er virkelig ikke hennes ting. Har aldri vært, men i alle fall ikke nå. Jeg er mann, og fysisk nærhet er viktig for meg så med hennes kalde skulder går jeg snart ut av ekteskapet. Jeg elsker henne, men å elske henne er hardt, vanskelig og sårt…

Forslag?

Innspill?

Erfaringer?

Anonymkode: 35a88...492

Alt man vil er gjennomførbare med en plan.

Tjenester: min mann satte i går sammen ei hylle jeg nok kunne klart selv, men ikke så kjapt som ham. Dermed kan jeg selv gjøre ham den tjenesten å rydde ordentlig opp. Å hjelpe hverandre er fint.

Gaver: da jeg dro på korhelg stakk mannen min til meg ei pakke med veldig gode, allergivennlige kjeks. Jeg følte omsorg i det.

Anerkjennede ord: Du er fin. Det var deilig sex. Så flink du er med jobb/barn/rydde inn i hylla. 

Tid: Minst 1 gang i uka sette av tid til kos, sex, prat og mat. Noen ganger i året gå ut på tur/kino ol. 

For meg er likevel fysisk nærhet aller viktigst. Når vi gir en klem til hverandre eller ligger inntil, er ingenting annet i verden viktig. Baren følelsen, synet, lukta av ham, kanskje gi et kyss. 

Hvis ting er gått i stå mellom dere, hva med ei skikkelig oppvask? Det er mye kjærlighet i å klage (uten å si stygge ord selvsagt). Si hva man savner. Be den andre komme på banen!

Anonymkode: e65f3...2bc

[Gjest Anonyme-meg]

Det spiller ingen rolle hvilket kjærlighetsspråk vi andre har. Du må finne ut hvilket kjærlighetsspråk din kone har også går det begge veier, så hun må vite hva ditt kjærlighetsspråk er også. 

[AnonymBruker]

Høres ut som om det har gått så langt at hun har meldt seg ut? Dere må jo snakke sammen! Vil hun beholde deg? Da må hun faktisk bidra i forholdet! Si hvordan du har det! At du vil endre forholdet til det bedre, men ikke aner hva hun ønsker av deg. Si også hva du selv ønsker deg.

Det er jo mye bedre enn å lete etter et kjærlighetsspråk du ikke vet hva er!

Min mann og jeg er ganske ulike, jeg bryr meg ikke om gaver, jeg vil elskes fra topp til tå og føle det og høre det. Vi ble sammen etter havarerte ekteskap, så denne gangen sa jeg ifra tidlig hva jeg trenger for å være lykkelig. Og spurte hva han trengte. Da slipper vi å lure og kan bare sørge for å ha det bra!

Anonymkode: 55daf...d0d

[Gjest WhisperingWind]

Høres mer ut som hun har tatt avstand fra deg. Det første jeg ville gjort var å ta en skikkelig samtale om hvor dere står og hva hun føler. Evt familievernkontoret.

Hjelper lite at bare ene parten kjemper for forholdet.

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er trådstarter. Utgangspunktet mitt for spørsmålet er jo at jeg allerede gjør min halvdel av familiens logistikk og husarbeid. Det jeg som står for det fysiske, i den grad ho motvillig tat det i mot. Sist jeg byttet dekk fikk jeg ikke takk. Kjøper jeg blomster er det stort sett feil. Puh..ikke lett

Anonymkode: 35a88...492

Men hva er kjærlighetsspråket hennes? For hvis det er gaver og blomster og hun føler at du fortsatt ikke kjenner henne etter så lang tid, er det kanskje litt kjipt.

Jeg forventer jo at mannen gjør halvparten her hjemme. Men jeg blir jo også veldig glad dersom han plutselig har måket bilen for meg eller shinet huset til jeg kommer hjem sent en fredag.

Dersom det er nærhet som er hennes språk, har dere snakket om hva hun liker? For hvis det er kyssing og kos, og det er å ta på rumpa hennes du gjør, så treffer du ikke. Samme om det er det motsatte; at hun ønsker at du tar for deg mens du i stedet nusser henne i nakken. Man må snakke sammen.

[PM75]

Hva bidrar hun med overfor deg? 

[AnonymBruker]

https://5lovelanguages.com/quizzes/love-language

Denne testen er best! 😊

Anonymkode: 8c5dd...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er mann og har lest boken om de fem kjærlighetsspråkene pga forholdet med kona er helt i lås. Man snakker så fint om «tid for hverandre», annerkjennede ord, gaver, tjenester, fysisk nærhet, men hva er nok sånn i hverdagen?

Tjenester: Hva kan dette være i hverdagen og over tid?

Gaver? Man skal være bra kreativ om en hele tiden skal komme med gaver

Annerkjennede ord: Hvordan, hvor ofte og hvor mye. 

Tid for hverandre: Med barn, idrett, hobbier. Hvordan? Hvor ofte, hvor mye?

Det eneste jeg ser som er gjennomførbart uansett er fysisk nærhet. Tenker da ikke på sex, men kjærligheten som ligger i bare ta på hverandre sånn i løpet av dagen, et kyss osv

Så for alle dere kvinner som kjenner til de fem kjærlighetsspråkene. Hvor mye må til før dere er fornøyd? 
 

Jeg har virkelig vært bevisst, og forsøkt, men her i huset er ingenting bra nok. Jeg kjenner meg godt igjen selv, men hun vil ikke en gang snakke om disse tingene. Dvs kommunikasjonen er helt upersonlig, overfladisk og kald. Jeg forsøker å redde forholdet bla med de fem kjærlighetsspråkene, men det er virkelig vanskelig. Så ganske opplagt, fysisk nærhet er virkelig ikke hennes ting. Har aldri vært, men i alle fall ikke nå. Jeg er mann, og fysisk nærhet er viktig for meg så med hennes kalde skulder går jeg snart ut av ekteskapet. Jeg elsker henne, men å elske henne er hardt, vanskelig og sårt…

Forslag?

Innspill?

Erfaringer?

 

 

Anonymkode: 35a88...492

Forslag er jo vanskelig å komme med da jeg ikke kjenner din kone, men jeg er en dame selv som står i et ekteskap som jeg vil mer ut av enn å bli i. Var det ikke for barna så hadde jeg dratt, han kunne bare hatt alt, jeg ville ikke hatt noe fra vårt samliv.

Nå er min situasjon slik at i over 20 år har jeg gjort så og si alt av husarbeidet og matlaging, ikke fordi jeg ønsker men fordi han driter i det. Har du vært som min mann kanskje? 

Innimellom så har jeg rulla helt ned og bare gitt opp, da har han skjerpet seg i noen uker for å så gå tilbake til gamle spor. 

Det går ikke ann å prate med han, han blir fornærmet og sur. Han kommer fra en familie som ikke kommuniserer. De er følelsesmessig handicapet hele gjengen. De tenker kun på seg selv og penger. Ja, og hva andre måtte synes om dem, hvordan de nærmeste opplever dem det bryr de seg ikke om. 

Jeg for min del får turn off av å stelle for en voksen mann, og de få gangene han tar på meg så vil han jo bare ha sex. Nå er jeg gått helt i stå, jeg synes han er ekkel. For han driter jo tydeligvis i meg, eneste han bryr seg med er de gode han har med å ha meg. Stopper jeg å lage mat så blir han sur, vasker jeg ikke klærne hans så blir han sur. Krever jeg at han må ta bikkja på tur selv ( som han ville ha) så anser han seg som verdens beste. 

Ikke har han noe forståelse over at jeg føler som jeg gjør eller at han ter seg på et vis som gjør at jeg misliker ham. 

Jeg har advart ham i mange år om at en dag så vil jeg ikke mer fordi dette er ikke greit for meg.

Strikken min er nå blitt strukket så langt over lenger tid at jeg på en måte vil at den bare skal ryke. Jeg er kommet dit at jeg har ikke lyst til at ting skal ordne seg. Jeg er såret og fornærmet og jeg klarer ikke å se at det skal bli bra igjen fordi jeg har mista tilliten til ham. 

Han har melket meg til de grader nå i alle år og jeg er lei det. Ja, det hadde faktisk vært bedre om han slo meg, eller var utro.

Så mitt tips til deg er å se hva det er du har gjort feil, og så begynne å rette opp i det. Kanskje rekker du å vise at du faktisk er verdt å beholde. 

Min plan for meg selv er at når barna er selvstendige så stikker jeg, jeg setter bare mine verdier av og i huset over på dem. Gidder ikke å ta noe kamp med mannen min om noe, jeg har kjempet nok. Jeg gleder meg til å bli fri.

Om din kone føler som meg så tror jeg at du må lære deg å trylle..

 

Anonymkode: e978c...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er trådstarter. Utgangspunktet mitt for spørsmålet er jo at jeg allerede gjør min halvdel av familiens logistikk og husarbeid. Det jeg som står for det fysiske, i den grad ho motvillig tat det i mot. Sist jeg byttet dekk fikk jeg ikke takk. Kjøper jeg blomster er det stort sett feil. Puh..ikke lett

Anonymkode: 35a88...492

Det høres ut som om dere trenger hjelp til å restarte kommunikasjonen dere imellom. 
Dere har åpenbart forventninger til den andre som denne ikke oppfyller, mens dere selv mener at dere gjør alt rett. 

Jeg får også følelsen av at dere her er like ille, og bidrar like mye til at forholdet for tiden ikke er bra. 

For TS sin del får jeg veldig følelsen av at "Jeg bidrar med masse hjemme og føler selv jeg gjør alt jeg kan for å redde forholdet. Hvorfor kan hun ikke da gi meg det jeg trenger. (som underforstått er sex og nærhet)."
Det som er faren med å direkte eller indirekte uttrykke dette, er at hun opplever at du gjør ting, ikke for å bedre forholdet, eller for å glede henne, men for å oppnå sex. 
Og at du har forventninger til at hun stiller opp med dette, også om hun egentlig ikke har lyst, "fordi du har gjort deg fortjent til det". 

Om vi oversetter dette til andre kjærlighetsspråk, så kan det høres slik ut: 

Ditt kjærlighetsspråk er gaver, og du føler deg derfor mer elsket jo flere gaver partneren din gir deg. Men din partner er ikke av typen som setter pris på gaver, men setter pris på anerkjennende ord. Dette forsøker partneren å formidle, og til en viss grad går det inn. 
Men hvis alle anerkjennende ord fra deg følges av en forventning om at du får gaver, og jo mer pent du sier til partneren din, jo flere og bedre gaver forventer du å få. Da går dette over til å være en byttehandel mer enn et ønske om å glede hverandre. 
For det er noe i det at når du opplever at folk kun gjør ting for deg fordi de forventer noe tilbake, så blir du ikke lengre så glad for det de gjør. 
Mens hvis de gjør noe for å glede deg, uten å ha forventninger til at du skal gjøre noe i gjengjeld, så ønsker man ofte å uttrykke at man setter pris på det. 

 

Dessverre kan det være at ting nå har gått så langt i deres forhold, at ingen av dere lengre gjør ting ut fra ønsket om å glede den andre. Men at alt blir oppfattet som en forventning om å få noe tilbake. 
I så fall kan det nok være vanskelig å snu den trenden. 
 

Anonymkode: 605c5...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min plan for meg selv er at når barna er selvstendige så stikker jeg, jeg setter bare mine verdier av og i huset over på dem. Gidder ikke å ta noe kamp med mannen min om noe, jeg har kjempet nok. Jeg gleder meg til å bli fri.

Anonymkode: e978c...52e

Liten avsporing fra meg, men måtte bare kommentere dette. Jeg forstår tildels denne tanken og det med å glede seg til å bli fri, men samfunnet vi lever i er tøft nok og på sikt er det ikke noe å glede seg eller særlig fritt å sitte uten midler. Du har kjempet nok sier du, så du orker ikke ta den siste, lille kampen for din egen fremtid og fordel for noe som er rettmessig ditt. Selvfølgelig skal du gjøre det. Det er en liten innsats over en kort periode som vil sikre deg i lang tid fremover. Du trenger egentlig ikke ta noen kamp med mannen heller, du kan gå til advokat og la dem ordne alt. Det er ikke noe mer kronglete det enn å sette verdiene på barna (og så må de ta den krangelen med mannen, det er vel ikke bedre å la dem få det problemet).

Anonymkode: 5a23f...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er mann og har lest boken om de fem kjærlighetsspråkene pga forholdet med kona er helt i lås. Man snakker så fint om «tid for hverandre», annerkjennede ord, gaver, tjenester, fysisk nærhet, men hva er nok sånn i hverdagen?

Tjenester: Hva kan dette være i hverdagen og over tid?

Gaver? Man skal være bra kreativ om en hele tiden skal komme med gaver

Annerkjennede ord: Hvordan, hvor ofte og hvor mye. 

Tid for hverandre: Med barn, idrett, hobbier. Hvordan? Hvor ofte, hvor mye?

Det eneste jeg ser som er gjennomførbart uansett er fysisk nærhet. Tenker da ikke på sex, men kjærligheten som ligger i bare ta på hverandre sånn i løpet av dagen, et kyss osv

Så for alle dere kvinner som kjenner til de fem kjærlighetsspråkene. Hvor mye må til før dere er fornøyd? 
 

Jeg har virkelig vært bevisst, og forsøkt, men her i huset er ingenting bra nok. Jeg kjenner meg godt igjen selv, men hun vil ikke en gang snakke om disse tingene. Dvs kommunikasjonen er helt upersonlig, overfladisk og kald. Jeg forsøker å redde forholdet bla med de fem kjærlighetsspråkene, men det er virkelig vanskelig. Så ganske opplagt, fysisk nærhet er virkelig ikke hennes ting. Har aldri vært, men i alle fall ikke nå. Jeg er mann, og fysisk nærhet er viktig for meg så med hennes kalde skulder går jeg snart ut av ekteskapet. Jeg elsker henne, men å elske henne er hardt, vanskelig og sårt…

Forslag?

Innspill?

Erfaringer?

 

 

Anonymkode: 35a88...492

Vet du, jeg synes sånne bøker er litt svada.

Jeg tror man må finne sin vei, i forholdet. Og det gjør man gjennom å se hverandre, og være lydhøre til den andres behov.

Også vil det selvsagt være områder som er mere viktig for oss. Eller vårt kjærlighetsspråk. Noen trenger små ting som viser at man synes. Noen trenger nærhet, andre trenger ord.

Jeg trenger litt av alt. Men jeg trenger ikke store gaver, eller taler, eller datenight en gang i uken.

Jeg tror egentlig ingen trenger digre ting og handlinger. Men heller se små nære, viktige tingene.

Som at han holder rundt meg nær jeg er lei meg. At han jubler med meg når jeg fikk noe til. Eller at han hjelper meg igjennom en oppgave fordi det er for mye. Eller bare tar med blomster fra butikken når han handlet, fordi han tenkte på meg. 

Jeg trenger å kjenne at vi er ett team, og drar lasset samme vei. 

Også er det ikke alltid det går.

Noen ganger gjør man alt rett, men det blir feil likevel. Husk å være snill med deg selv også oppi alt. Du skal ikke trenger å ofre deg for å stå på pinne for henne.

Anonymkode: 59f60...5f9

[Navani]

Poenget er jo å finne ut hvordan dere begge føler dere elsket. Og så må dere prøve å gi hva den andre trenger.

Hvis hun liker gaver, gi gaver. Vil hun ha kvalitetstid, gi det. Nærhet kan fint kombineres med kvalitetstid. Osv.

Det handler ikke om å overøse hverandre i alle fem kategorier, men om å finne måten partneren din føler seg elsket på, og gi det til partner. Jeg er heldig, både jeg og mannen liker best tid sammen. Det er enkelt å få til. En eks likte gaver, så da prioriterte jeg det. 

Det blir også ganske tydelig her om man ikke mottar noen form for kjærlighet av partner. Noen gjør absolutt ingenting for at den andre skal ha det bra, og det er ikke greit. Begge må jobbe for forholdet. Begge fortjener å føle seg elsket.

[AnonymBruker]

Mannen og jeg har glidd en del fra hverandre, og vi er i en periode der vi jobber med forholdet vårt. Vi har laget en liste hva som er viktig for oss. 

Meg: 

Tjenester: For min del er det viktig med orden i hjemmet. Jeg blir stresset av rot og kaos. Vi har investert i vasking 1 gang i uken. Vi har fulltidsjobber og 3 barn så vi har en kaotisk og hektisk hverdag. 

Ellers setter jeg veldig pris på en kaffi på morgenen og at han leverer i barnehagen. 

Tid: Alenetid sammen. Trening, spaserturer, skiturer, weekend uten barn, kino, konserter og middager. Jeg trenger en del kvalitetstid med han uten ungene maser. 

For min del er annerkjennende ord minst viktig. Men den fysiske kontakten (sex og kos) er viktig, men det forutsetter at vi har nok tid til hverandre og at det ikke er kaotisk rundt meg. 

Han: 

+ Fysisk nærhet: både sex, klemming, kosing og kyssing. 

+ Annerkjennende ord. 

 

Vi har jobbet med forholdet vårt siden mars, og vi har begge fått det bedre sammen. Men dette er en felles oppgave. 

Anonymkode: c3167...8fb

[AnonymBruker]

Vi tok test på 5lovelanguages.com og det viste seg at vi begge er nokså like når det kommer til kjærlighetsspråk. Kanskje det er mye derfor vi sjeldent har krangler eller konflikter? 

Jeg tenker hva hver enkelt legger i de ulike kjærlighetsspråkene har mindre betydning enn hva som faktisk er de viktigste kjærlighetsspråkene til partner. Jeg og min mann scoret 3% på gaver begge to. Altså betyr gaver minimalt når det kommer til å gi og motta kjærlighet. En person som scorer høyt på gaver vil nok kanskje enten ha behov for store gaver innimellom eller små gaver i løpet av hverdagen. 

Hos oss er fysisk nærhet og kvalitetstid på topp. Etterfulgt kommer tjenester til meg og anerkjennende ord til ham. Han scorer ganske lavt på tjenester og jeg ganske lavt på anerkjennende ord. Gaver er som nevnt helt uviktig for oss begge. 

Fysisk nærhet betyr både sex og det å være nettopp fysisk nær hverandre. Jeg liker å bli holdt rundt, strøket på ryggen, kost i håret og det å sitte inntil. Han liker å få holde rundt meg, bli klødd på ryggen og at jeg koser med kuken hans (altså utenom sex). Også er sex viktig for oss begge og noe vi begge har stort behov for. Vi legger mye av forholdets verdi i sexen. Kanskje høres det negativt ut for mange, men for oss så er det altså slik. Vi kan dog, men å være fysisk nære på andre måter dekke noe av behovet for sex. 

Kvalitetstid er for oss det å sette av tid til hverandre hver dag. Se hverandre inn i øynene når vi snakker sammen, legge vekk mobilen, se serie/film sammen, gå på tur, trene, lage mat, høre på musikk, danse og det aller viktigste; samtalene vi har når vi ligger i sengen og koser før vi skal sove. 

Tjenester er for meg det lille ekstra han gjør for meg i løpet av hverdagen. Det at han lager kaffe til meg før han reiser på jobb, at han ber meg sette meg ned for å slappe av mens han tar seg av ulike gjøremål i hjemmet, at han rydder kjøkkenet og støvsuger før jeg kommer hjem (ikke for at det ikke er hans oppgave, men for at han vet at jeg setter pris på å komme hjem til at det er gjort), at han lager kveldsmat eller en kopp te til meg, eller at han henter ting for meg hvis jeg spør om det. 

Anerkjennende ord er det man sier i løpet av en dag for å vise at man setter pris på hverandre. «Jeg er takknemlig for alt du gjør for meg», «jeg er glad for at du er min», «du er en god pappa», «takk for at du …», «du er fin», «du gjør en god jobb», «jeg har det så fint sammen med deg» og ros knyttet til konkrete handlinger eller ferdigheter». Her er vel det eneste punktet hvor vi har krasjet litt. Han er flink til å si slikt til meg, mens jeg ikke tar det innover meg da ord generelt betyr lite. Jeg har kanskje også vist ham at han betyr mye for meg ved å gjøre tjenester for ham, men det har mindre betydning for ham. Ved å bli klar over dette har vi begge blitt flinkere til å lese hverandres handlinger og forsøke å gi mer av det ene vitende om at det betyr noe for den andre (litt knotete forklart).

Gaver betyr som sagt lite, så vi kjøper sjeldent gaver til hverandre til jul og bursdag. Vi kan kjøpe med favorittsnacksen til hverandre når vi er på butikken bare for å vise at vi tenker på hverandre eller at han kjøper med en blomsterbukett til helga da han vet jeg liker å ha blomster på bordet. Også forsøker vi å kjøpe, lage eller planlegge noe fint for hverandre, gjerne med hjelp av barna, til farsdag og morsdag. 

Det hadde nok derfor blitt krasj hvis jeg ble sammen med en mann som scorer høyt på gaver. Da ville han ha kjøpt gaver til meg for å «gi» kjærlighet, men jeg ville ikke ha tolket det som kjærlighet. 

Jeg tror derfor at å bli kjent med hverandres kjærlighetsspråk kan hjelpe for å se hvor den andre kommer fra med sine ord og handlinger. Spesielt hvis man har ulike kjærlighetsspråk. 

Anonymkode: 01916...6d7

[Trolltunge]

De fem kjærlighetsspråkene er nyttige kun om man virkelig forstår hverandres. Man kan gjerne synes ting ved hvert av dem er hyggelige, men så har man individuelt sett gjerne ett eller to/tre man selv har mest fokus på, både angående å vise kjærlighet og for å føle seg elsket. 

Jeg og min mann har begge fysisk kontakt som temmelig vesentlig, så der har det vært lite misforståelser og gruff mellom oss, men mitt primære kjærlighetsspråk er tjenester, angående å være omtenksom angående å fikse, ordne og legge til rette for partner, mens hans primære kjærlighetsspråk er gaver. I dette har vi krasjet mye, ved å ikke forstå kjærligheten bak hverandres handlinger, og savne å få det man selv finner det så naturlig å gi for å vise kjærlighet. Det tok oss nok flere år å ikke bare forstå hvilken kjærlighet den andre viser i handlinger knyttet til sitt kjærlighetsspråk, men også lære seg å møte partner i behov for å føle seg elsket ved å motta kjærlighet på "sitt språk". Jeg fikk veldig mange gaver jeg ikke satte pris på, og han mange tjenester han ikke så kjærligheten bak, han savnet å få gaver, siden det er det kjærlighetsspråket som han "snakker" med, og derfor også har behov for tilbake, og jeg savnet tjenester, siden det er det kjærlighetsspråket jeg "snakker" og også trenger og forstår best. 

Så ulike i disse to er vi at vi begge har opplevd å bli skuffet og såret, fordi vi rett og slett ikke så kjærligheten som utrykkes av den andre på den andres primære kjærlighetsspråk. Jeg har blitt irritert over gaver, når det jeg trengte var at han skulle hjelpe meg med diverse, og se mine behov for det. Han har følt seg lite elsket når jeg ikke har gitt gaver etter en tur borte fra ham for eksempel, og ikke sett kjærligheten jeg utrykker på "mitt språk". 

Nå har vi forstått bedre hvordan den andre utrykker kjærlighet, og da er det også enklere å se og føle kjærligheten som ligger bak den andres handlinger, samt huske på å møte partners behov for å oppleve å få det partner trenger for å føle seg elsket. 

Er mannen din flink til å si at han elsker deg, fikk jeg spørsmål om for litt siden, og siden jeg nå forstår hans kjærlighetsspråk kunne jeg nå svare at ja, kanskje ikke med ord, men så definitivt i handlinger. Bare i går kjøpte han t- bonesteak, fordi jeg er så glad i det, og tidligere i uka kjøpte han en pakke underbukser til meg. (Ja akkurat, gavene kan ha så merkelig form at det måtte litt tid til før jeg forsto kjærligheten og omtanken han viser gjennom dem. 🤣)

Siden jeg fremdeles er ganske dårlig på å huske på å kjøpe gaver med til ham, for å vise kjærlighet på hans språk, så fusker jeg litt. Jeg kjøper en del diverse når jeg kommer på det, og har liggende klart, så jeg kan dryppe dem på ham ganske jevnlig. Det er ikke store og dyre gaver som er nødvendig. Det han trenger er gaver som viser at jeg har tenkt på ham og hans behov. Da elsker jeg ham og viser min kjærlighet på måte han forstår. 😄  En ny bokser, en deodorant, en barberhøvel, et brilleetui, ja mye smått som kan vise ham dette. Mat også. Å ha kjøpt noe han liker ekstra godt. Det skal egentlig ikke mye til. Chilisaus til en tier på en innvandrerbutikk tar han imot som en kjærlighetsgave. Jeg viser da at jeg har tenkt på ham, på hans kjærlighetsspråk. At jeg har brukt flere timer på å ordne noe for ham ser han ikke nødvendigvis kjærligheten i. Jeg har lært. 😊

 

 

Endret 10. november 2023 av Trolltunge