Innvandrer familier som bor under samme tak....

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen innvandrere og alle bor hjemme hos familien sin. Her er "barna" 40 år og bor hjemme med foreldre, søsken og besteforeldre. Hva er grunnen til dette? Har de bare en annen kultur? Ingen andre av mine norske venner er i lignende situasjoner. Eller er det økonomisk grunner bak det hele? Sparer en hel haug med boutgifter hvertfall. Ser ut som velfungerende familier men må si jeg syntes det er litt rart? 

Bare jeg som har lagt merke til dette? 

Anonymkode: 2eb93...a85

[Fountaine]

Er også vanlig i mange land sør i Europa, for eksempel Italia, at man bor hjemme lenge. I Pakistan kan jeg tenke meg det er vanlig å bo sammen flere generasjoner. Hvorfor er det for eksempel så få innvandrere som er innlagt på eldrehjem/sykehjem her i Norge?

Endret 9. november 2023 av Fountaine

[K.B.]

Veldig vanlig og det er definitivt en kultur ting.

[AnonymBruker]

Hvis de er muslimer skal de jo ikke låne penger til kjøp av bolig. Så da tar sånt endel tid å spare opp til…..

Anonymkode: f489b...c50

[AnonymBruker]

Det er slik kulturen vår er. Det var slik i Norge også da NAV og offentlige goder ikke fantes. Familier tok mer vare på hverandre og barn bodde med foreldre fordi det ikke fantes eldrehjem etc. Vi lever stort sett slikt fortsatt der hjem-kulturen er itakt. Selv er jeg født og oppvokst her så jo mer integrerbar desto mer norsk i levemåte. Jeg bor alene med mann og barn. Foreldrene mine bor alene, men brødrene mine med koner og barn vil måtte steppe inn der. Sønner tar vare på foreldrene. Døtrene tar vare på sine familier eller svigerforeldre. Min svigermor har jeg liksom «svikta». Er ikke stand til å ta vare på henne da begge parter jobber fulltid. Det er seff svigermor lei seg for. Gruer meg til jeg blir gammel. Mine barn vil nok gi helt faen. Karma😅

Anonymkode: 7d8ac...7f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er slik kulturen vår er. Det var slik i Norge også da NAV og offentlige goder ikke fantes. Familier tok mer vare på hverandre og barn bodde med foreldre fordi det ikke fantes eldrehjem etc. Vi lever stort sett slikt fortsatt der hjem-kulturen er itakt. Selv er jeg født og oppvokst her så jo mer integrerbar desto mer norsk i levemåte. Jeg bor alene med mann og barn. Foreldrene mine bor alene, men brødrene mine med koner og barn vil måtte steppe inn der. Sønner tar vare på foreldrene. Døtrene tar vare på sine familier eller svigerforeldre. Min svigermor har jeg liksom «svikta». Er ikke stand til å ta vare på henne da begge parter jobber fulltid. Det er seff svigermor lei seg for. Gruer meg til jeg blir gammel. Mine barn vil nok gi helt faen. Karma😅

Anonymkode: 7d8ac...7f9

Bare et spørsmål angående dette for jeg har en bestemor (norsk) som også følte seg sviktet, men foreldrene mine sitt hus er et klassisk norsk hus med soverom i andre etasje og kjøkken, stue, og andre oppholdsrom i første etasje. Lenge før bestemoren min måtte flytte inn på eldrehjem så hadde hun ikke sjans til å gå trappene hos oss, så hun kunne jo aldri flyttet inn og bodd med oss.

Flytter hele familien til et nytt hus hvor det er mer tilrettelagt? Flytter enkelte familiemedlemmer inn til den eldre (evt. hvordan blir det om man er gift og da ikke lengre bor med partneren sin?)? Eller er det i slike situasjoner at selv tradisjonelle familier får den eldre til få seg plass på eldrehjem når tiden er inne for det?

Anonymkode: 293d6...2da

[AnonymBruker]

Jeg tror vi må forberede oss på å ta mer vare på våre gamle mødre og fedre, og kanskje andre slektninger hjemme hos oss selv etterhvert. 

Vi ser jo hvordan det går økonomisk her i landet. 

Anonymkode: 4a226...c88

[AnonymBruker]

De har ikke mye behov for egentid, i hvertfall. 

Anonymkode: 7d1d4...39c

[AnonymBruker]

Døtrene skal holdes under kontinuerlig kontroll.

Anonymkode: 3fe49...44d

[AnonymBruker]

I mange land er det knapt alderspensjon så da flytter gjerne  mor/svigermor hjem til sin voksne datter med familie. Alternativet ellers er dessverre gjerne gata.

Anonymkode: 2927a...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare et spørsmål angående dette for jeg har en bestemor (norsk) som også følte seg sviktet, men foreldrene mine sitt hus er et klassisk norsk hus med soverom i andre etasje og kjøkken, stue, og andre oppholdsrom i første etasje. Lenge før bestemoren min måtte flytte inn på eldrehjem så hadde hun ikke sjans til å gå trappene hos oss, så hun kunne jo aldri flyttet inn og bodd med oss.

Flytter hele familien til et nytt hus hvor det er mer tilrettelagt? Flytter enkelte familiemedlemmer inn til den eldre (evt. hvordan blir det om man er gift og da ikke lengre bor med partneren sin?)? Eller er det i slike situasjoner at selv tradisjonelle familier får den eldre til få seg plass på eldrehjem når tiden er inne for det?

Anonymkode: 293d6...2da

Kjenner meg veldig igjen og det er delvis samme grunn her. Altså en av årsakene til at vi ikke kan ta inn svigermor. Hun greier heller ikke å gå trapper og vi har kun toalett i 2. etg. Skal være så ærlig å si at egenrådige meg egentlig er litt glad for det. Ikke har jeg tenkt å flytte på meg til større bolig for da vil søsken av mannen kreve at vi tar inn gamlemor.  Dama er søt, og god, men å være 100% avlaster for et sykt eldre menneske er vanskelig.  Hun har det best hos seg selv da alt er tilpasset hennes behov. Dette er flip side med hele familien boende sammen. Det er ikke lett for damene i huset å ha så mye ansvar. Jeg skipper det lett med unnskyldningen om at det lite plass hos oss😈 For å svare på spørsmålet; ja man må jo ha større bolig, tilpasset en storfamilie og ikke minst dele på økonomien sånn at alt går sin gang. Det er fordeler også så klart. Sønnen min hadde hatt godt av å vokse opp med bestemor. All kjærligheten hun gir. Sist gang vi droppet hun av hos seg så fikk jeg så vondt i hjertet. Gutten min sa «nei bestemor ikke gå, bli med oss hjem». Mannen min er like integrert rass som meg så vi begge var stille og sa ingenting. Tror jeg tar inn gamla snart. Jo mer jeg skriver desto større blir den dårlige samvittigheten min😛

Anonymkode: 7d8ac...7f9

[AnonymBruker]

Jo, for å svare videre. Jeg har pakistansk bakgrunn. I vårt tilfelle tok eldstesønn av seg begge foreldrene. Tradisjonelt er det yngstesønn. Da svigerfar var døden nær klarte vi ikke å passe på han. Vi sendte han til omsorgbolig. Kalte det ikke gamlehjem for da hadde det klikket helt for slekta. Vi kalte det pleiehjem med varsomhet. Vi fikk vondt av han og hentet han hjem etter noen dager. Det virket hjerterått. Svigerfar bygde seg opp i Norge, ga alt til sine barn også skulle vi bare kaste han på gamlehjem. Vi tok han med hjem og tok vare på han og delte på nattevaktene til han ikke orket mer. Kommer nok til å gjøre det samme for svigermor til å tenke meg om. Hun greier seg selv nå, men vi må nesten steppe inn der også. Kan ikke la gamlisene våres dø alene. 

Anonymkode: 7d8ac...7f9