Utroskap, porno og foreslått innlegg

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje et rotete innlegg, men det er mye tanker og følelser , så her er tingen: Jeg har en samboer som ikke har respektert meg de siste årene der han heller har sett på porno og søkt på andre damer enn å prate med meg. For litt siden kom det opp at han har vært utro mot meg og snakket med ei over snap i ett år.. han nektet først (ei venninne av meg fortalte meg det), men sa plutselig at det var sant når jeg sa jeg kom til å finne ut ALT noen dager etter så det var bedre om det kom av han selv.  han prøver å forsvare det med at det var ikke så mange ganger som jeg skal ha det til og han vil bare være ferdig med alt dette så det hjelper ikke at jeg tar det opp .. jeg blir kvalm når jeg skriver alt dette fordi jeg føler meg dum og naiv og egentlig mest knust over hele situasjonen og vet at jeg trenger også å bearbeide. Vi har to små barn og alt dette har foregått mens jeg har gått gravid eller vært i fødselsdepresjoner og kaos generelt, Fordi han ikke har følt seg sett. Jeg har uttrykt mine følelser og behov om at jeg føler meg ensom og han har svart med å trekke seg unna og da se på porno eller være utro fordi han følte seg ikke bra nok… ja vi må begge gi og ta, men man tar vel ikke med kondomer hjemmefra og skjuler for meg som at jeg skulle vært moren hans for å ha seg med en annen jente for det?  Han har i alle år sagt at jeg er den eneste for han og han ikke vil ha noen andre enn meg. Jeg fortalte fra starten av forholdet at jeg ønsker å gifte meg og få barn. Alt har gått etter hans behov, og det tok mange år før vi fikk barn fordi han synes ikke vi hadde det perfekt nok fordi vi diskuterte og kranglet av og til. Jeg fortalte han etter mange år at jeg skal ha barn og hvis han ikke vil være med på det så var ikke vi ment for hverandre. Han kastet p-pillene mine og var plutselig med på at vi skulle få barn. Vi har fått to stk innen få år, men som sagt i mellomtiden har han søkt på andre jenter, sett porno og runket mens jeg har vært på stua med barna, og han har vært utro mens jeg har vært hjemme med barna våre. han hadde tilogmed tenkt til å gå fra meg som jeg da fikk vite av venninnen min, men han sa aldri noe om det til meg. Da jeg fant ut om pornoen i fjor var han helt knust for hva han hadde gjort mot meg. Han ba på sine knær om at jeg skulle tilgi han og at det aldri skulle skje igjen, og at han skulle aldri gjøre noe for å såre meg igjen. Når jeg sa jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre fikk jeg et ultimatum om at hvis jeg skal være sammen med han får jeg bare velge å stole på han, hvis ikke går ikke det her også frister han meg med at hvis det ikke er noe krangling og tull resten av året så kan det jo hende vi kan gifte oss etterhvert. Jeg fikk panikk og plutselig var det jeg som tryglet og ba om at han ikke skulle gå fra meg, jeg har jo alltid elsket han og ønsket en fremtid. Jeg prøvde så godt jeg kunne og ikke ta opp noe. Men noen måneder etterpå var han utro , noe han har skjult for meg da ett år.. han hadde sex med henne før pappaperm, han hadde perm i noen mnd, men hadde sex med henne igjen etter pappaperm.  Jeg prøver å ymte frempå ønsker om å gifte meg, men han har bare sagt «sånne ting er ikke så viktig for meg, jeg synes vi har det bra nok som vi har det..» , dette knuser meg og etterhvert får jeg så vite alt dette om utroskapen, og han sier han skjønner ikke hvordan han kan ha gjort det mot meg og at han aldri vil gjøre dette igjen eller skjule noe for meg fordi han blir kvalm av seg selv. Når jeg da så instagramen hans her om dagen dukker det jo opp «forslag for deg» og jeg ser masse halvnakne damer. Han nekter for at han har sett på noe, og sier at det plager han at det dukker opp når han vet han ikke har søkt eller sett på noe.. men forslagene hadde vel ikke kommet på topp hvis han ikke har sett på sånne ting på ett år…  for meg er hele situasjonen «ulv ulv» og jeg vet ikke hvordan han skal forvente at jeg kan stole på han igjen… vet at mange tenker «herregud hva er så farlig med porno», men det er den jugingen hele tiden og at han skjuler noe for meg, sier at han aldri skal gjøre noe igjen for å såre meg, også gjør han noe enda verre.. vet ikke mine arme råd snart, og jeg vil så veldig gjerne tro på han, og jeg ønsker jo familien min som jeg elsker så høyt. Men hvordan skal jeg komme meg over alt dette og hvordan skal jeg tro på han igjen???  Han synes det er urettferdig at når han først er ærlig mot meg så tror jeg ikke på han, men hvordan kan jeg etter alt dette? Jeg prøver å fortelle at det er en konsekvens av hans handlinger men han sier han har lært.. jeg vet ikke hva jeg skal tro lengre 😭😭😭

Anonymkode: 0de17...3c1

[AnonymBruker]

Familieliv har jo ingenting å gjøre med hva partneren din runker til eller gjør noe fysisk med. Du må skille mellom de to. Når du klarer det er ikke dette noe problem. 

Anonymkode: 0ef88...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Familieliv har jo ingenting å gjøre med hva partneren din runker til eller gjør noe fysisk med. Du må skille mellom de to. Når du klarer det er ikke dette noe problem. 

Anonymkode: 0ef88...e6b

Vet ikke om jeg helt forsto hva du mente.  poenget er jo at jeg elsker han og ønsker å tro på han. Det går jo utover familielivet vårt når han gjør sånne ting og skjuler ting for meg når han har sagt jeg må prøve å stole på han, og når jeg prøver så bare gjør han noe enda verre slik at han gang på gang bryter min tillit.  Såklart går det ut over familielivet vi har skapt sammen. Jeg hadde jo ikke ønsket barn med han om jeg ønsket noen andre å få det med, eller om jeg visste hva han kom til å gjøre mot meg. Og hvordan kan man sitte å si at man elsker en person og vil dele livet sitt med den personen og enda ha samvittighet til å gjøre sånne ting 

Anonymkode: 0de17...3c1

[AnonymBruker]

Han bryr seg ikke om deg. Eller han bryr seg om deg i den grad det gagner HAM. han bryr seg ikke om dine følelser eller grenser. Han kommer aldri til å bli noe bedre. Jeg skal ikke si hva du skal gjøre, for dette må du kjenne på selv. Jeg personlig ville ikke klart å vært i et slik forhold og det hadde ikke gagnet barna våre om jeg hadde blitt. 

En dum tabbe i fylla er én ting, men dette er jo planlagt utroskap mens du har sittet hjemme med barna… og at han kan vri det til at HAN ikke følte seg sett når du strevde med depresjoner etter fødsel… nei, fy faen for en drittsekk. 

Anonymkode: 91223...3c2

[AnonymBruker]

Ikke meningen å være respektløs, men jeg orket ikke lese innlegget ditt.

Prøv å dele opp setninger, mellomrom mellom avsnitt og stor bokstav etter punktum.

Anonymkode: 0daef...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke meningen å være respektløs, men jeg orket ikke lese innlegget ditt.

Prøv å dele opp setninger, mellomrom mellom avsnitt og stor bokstav etter punktum.

Anonymkode: 0daef...45b

Hvordan jeg skriver i en fortvilt situasjon er for så vidt helt urelevant i forhold til tema.  Hvis du ikke ønsker å komme med noen råd innenfor det, så tenker jeg du kan ta drømmen om å bli norsklærer et annet sted. 

Anonymkode: 0de17...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvordan jeg skriver i en fortvilt situasjon er for så vidt helt urelevant i forhold til tema.  Hvis du ikke ønsker å komme med noen råd innenfor det, så tenker jeg du kan ta drømmen om å bli norsklærer et annet sted. 

Anonymkode: 0de17...3c1

Forstår at du er fortvilet, ingen problemer med det. Om du ønsker konstruktive innspill til situasjonen din så MÅ du sørge for at folk forstår hva du skriver og sørge for at det er lesbart.

Anonymkode: 0daef...45b

[AnonymBruker]

Du stoler ikke på han og det er bare du som kan vurdere og bestemme om du kan leve livet i et forhold der du ikke stoler på partneren din.

Ære være deg om du klarer det - jeg hadde ikke klart det.

Anonymkode: 833fb...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forstår at du er fortvilet, ingen problemer med det. Om du ønsker konstruktive innspill til situasjonen din så MÅ du sørge for at folk forstår hva du skriver og sørge for at det er lesbart.

Anonymkode: 0daef...45b

Du ser tydelig hva som er skrevet hvis du bare vil, men det er typisk nordmenn å kun være ute etter feil hos andre istedenfor å genuint bry seg om andres problemer. Jeg spurte ikke om noen kunne rette ei oppgave.. Jeg spurte om råd i forbindelse med opplevelser som har gjort at livet mitt er vanskelig for tiden 

Anonymkode: 0de17...3c1