Er autisme arvelig ?

[AnonymBruker]

Er autisme arvelig ? 
jeg har aldri klart å danne varige sosiale relasjoner og har ikke venner, sliter med der sosiale, blir fort overstimulert og sliten , er skutt flere dager etter familiemiddager feks. Blir lett såra og lei meg om noen er kvass . 
disse utfordringene gjør at jeg tror jeg selv har autisme men har ikke fått meg utredet, fordi jeg tenker det ikke er noe poeng nå som voksen. Jeg må likevel leve livet med de kortene jeg har

nå har jeg en 3 åring som både vi og barnehagen ser mange autisme lignende trekk hos. PPT var litt usikker om de mener det er autisme eller bare «rare» trekk. 
de vet ikke om mine bekymringer om meg.

men om autisme kan være arvelig vil jeg uten tvil nevne disse tingene for dem. At det som helhetlig bilde fører til en diagnose 

Anonymkode: 2eaf4...726

[AnonymBruker]

Autisme har en stor grad av arvelighet, ja.  Det var også et tema i utredningen til barnet vårt hos Bup. Det går igjen i vår familie, ikke i alle grener, men litt her og der. Og autistiske trekk kan jeg kjenne igjen hos flere av oss, selv om det ikke er nok til å være et hinder i hverdagen, eller noe poeng å diagnostisere, fordi man klarer seg helt fint.

Av de jeg har blitt kjent med gjennom autismeforeningen, som har barn, er det vanlig at flere av barna har autisme, eller relaterte diagnoser. Så det er høyere sjanse for at flere barn får diagnosen når dere har det i familien.

Anonymkode: a868d...ce4

[AnonymBruker]

Veldig arvelig!

Anonymkode: 82945...ba4

[solflekken]

Ja, stor sannsynlighet for det hvertfall

[Laraa]

Ja så absolutt.  Jeg kjenner mange autismeforeningen som fikk diagnosen i voksen alder fordi et eller flere av barna fikk det først. Hvis du ser av søsken er det heller ikke uvanlig at to av flere søsken har autisme. Jeg og de fleste i min familie ser asperger i min far.  Det er helt skremmende å se hvor mye jeg har arvet fra han.  Jeg fikk aspergerdiagnose da jeg var 18,men aldri i livet om jeg får min far på noen utredning 

Endret 9. november 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

Er arvelig ja. Men det er ikke sikkert du er på spekteret. Ut fra det du forteller, høres det `mer ut som at du er introvert og høysensitiv, vil jeg si. Har du problemer med å forstå sosiale koder?

Anonymkode: a9624...0fa

[AnonymBruker]

Ja, det er arvelig. Min far, jeg og det ene barnet mitt har alle autisme, type det som tidligere ble kalt Asberger. Vi mistenker og at ene av besteforeldrene mine på farssiden også ville fått diagnosen om vedkommende hadde blitt utredet i dag. Ingen av min fars søsken har autisme, eller noen av de andre barna mine, eller deres søskenbarn, så det er en rett linje i familien vår hvor dette har truffet. Vi er alle høytfungerende så de færreste utenfor familien legger egentlig noe særlig merke til det. Vi fungerer i jobb og samfunnet generelt, og med familie og venner da de kjenner oss og vet hvorfor vi kanskje ikke alltid er helt A4 😊

Anonymkode: 5d01f...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er arvelig ja. Men det er ikke sikkert du er på spekteret. Ut fra det du forteller, høres det `mer ut som at du er introvert og høysensitiv, vil jeg si. Har du problemer med å forstå sosiale koder?

Anonymkode: a9624...0fa

Ts
Jeg forstår humor, ironi og sosiale koder tror jeg selv ja. I oppveksten ble jeg utfryst og mobbet helt fra 1 klasse barneskolen. Så gikk mye alene. Jeg kan jo være skadet av det. Hvordan få sosial kompetanse når du ikke har noe gjeng å være sosial med

Jeg har flyttet flere ganger som voksen men ikke lyktes å få varige vennskap . Jeg har vært frempå. Vært frivillig i røde kors, studenthus, invitert til vors, filmkveld , kino , gåtur osv. Og folk kommer jo og det er hyggelig, men inviterer ikke tilbake . Så snart jeg stopper, så stopper relasjon også opp. Siden jeg opplever det samme uansett hvor jeg flytter forstår jeg at det er noe med meg som er problemet . Men aner ikke hva. Og da undrer jeg på autisme ? Jeg gjør alt rett føler jeg men får aldri venner. Er i ingen sin gjeng . Aldri vært på en jentetur, ingen som tagger meg i ting på Facebook , legger kollegaer og bekjente på snap men får aldri en snap av noen. Må høre kollegaer på jobb (jobber på stor avdelig på sykehus) planlegge fester og andre sosiale ting og invitere alle men ikke meg
 

andre symptomer :
- jeg sliter med å holde tritt i kompliserte samtaler . Smaltalk går fint eller enkel prat som feks om man ser tv sammen
- sliter med konsentrasjon. Har vi feks fagdag med forelesninger på jobb tar det all energi jeg har å holde konsentrasjon hele dagen. 
- blir utslitt av familiemiddager, kjøpesenter og andre steder med mye støy 
- ønsker å være mer sosial, savner veldig veldig 
-  følsom, er noen kvass eller brautete får jeg veldig vondt inni meg men klarer å stå i det
- i perioder kronisk sliten uten at jeg vet hvorfor 

det er for sent å hjelpe meg diagnose eller ei . Men om barnet mitt som enda er liten får hjelp tidlig kan det hende han får en annen fremtid enn jeg fikk med hjelp tidligere .

Han har mange trekk som meg, men også mange andre underlige ting og utviklingsforstyrrelser. (Den 2 år eldre broren har ingen problemer og utvikler seg normalt )

Anonymkode: 2eaf4...726

[AnonymBruker]

Få en henvisning til psykolog/spesial som kan hjelpe deg uansett diagnose. Det trenger ikke å være autisme, men du har lignende diagnoser som har samme symptomene. Jeg fikk meg selv testet etter barnet mitt fikk diagnosen men er ikke på spekteret selv  Det er ikke godt å ha det sånn, og har man diagnosen åpner det seg opp en del rettigheter du har og du kan lettere sette grenser rundt deg. 

Anonymkode: 0d3c1...926

[AnonymBruker]

Hva scorer du på AQ-testen?

Anonymkode: 6de1a...e17

[Bacteria]

Ja, det korte svaret er at det er arvelig.

[AnonymBruker]

Denne podcasten var interessant i så måte.😊

Anonymkode: 6de1a...e17

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts
Jeg forstår humor, ironi og sosiale koder tror jeg selv ja. I oppveksten ble jeg utfryst og mobbet helt fra 1 klasse barneskolen. Så gikk mye alene. Jeg kan jo være skadet av det. Hvordan få sosial kompetanse når du ikke har noe gjeng å være sosial med

Jeg har flyttet flere ganger som voksen men ikke lyktes å få varige vennskap . Jeg har vært frempå. Vært frivillig i røde kors, studenthus, invitert til vors, filmkveld , kino , gåtur osv. Og folk kommer jo og det er hyggelig, men inviterer ikke tilbake . Så snart jeg stopper, så stopper relasjon også opp. Siden jeg opplever det samme uansett hvor jeg flytter forstår jeg at det er noe med meg som er problemet . Men aner ikke hva. Og da undrer jeg på autisme ? Jeg gjør alt rett føler jeg men får aldri venner. Er i ingen sin gjeng . Aldri vært på en jentetur, ingen som tagger meg i ting på Facebook , legger kollegaer og bekjente på snap men får aldri en snap av noen. Må høre kollegaer på jobb (jobber på stor avdelig på sykehus) planlegge fester og andre sosiale ting og invitere alle men ikke meg
 

andre symptomer :
- jeg sliter med å holde tritt i kompliserte samtaler . Smaltalk går fint eller enkel prat som feks om man ser tv sammen
- sliter med konsentrasjon. Har vi feks fagdag med forelesninger på jobb tar det all energi jeg har å holde konsentrasjon hele dagen. 
- blir utslitt av familiemiddager, kjøpesenter og andre steder med mye støy 
- ønsker å være mer sosial, savner veldig veldig 
-  følsom, er noen kvass eller brautete får jeg veldig vondt inni meg men klarer å stå i det
- i perioder kronisk sliten uten at jeg vet hvorfor 

det er for sent å hjelpe meg diagnose eller ei . Men om barnet mitt som enda er liten får hjelp tidlig kan det hende han får en annen fremtid enn jeg fikk med hjelp tidligere .

Han har mange trekk som meg, men også mange andre underlige ting og utviklingsforstyrrelser. (Den 2 år eldre broren har ingen problemer og utvikler seg normalt )

Anonymkode: 2eaf4...726

Må som en person med noen autismetrekk selv bare kommentere en ting. (Har også et barn med autisme og en far som garantert hadde kvalifisert til diagnose:)

Det at de på jobben inviterer alle og ikke deg, det handler ikke om at du ev er autistisk. Det handler om at du har dårlige mennesker som kolleger som driver med utestengelse. Helt uakseptabel oppførsel. 

[AnonymBruker]

Stammer ikke autisme alltid fra far? 

Anonymkode: 4add1...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Stammer ikke autisme alltid fra far? 

Anonymkode: 4add1...1da

Nei det kan komme fra både mor eller far. Før trodde man det kun kom fra mor.

Anonymkode: 7be19...c35

[AnonymBruker]

Ja det er arvelig, og barn av ingeniører har oftere autisme, altså velger de med typiske autisme trekk seg til "kalde" tekniske yrker.

Anonymkode: 47c3f...3a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts
Jeg forstår humor, ironi og sosiale koder tror jeg selv ja. I oppveksten ble jeg utfryst og mobbet helt fra 1 klasse barneskolen. Så gikk mye alene. Jeg kan jo være skadet av det. Hvordan få sosial kompetanse når du ikke har noe gjeng å være sosial med

Jeg har flyttet flere ganger som voksen men ikke lyktes å få varige vennskap . Jeg har vært frempå. Vært frivillig i røde kors, studenthus, invitert til vors, filmkveld , kino , gåtur osv. Og folk kommer jo og det er hyggelig, men inviterer ikke tilbake . Så snart jeg stopper, så stopper relasjon også opp. Siden jeg opplever det samme uansett hvor jeg flytter forstår jeg at det er noe med meg som er problemet . Men aner ikke hva. Og da undrer jeg på autisme ? Jeg gjør alt rett føler jeg men får aldri venner. Er i ingen sin gjeng . Aldri vært på en jentetur, ingen som tagger meg i ting på Facebook , legger kollegaer og bekjente på snap men får aldri en snap av noen. Må høre kollegaer på jobb (jobber på stor avdelig på sykehus) planlegge fester og andre sosiale ting og invitere alle men ikke meg
 

andre symptomer :
- jeg sliter med å holde tritt i kompliserte samtaler . Smaltalk går fint eller enkel prat som feks om man ser tv sammen
- sliter med konsentrasjon. Har vi feks fagdag med forelesninger på jobb tar det all energi jeg har å holde konsentrasjon hele dagen. 
- blir utslitt av familiemiddager, kjøpesenter og andre steder med mye støy 
- ønsker å være mer sosial, savner veldig veldig 
-  følsom, er noen kvass eller brautete får jeg veldig vondt inni meg men klarer å stå i det
- i perioder kronisk sliten uten at jeg vet hvorfor 

det er for sent å hjelpe meg diagnose eller ei . Men om barnet mitt som enda er liten får hjelp tidlig kan det hende han får en annen fremtid enn jeg fikk med hjelp tidligere .

Han har mange trekk som meg, men også mange andre underlige ting og utviklingsforstyrrelser. (Den 2 år eldre broren har ingen problemer og utvikler seg normalt )

Anonymkode: 2eaf4...726

Vil si det høres sannsynlig ut at du har det. Å bare snakke om å forstå sosiale koder kan bli litt misvisende, vil tro de fleste autister har en forståelse for ironi og humor og andre sosiale koder. Det kan også dreie seg om ting som det er mye vanskeligere å sette fingeren på, som for eksempel hvordan du skal bli en del av en sosial gruppe, som jo er noe du sliter med. Det kan være nyttigere å snakke om hvor godt man gjør det sosialt enn de enkelte sosiale aspektene, fordi det er det som avslører om det er noe galt med deg. Å mislykkes sosialt vil avsløre at det er noe du ikke skjønner, selv om det er en mer subtil ting man ikke så lett kan føre opp i en liste. (Bare husk å tenk på andre mulige forklaringer også, for eksempel andre mentale lyter (ADHD, sosial angst, personlighetsforstyrrelse...), eller at du synlig tilhører en gruppe som folk kan ha motvilje mot (etnisitet, religion, fysisk funksjonshemming, legning...))

Anonymkode: df493...f3c

[AnonymBruker]

Høy grad av arvelighet (og nært beslektet med andre nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD eller utviklingsmessige språkforstyrrelser). Det er heller ikke uvanlig at foreldre skjønner at de har samme diagnose, blir utredet og diagnostisert etter at barnet har blitt det.

Jeg har et barn med ADHD og autisme, og er relativt sikker på at jeg selv kunne kvalifisere til både Asperger og ADHD-diagnose. Diagnose er ikke et behov for min del nå, så det er jo ikke noe jeg kommer til å gjøre noe mer med. Som barn kunne det sikkert vært nyttig. 

Anonymkode: e25ba...d6f

[AnonymBruker]

Laraa skrev (8 timer siden):

Ja så absolutt.  Jeg kjenner mange autismeforeningen som fikk diagnosen i voksen alder fordi et eller flere av barna fikk det først. Hvis du ser av søsken er det heller ikke uvanlig at to av flere søsken har autisme. Jeg og de fleste i min familie ser asperger i min far.  Det er helt skremmende å se hvor mye jeg har arvet fra han.  Jeg fikk aspergerdiagnose da jeg var 18,men aldri i livet om jeg får min far på noen utredning 

Jeg har samme papirdiagnose, men kaller meg for autist da. Jeg fikk diagnosen når jeg rett over 30, og jeg er skråsikker på at den «kommer» fra min mor. Hun mener så absolutt ikke det da 🤣 Har en venninne med en far vi også er sikre på er autist, og der er det tre av barnebarna (noen av min venninnes tantebarn) som også er autister. 
 

Jeg vet også om mange i nevromangfoldsmiljøet som har utredet seg og fått en diagnose etter at barna deres ble fanget opp og utredet. 

Anonymkode: 83bc3...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil si det høres sannsynlig ut at du har det. Å bare snakke om å forstå sosiale koder kan bli litt misvisende, vil tro de fleste autister har en forståelse for ironi og humor og andre sosiale koder. Det kan også dreie seg om ting som det er mye vanskeligere å sette fingeren på, som for eksempel hvordan du skal bli en del av en sosial gruppe, som jo er noe du sliter med. Det kan være nyttigere å snakke om hvor godt man gjør det sosialt enn de enkelte sosiale aspektene, fordi det er det som avslører om det er noe galt med deg. Å mislykkes sosialt vil avsløre at det er noe du ikke skjønner, selv om det er en mer subtil ting man ikke så lett kan føre opp i en liste. (Bare husk å tenk på andre mulige forklaringer også, for eksempel andre mentale lyter (ADHD, sosial angst, personlighetsforstyrrelse...), eller at du synlig tilhører en gruppe som folk kan ha motvilje mot (etnisitet, religion, fysisk funksjonshemming, legning...))

Anonymkode: df493...f3c

Ts

Jeg er født ekstremprematur i 1991. Det kan jo også ha litt å si. Jeg fikk epilepsi som barn (veldig stor opphoping av epilepsi i familien så ingen stor sjokk) og tok i den sammenheng MR av hodet som barn. Har fått tilsendt røntgensvaret og det var ingenting skade i hjernen å påvise . 

ADHD er heller ikke utenkelig. Autimse, adhd og epilepsi er jo beslektet i hjernen på en måte. Ellers ser jeg normal ut og vanlig hetrofil og er sammen med mann til mine barn som tar meg som jeg er. Men han er bekymret for at jet blir så sliten etter feks familiemiddag selvom jeg koser meg også .

før trodde jeg autismer kun var de som stimmet masse, ikke sosial interesse og språk . Nå har jeg forstått at autisme er er stort spekter med mange variabler . Skulle ønske noen tenkte det når jeg var barn. 

Jeg er litt repeterende. Kunne lett spist favorittmatretten min for alltid hver dag uten å bli lei. Enkelte filmer og serier har jeg sett utallige ganger 

Anonymkode: 2eaf4...726