Ensom og introvert

[emdes]

Jeg har et slags dilemma, som kanskje går på livet generelt, men som blir spesielt tydelig i dette med å søke etter kjærligheten. Man kan jo ofte føle seg ensom, lengte etter noen å dele tanker og følelser med. Hvis man da samtidig er veldig introvert, liker ikke å møte nye folk, eller sosiale settinger generelt, så er det dårlig kombinasjon. Jeg vet jo svaret. Gå ut og eksponer deg sosialt! Det er bare at dette er så alt for lett å utsette/nedprioritere. Det er mye mer komfortabelt å sitte hjemme se en film alene, og hvis en absolutt må være sosial så kan en kanskje snakke med en gammel kompis, heller enn å gå ut og møte nye folk.

Flere som er sånn? Hvordan har andre introverte møtt kjærligheten?

[AnonymBruker]

Nett-dating 😊

Anonymkode: 76366...8d8

[AnonymBruker]

Har det helt likt. 

Savner å ha noen nære iblant.  Venn eller kjæreste. Men mesteparten av tiden trives jeg alene.

 

Jeg er vel sosial i små porsjoner. Gjerne knyttet til spesifikke hobbyer.  Sånn løs mingling "uten mål og mening" og masse småprat er vanskelig og KJEDELIG for meg. 

Er på datingapper iblant, men når jeg får match og begynner chatte så går jeg lei etter en dag eller to. Blir masete og kjedelig.

Anonymkode: e347f...cf2

[Gjest WhisperingWind]

Møtte mange introverte på Tinder. Jeg er ekstrovert så de åpnet seg lett for meg og samtalene fløt fint.

Nå passer jeg ikke sammen med introverte(av erfaring) da jeg ser jeg fungerer bedre med andre ekstroverte.

Men mange ekstroverte har introverte partnere.

Endret 9. november 2023 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn selv, men usikker på hvor mye jeg kan være til hjelp, dessverre.

Nå har jeg vært singel i 7 år, og har ingen planer om å endre på det, fordi jeg orker rett og slett ikke å date. Ser en over her nevner nettdating, det har jeg så vidt prøvd, og for meg var ikke det løsningen på noen ting. Jeg syntes det var slitsomt å med jevne mellomrom møte menn jeg visste svært lite om, og skulle holde en samtale gående, høres interessant ut, stille de riktige spørsmålene og alt det der. Det ble til slutt til at jeg gruet meg, og ble stresset av å ha profil, så jeg slettet hele greia.

De mennene jeg har hatt et forhold med har jeg møtt gjennom studier, jobb og felles hobby. Da har ting skjedd naturlig, at vi har møttes, blitt venner, begynt å omgås og så har ting skjedd derfra. Det er for meg noe helt annet enn å prøve å tvinge frem en samtale med det som egentlig er en fullstendig fremmed. 

Kanskje du kan tenke gjennom om du har noen sånne arenaer hvor du kan treffe noen, hvor du uansett er og det oppstår situasjoner det er naturlig å snakke med noe mennesker. 

Anonymkode: c3ca8...596

[Trek]

Sånn har det vert for meg også. Synes det er utrolig vanskelig og ukomfortabelt. Mye lettere å bare forbli singel. 

Men så savner jeg nærhet og tosomheten. I ett svakt øyeblikk lastet jeg ned Tinder. Mulig jeg har vert ekstremt heldig, for jeg har bare gode erfaringer så langt. Selv om det ikke var riktig kjemi med de første så var selve datene hyggelige. 

Har nok vert litt for selektiv med liksene mine, for det løsnet ikke før jeg turde å matche med han jeg likte aller best. Jeg endret innstillingene hver gang han kom opp i bunken, for jeg ville ikke si nei, men turde ikke si ja heller. 

Nå har vi vert på flere dater og skal treffes igjen i helgen. Kjemien er fantastisk! Samtalene flyter lett og stillheten er ikke pinlig. Selv om det er tidlig og kan gå begge veier så er jeg så glad jeg turte! Innerst inne håper jeg dette blir noe mer.

For meg har det absolutt vert bra å trø litt utenfor komfortsonen!

[AnonymBruker]

Ikke gå ut og eksponert deg sosialt. Er du sjenert og mangler interesse for og erfaring med mingling og smalltalk, vil du neppe få noe særlig ut av det. Tvert imot kan det fort bare bli en bekreftelse på at du ikke passer inn. Tinder er en mye bedre løsning for introverte, så lenge du gidder å legge litt arbeid i det. Skal sies at kvinner er VELDIG kresne på slike plattformer da, så du må ha et ok utgangspunkt, og vite hvordan du skal presentere deg selv.

Anonymkode: 9ee21...647

[AnonymBruker]

Jeg brukte Tinder. 
Jeg fant en med ganske likt sosialt behov som meg. 
Vi sitter ofte hjemme å ser film eller serier sammen, og lager mat. Eller vi sitter ute i sola på balkongen å snakker. Men vi sitter også ofte hjemme hver for oss også. Vi har ikke behov for å møtes hele tiden, og finne på alt sammen. Jeg elsker se film med han, men jeg har også behov for alenetid. 
Vi går gjerne ut å tar en øl eller spiser, men som oftest kun oss to da. Ingen av oss har behov for disse store forsamlingene, store vennegjengene, eller å gå ut for å snakke med fremmede... 
Vi har begge hobbyer/interesser vi driver med, men det gjøres alene eller i etablerte gjenger, så det ikke er så mye muligheter for å bli kjent med nye mennesker. 

Hadde vært singel i mange år før jeg møtte han. Jeg har eksponert meg sosialt, jeg har venner jeg gjerne går ut å tar noen øl med, men når jeg er ute med venner så er det dem jeg vil henge med, jeg orker ikke begynne snakke med fremmede. 

Anonymkode: 348fc...234