Til dere som har barn med autisme:

[AnonymBruker]

Sønnen vår var rundt 18 mnd da vi begynte å tenke at det var noe med han og tok kontakt med ppt. Det virket som han så gjennom oss når han så på oss, han reagerte ikke på navnet sitt, hadde en del repeterende adferd, hadde ikke felles oppmerksomhet (pekte ikke eller viste oss hva han ville, bare utrykte misnøye). Han var generelt en krevende baby. Vanskelig for å falle til ro og vanskelig å trøste. 

Anonymkode: 2aa6b...f99

[AnonymBruker]

Hvis jeg ser noen brekker armen, så har jeg sympati og medfølelse for dem. Jeg forstår at det må være vondt for dem. Men jeg "føler" ikke deres smerte selv. Jeg har ikke autisme. Så jeg tror det er ganske normalt å ikke føle så sterkt om andres opplevelser.

Det er noen som sliter med å lese ansiktsuttrykk, og forstå om noen er lei seg. Å forstå at noe de sa såret, ut ifra ansikt. Men mange klarer det også helt fint.

Anonymkode: cd6bd...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor snakker alle om empati? At autister ikke har empati er en myte som bør og må slaktes. Svært dårlig rykte for en ellers marginalisert gruppe.

Anonymkode: 57330...85e

Er det ikke slik at mennesker med autisme kan ha empati i samme grad som andre (noen høy grad, andre lav), men at de alle strever med å forstå andres følelser som ikke er helt tydelige, og dermed ikke føler empati for en som ikke viser følelsene klart? Mens mennesker uten autisme i større grad forstår hvordan noen føler seg, selv om de ikke viser det klart, og dermed kan føle empati i flere tilfeller? Korriger meg gjerne.

Anonymkode: b19d1...350

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har hørt det er vanlig, men h ordan er det mulig å utvikle seg normalt først for så å at dette endres når autisme er en medfødt nevrologisk forstyrrelse?

Jeg forstår ikke det. 

Anonymkode: 86adf...369

Fordi autismespekteret er så utrolig bredt. Hos noen som er i ene ytre enden av spekteret, kan man knapt merke at de har det. Derfor merker man kanskje ikke noe særlig hos dem når de er små. Hos andre på spekteret, så har de ikke språk en gang og går rundt og vifter med hendene hele tiden etc. Store forskjeller, med andre ord.

Mitt barn er voksen og fikk diagnosen som 22 åring. Det forklarte en del ting, som "pussigheter" vi og andre har merket oss opp gjennom årene. Men vi foreldre hadde aldri mistanke om Asperger syndrom. Pga dette trenger hen støtte fra NAV for å være i jobb (50%).

Anonymkode: 1d06e...11a

[AnonymBruker]

Denne bør sees angående autisme og empati: 

 

Anonymkode: cdf2f...bbc

[AnonymBruker]

Jeg reagerte på at hun ville ikke bli holdt, gråt hun og jeg ville trøste måtte jeg holde henne med ryggen inn mot meg, da fikk jeg til nød holde henne. Brydde seg ikke om andre barn, plasserte leker i rekkefølge. Veldig sensitiv på klær, lyd. Viste ingen empati, Mye repeterende atferd og etter hvert ekko tale. Var sikkert mer men dette var det jeg kom på nå.

 

Fikk ikke diagnose før 10 år. 0

Anonymkode: 5554e...522

[AnonymBruker]

Var ikke så mange tegn så tidlig, men hun var påfallende sen til å gå. Pratet derimot i fulle setninger veldig tidlig, har omtrent fotografisk hukommelse. Var aldri flink til å være sosial, så da hun lekte med "venner" i barnehagen var det merkelig å være vitne til. Likevel tenkte jeg at dette var innenfor normalen, hun var sikkert bare litt sær og ikke så sosial (akkurat som sin mor).

Først senere, i løpet av de siste årene på barneskolen, begynte det å oppstå så mange problem at vi mistenkte sterk en autismediagnose. Diagnosen (Asperger syndrom) kom på plass rett før ungdomsskolen.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var ikke så mange tegn så tidlig, men hun var påfallende sen til å gå. Pratet derimot i fulle setninger veldig tidlig, har omtrent fotografisk hukommelse. Var aldri flink til å være sosial, så da hun lekte med "venner" i barnehagen var det merkelig å være vitne til. Likevel tenkte jeg at dette var innenfor normalen, hun var sikkert bare litt sær og ikke så sosial (akkurat som sin mor).

Først senere, i løpet av de siste årene på barneskolen, begynte det å oppstå så mange problem at vi mistenkte sterk en autismediagnose. Diagnosen (Asperger syndrom) kom på plass rett før ungdomsskolen.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

Og søvn! Hun ville ikke sove som baby. Dette søvnproblemet har vedvart. Nå hjelper det heldigvis med melatonin, men det virket ikke som hun hadde behov for søvn, verken som baby eller som barn.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

[tussi84]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og søvn! Hun ville ikke sove som baby. Dette søvnproblemet har vedvart. Nå hjelper det heldigvis med melatonin, men det virket ikke som hun hadde behov for søvn, verken som baby eller som barn.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

Kan jeg spørre deg om noe rundt dette? Var det sånn at ungen sovnet veldig sent?

Har en 3 åring. Har alltid vært vanskelig å legge. Sovner stort sett ikke før 21/22 på kvelden, etter å ha prøvd legging fra 1900/,1930. Klarer på en måte ikke å falle til ro.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har hørt det er vanlig, men h ordan er det mulig å utvikle seg normalt først for så å at dette endres når autisme er en medfødt nevrologisk forstyrrelse?

Jeg forstår ikke det. 

Anonymkode: 86adf...369

Miljøgifter.

Anonymkode: d717a...bbe

[AnonymBruker]

jeg og venninne har jevngamle barn, de er 9 år nå, hennes ble diagnostisert med autisme rett før 4 års dagen. Jeg har stått på side av det, men ja, etter at barnet fikk diagnosen, ble det brått synlig at det var tegn hele veien, de dukket ikke opp først ved 3 års alder. Men vi var to førstegangsmødre, og ingen erfaring med barn med autisme, det var så lett å overse det eller finne på andre forklaringer, selv om vi så de to barna våre ved siden av hverandre.

Men, for å oppsummere - min var krevende fordi han krevde stadig mer og mer kontakt med meg, mer sosial stimuli, mens hennes var krevende fordi han krevde at alle rutinene skulle følges, og krevde mer fysisk tilpassing/fysisk behag. Barna er født på høsten, og fra første vinter, levde ungen min bokstavelig tatt i ull. Og samtidig tålte ikke hennes sønn ull, bare få måneder gammel. Uansett ull, selvsagt, når alt babyull er tyneste og mykeste merino, men nei. Og det var flere slike små tegn. Slik som å ta mammas hånd for å peke, istedenfor å peke og prøve å si noe, som ettåring. Rundt to års alder ble mer det synlig at hennes sønn var annerledes. Alle tegnene var der allerede, stimming, ikke snakke, ikke se i øyne, ikke lett å få kontakt, den karakteristiske "løpe og lage lyd". Men likevel var de tegnene lette å overse, fordi vel, toåringer generelt gjør jo mye rart. Ved treårsalder var det ikke tvil lengre, forskjell ble veldig stor mellom min og hennes treåring, og det er barnehagen som startet utredning, de så det også. 

men apropos barnehagen, tilvenning til barnehagen gikk veldig vanskelig for hennes barn, det var måneder med gråt og ingen tilknytting til ansatte. Det burde også være en tidlig tegn, når man ser tilbake.

Anonymkode: bce9e...39c

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (47 minutter siden):

Kan jeg spørre deg om noe rundt dette? Var det sånn at ungen sovnet veldig sent?

Har en 3 åring. Har alltid vært vanskelig å legge. Sovner stort sett ikke før 21/22 på kvelden, etter å ha prøvd legging fra 1900/,1930. Klarer på en måte ikke å falle til ro.

Det er slik du beskriver, at de rett og slett ikke får ro. Jenta vår har alltid vært veldig observant og våken, får med seg alt rundt seg, har liksom sensorer som fanger opp alt av lyd og sanseinntrykk, konstant.

Det er veldig vanlig med søvnproblematikk hos barn (og voksne?) med autisme. Jenta vår blir rett og slett ikke trøtt, uansett når hun legger seg. Kan ligge våken til klokka 2 og 3 på natta selv om hun står opp klokka sju for å gå på skolen. (Alle skjermer ligger fast nede i stua, i tilfelle noen tror hun ligger og spiller om natta).  Når vi titter inn til henne midt på natta ser vi to våkne, åpne øyne...

Det var slik da hun var baby også. Hun måtte trilles og trilles for å få sove. Helst over brosten. Hvis vi stoppet å bevege vogna, eller var slitne og satt oss ned på en benk og bevegde vogna rolig fram og tilbake for å late som vi fremdeles gikk, våknet hun med en gang og hylskrek. Det var rett og slett veldig slitsomt, jeg og mannen måtte sove på skift natta gjennom og gikk ut og trillet midt på natta for at i alle fall babyen skulle få sove.

Det var så godt å høre, da hun fikk diagnosen, at det er veldig vanlig for disse barna å ikke så til å sove. Det er noe med at kamper man har tatt daglig, ting som har vært vanskelig, slik som søvn, "oppdragelse", etc etc, ting som gjør at man begynner å tvile på seg selv som mor, hvorfor fungerer det ikke på mitt barn når det gjør det for alle andre - og for søsknene? Når man har fått denne diagnosen kan det være andre regler som gjelder, og det er annen hjelp å få, og ikke minst helt andre teknikker som må brukes for å lykkes.

De fleste vi har møtt gjennom autismeforeningen går på melatonin fast for å få sove. Det hjelper en del, men søvn er og blir vanskelig.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvorfor snakker alle om empati? At autister ikke har empati er en myte som bør og må slaktes. Svært dårlig rykte for en ellers marginalisert gruppe.

Anonymkode: 57330...85e

Helt enig her, alle forskjellige! Sønnen min med autisme var mere empatisk enn sin vanlig søster.  Det var en gang på grunn av allergi jeg hadde tårer, sønnen min kom nær meg, så på meg, tok på mine tårer. Og ga meg kos og gråt på fanget mitt. 
 

Ts, barnet mitt hadde helt normal utvikling til 13 måned, han fikk ørebetennelse, så mistet vi øyekontakt, ordene forsvant. Han fikk ikke diagnose før han ble 4 år.

Men venninnes barn var ganske annerledes viftet med hender, reagerte ikke på navn, ikke blikk kontakt. Jeg tenkte med en gang inni meg her er det noe, men etter hun fylte 1 år, så utviklet hun seg helt normal. 
 

 

 

Anonymkode: cea9c...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Helt enig her, alle forskjellige! Sønnen min med autisme var mere empatisk enn sin vanlig søster.  Det var en gang på grunn av allergi jeg hadde tårer, sønnen min kom nær meg, så på meg, tok på mine tårer. Og ga meg kos og gråt på fanget mitt. 
 

Ts, barnet mitt hadde helt normal utvikling til 13 måned, han fikk ørebetennelse, så mistet vi øyekontakt, ordene forsvant. Han fikk ikke diagnose før han ble 4 år.

Men venninnes barn var ganske annerledes viftet med hender, reagerte ikke på navn, ikke blikk kontakt. Jeg tenkte med en gang inni meg her er det noe, men etter hun fylte 1 år, så utviklet hun seg helt normal. 
 

 

 

Anonymkode: cea9c...b78

Interesant, har også hørt at symptomene oppstår som regel etter at de fyller et år og det er alltid etter en eller annen sykdom.

 

Syntes min baby er så rar noen ganger. Han er 10 mnd. Han dunker hodet ned mot gulvet noen ganger og så kniper han øynene igjen og lager rar ansiktsutrykk når han sitter i stolen hans ved matbordet. Er dette normalt tror dere? Han reagerer ikke alltid på navnet sitt, men det er kanskje normalt i den alderen han er i? Han er veldig kresen på mat itilegg.

Anonymkode: de2b7...afa

[tussi84]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er slik du beskriver, at de rett og slett ikke får ro. Jenta vår har alltid vært veldig observant og våken, får med seg alt rundt seg, har liksom sensorer som fanger opp alt av lyd og sanseinntrykk, konstant.

Det er veldig vanlig med søvnproblematikk hos barn (og voksne?) med autisme. Jenta vår blir rett og slett ikke trøtt, uansett når hun legger seg. Kan ligge våken til klokka 2 og 3 på natta selv om hun står opp klokka sju for å gå på skolen. (Alle skjermer ligger fast nede i stua, i tilfelle noen tror hun ligger og spiller om natta).  Når vi titter inn til henne midt på natta ser vi to våkne, åpne øyne...

Det var slik da hun var baby også. Hun måtte trilles og trilles for å få sove. Helst over brosten. Hvis vi stoppet å bevege vogna, eller var slitne og satt oss ned på en benk og bevegde vogna rolig fram og tilbake for å late som vi fremdeles gikk, våknet hun med en gang og hylskrek. Det var rett og slett veldig slitsomt, jeg og mannen måtte sove på skift natta gjennom og gikk ut og trillet midt på natta for at i alle fall babyen skulle få sove.

Det var så godt å høre, da hun fikk diagnosen, at det er veldig vanlig for disse barna å ikke så til å sove. Det er noe med at kamper man har tatt daglig, ting som har vært vanskelig, slik som søvn, "oppdragelse", etc etc, ting som gjør at man begynner å tvile på seg selv som mor, hvorfor fungerer det ikke på mitt barn når det gjør det for alle andre - og for søsknene? Når man har fått denne diagnosen kan det være andre regler som gjelder, og det er annen hjelp å få, og ikke minst helt andre teknikker som må brukes for å lykkes.

De fleste vi har møtt gjennom autismeforeningen går på melatonin fast for å få sove. Det hjelper en del, men søvn er og blir vanskelig.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

Hvordan var språket da barnet var lite? 

Jeg kjenner at jeg er bekymret for autisme hos sønnen vår. Han er 3, og snakker knapt 15 enkelt ord. Han hadde hørselsproblemer pga vann i ørene men fikk dren i ørene for 4 mnd siden +:fjernet falske mandler. Legene og ppt mente at språket kom til å komme seg fort etter det, men det er ikke så særlig framgang etter 4 mnd.

Hos oss mente de at han kun slet med forsinket språkutvikling, men at det ville skyte fart etter operasjonen. 

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (18 minutter siden):

Hvordan var språket da barnet var lite? 

Jeg kjenner at jeg er bekymret for autisme hos sønnen vår. Han er 3, og snakker knapt 15 enkelt ord. Han hadde hørselsproblemer pga vann i ørene men fikk dren i ørene for 4 mnd siden +:fjernet falske mandler. Legene og ppt mente at språket kom til å komme seg fort etter det, men det er ikke så særlig framgang etter 4 mnd.

Hos oss mente de at han kun slet med forsinket språkutvikling, men at det ville skyte fart etter operasjonen. 

Språket hos vår datter har vært der fra ung alder, lenge før hun kunne gå, og hun tar til seg ting utrolig raskt. Mens på andre områder er hun langt bak (sosial kontakt osv). Likevel - det er nok mer vanlig at språk er forsinket enn at det er som hos oss. Hos oss er det snakk om aspergers syndrom, det kan også arte seg litt annerledes enn andre deler av spekteret.

Jeg ville ikke ventet med utredning/forberedelser til utredning hvis dere mistenker noe. Men for å få en utredning såpass tidlig, er dere nok avhengige av at barnehagen deler bekymringene deres. Hos oss var det Bup som utredes, som vi ble henvist til gjennom fastlegen. Men barnehagen har sikkert andre rutiner for henvisning og hvem som eventuelt skal utrede, og når dette skal skje. Kanskje de vil vente litt, kanskje det er "karantene" på ett år etter dren-uttak? Jeg vet ikke, altså. Mange med asperger-symptomer får beskjed oom å vente til etter skolestart med utredning, fordi det da ofte blir mer synlig hvordan de fungerer både sosialt og med skolerutiner og fag. At det er vanskelig å slå noe fast før da.

Anonymkode: 9e1d3...dfe

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre deg om noe rundt dette? Var det sånn at ungen sovnet veldig sent?

Har en 3 åring. Har alltid vært vanskelig å legge. Sovner stort sett ikke før 21/22 på kvelden, etter å ha prøvd legging fra 1900/,1930. Klarer på en måte ikke å falle til ro.

Mitt ene barn har Asperger, og fikk ikke diagnosen før 22. Men som barn og baby var søvnmønsteret sånn at det ikke var en hel natts søvn før barnet ble over to år. Og da var det å våkne klokken 5, kanskje halv seks, hver morgen i flere år. Selve leggingen gikk greit, men det var altså lite søvn mht antall timer pga tidlig oppvåkning. På dagtid mens barnet ennå var i den alderen at dagsoving var aktuelt, sov barnet normalt bare i 20-30 minutter i slengen. Kun korte dupper, aldri i timesvis som andre med barn fortalte om.

Noen ganger ble det enda tidligere oppvåkning om morgenen, og da rapporterte vi alltid i barnehagen om morgenen, så de ble forberedt på en ekstra hyperaktiv og vilter dag. Det var alltid "reaksjonen" til barnet den påfølgende dag etter for lite søvn en natt.

Anonymkode: 1d06e...11a

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Miljøgifter.

Anonymkode: d717a...bbe

Det forekommet regresjon av sosiale og/ eller språklige evner hos enkelte barn med autisme, i snitt rundt 20 mnd alder. Dette er en del av autismebildet hos noen barn og har ingenting med miljøgifter å gjøre, men er rett og slett utviklingsstadier som del av diagnosen. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4949854/#:~:text=These data indicate that a,occurrence of around 20 months.

Anonymkode: f90ae...5eb

[AnonymBruker]

Veldig opphengt i alt som snurret. Satt og snurret hjulet på lekebilen i monotone bevegelser. Samme hjullet, samme håndbevegelse, øyne bare på hjullet i mange minutter.

Tror han var 1,5-2 år.

Anonymkode: 97417...9cc

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (På 9.11.2023 den 12.02):

Hvordan var språket da barnet var lite? 

Jeg kjenner at jeg er bekymret for autisme hos sønnen vår. Han er 3, og snakker knapt 15 enkelt ord. Han hadde hørselsproblemer pga vann i ørene men fikk dren i ørene for 4 mnd siden +:fjernet falske mandler. Legene og ppt mente at språket kom til å komme seg fort etter det, men det er ikke så særlig framgang etter 4 mnd.

Hos oss mente de at han kun slet med forsinket språkutvikling, men at det ville skyte fart etter operasjonen. 

Hvordan har det gått med deres barn?

Anonymkode: 86adf...369