Er det unormalt å miste besinnelsen av og til?

[AnonymBruker]

Min samboer  mener det er unormalt og helt uakseptabelt å hisse seg opp og vise tydelig at en er forbanna. Da trenger en hjelp og er et dårlig menneske. Stemmer det?

Av og til får jeg bare nok.  Hvis jeg føler meg urettferdig behandlet eller er overveldet. Skjer kanskje et par ganger i året. At jeg mister besinnelsen og hever stemmen/kjefter av sinne.  Er det vanlig? Det gjelder i helt nære relasjoner at dette har skjedd meg. Ikke på fremmede. De fleste jeg kjenner sier det skjer med dem av og til også. 

Men han mener det er sykt og at det er helt uakseptabelt å heve stemmen når en er voksen. Han har vokst opp med vold og bråk i barndommen. Kan det ha bidratt til at han er skadet av det og er redd for slike følelser? Eller er jeg et dårlig menneske?

 

 

Anonymkode: 1395c...f34

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Min samboer  mener det er unormalt og helt uakseptabelt å hisse seg opp og vise tydelig at en er forbanna. Da trenger en hjelp og er et dårlig menneske. Stemmer det?

Av og til får jeg bare nok.  Hvis jeg føler meg urettferdig behandlet eller er overveldet. Skjer kanskje et par ganger i året. At jeg mister besinnelsen og hever stemmen/kjefter av sinne.  Er det vanlig? Det gjelder i helt nære relasjoner at dette har skjedd meg. Ikke på fremmede. De fleste jeg kjenner sier det skjer med dem av og til også. 

Men han mener det er sykt og at det er helt uakseptabelt å heve stemmen når en er voksen. Han har vokst opp med vold og bråk i barndommen. Kan det ha bidratt til at han er skadet av det og er redd for slike følelser? Eller er jeg et dårlig menneske?

 

 

Anonymkode: 1395c...f34

Han tar feil. Hvorfor mister du ikke besinnelsen ovenfor fremmede forresten?

Anonymkode: de5db...260

[AnonymBruker]

Det kommer an på hva som ligger i "miste besinnelsen." 

Det er normalt å av og til bli så sint at man "eksploderer," altså f.eks snakker svært høyt/roper, kjefter, er urimelig etc. De aller, aller fleste har gjort dette og det typisk i nære relasjoner - man kjefter på barna eller krangler med ektefellen f.eks.

I denne type sinne er det likevel en grad av selvregulering. Man er svært sint, men holder seg likevel innenfor en grense. Den passeres i det man mister besinnelsen i slik grad at man f.eks slår, kaster noe, går opp i ansiktet på barn eller partner og brøler så de blir livredde etc. 

For en som har vokst opp i vold, kan skillelinjene mellom disse være ganske uklare og "ordinært" sinne kan dermed oppleves ekstremt mye mer skremmende enn for de som ikke har slike opplevelser i bagasjen. 

Anonymkode: 948fd...e0c

[HanneH1980]

Hvis han har vokst opp med vold og bråk i barndommen vil nok det prege hvordan han opplever kjefting/høye stemmer. Mulig han er vant til at det begynner med litt kjefting og hevede stemmer, før det eskalerer til brøling og vold. Spørsmålet for hva som må kunne ansees som "greit" for de fleste, er vel hvor mye som ligger i det å "miste besinnelsen".. de fleste av oss er ikke roboter og vil ha tilfeller hvor vi rett og slett får nok, og kan kjefte og heve stemmen for å påpeke det vi mener er urett. Mens det finnes dem som brøler, skriker, slår med neven i veggen, kaster ting osv. og da går man selvfølgelig langt over en grense for hva som er akseptabelt.

[NatNat]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Min samboer  mener det er unormalt og helt uakseptabelt å hisse seg opp og vise tydelig at en er forbanna. Da trenger en hjelp og er et dårlig menneske. Stemmer det?

Av og til får jeg bare nok.  Hvis jeg føler meg urettferdig behandlet eller er overveldet. Skjer kanskje et par ganger i året. At jeg mister besinnelsen og hever stemmen/kjefter av sinne.  Er det vanlig? Det gjelder i helt nære relasjoner at dette har skjedd meg. Ikke på fremmede. De fleste jeg kjenner sier det skjer med dem av og til også. 

Men han mener det er sykt og at det er helt uakseptabelt å heve stemmen når en er voksen. Han har vokst opp med vold og bråk i barndommen. Kan det ha bidratt til at han er skadet av det og er redd for slike følelser? Eller er jeg et dårlig menneske?

 

 

Anonymkode: 1395c...f34

For meg, det er helt normal men nå igjen, er jeg fransk 😅 Je syns det er usunnt å aldri heve stemmen.. alt blir liggende "inne".. farlig på lang sikt

[AnonymBruker]

Nei jeg slår aldri eller er oppi ansiktet på ham. Ikke smeller jeg med dørene eller andre ting. Men det har skjedd at jeg har ropt. 

Ts

Anonymkode: 1395c...f34

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en rabiat, totalt ute av kontroll forelder. Har selv dessverre arva dette. Har slitt i mange år med å regulere dette. Med barna har jeg hatt enorme problemer med å sette grenser f.eks. fordi det er blitt innarbeidet i meg at ethvert tegn på sinne er skadelig. Har måttet gå i terapi for å lære at sunt sinne er helt akseptabelt. Men alt må være innafor visse grenser. Du ser på barna dine om det er innafor eller ikke.

Tror det er sunt å kjenne på sinnet innimellom. Syns det er dumt at folk flest som regner seg som meget korrekte og veloppdragne egentlig har et svært smalt følelsesregister.

Anonymkode: acc4e...9fc

[AnonymBruker]

Så jeg kan slutte å se på meg selv som unormal og et dårlig menneske pga dette? Har begynt å hate meg selv. Han ser jo på meg som unormal og ond når dette skjer. 

Anonymkode: 1395c...f34

[Ms. Steele]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så jeg kan slutte å se på meg selv som unormal og et dårlig menneske pga dette? Har begynt å hate meg selv. Han ser jo på meg som unormal og ond når dette skjer. 

Anonymkode: 1395c...f34

Unormal er du nok ikke, men å kontrollere sinnet sitt kan man jo alltids øve seg på  

[AnonymBruker]

Helt normalt å bli sint når begeret renner over. 

Det er ikke normalt å bli voldelig sint. 

Anonymkode: f9778...f54

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å bli synlig/hørlig sint en gang iblant. Det er også sunt å vise at man er sint, i stedet for å legge lokk på alt av følelser. 

Mannen min er også litt som din, han blir helt sjokkert når jeg kan finne på å snakke med høy, sint stemme. Han har aldri opplevd slikt hjemme, og mener derfor at det er heeelt unormalt.. 

Mens det som faktisk er sannheten, er at faren hans totalt underkaster seg moren, lar seg totalt overkjøre, alt for at det aldri noen sinne skal oppstå kjeft eller sinne. Noe som fremstår som totalt usunt. 

Anonymkode: bce1e...b30

[AnonymBruker]

Ser virkelig ikke vitsen med å rope til andre mennesker, med mindre det er for å advare om at de holder på å bli påkjørt eller lignende. Er man sint kan man uansett snakke med vanlig stemme. 

Anonymkode: 21ff0...932

[Gjest Refreng]

Det som er vanlig å si fra før man kommer til bristepunket. Dersom noen puster høyt over flere minutter og det plager deg, så sier man type "nå puster du litt høyt, kan du dempe deg". Men om du venter i 2 timer og du skriker ut i kjeft fordi du ikke takler høre på det lenger, da er det ikke helt heldig.

Løsningen på dette er å bli bevisst på når du blir irritert eller frustrert og si fra før det plager deg kjempemye

Det er jo selvsagt unntak der noen er plustelig kjempefrekk mot deg og det kan være ok å si fra på en skarp måte. Men om det skjer regelmessig og folk rundt deg klager på det, så burde man tenke litt over seg selv og egne tendenser.

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er helt normalt å bli synlig/hørlig sint en gang iblant. Det er også sunt å vise at man er sint, i stedet for å legge lokk på alt av følelser. 

Mannen min er også litt som din, han blir helt sjokkert når jeg kan finne på å snakke med høy, sint stemme. Han har aldri opplevd slikt hjemme, og mener derfor at det er heeelt unormalt.. 

Mens det som faktisk er sannheten, er at faren hans totalt underkaster seg moren, lar seg totalt overkjøre, alt for at det aldri noen sinne skal oppstå kjeft eller sinne. Noe som fremstår som totalt usunt. 

Anonymkode: bce1e...b30

Kjefter du på mannen din? Respekterer han ikke meningen din før du blir sint?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser virkelig ikke vitsen med å rope til andre mennesker, med mindre det er for å advare om at de holder på å bli påkjørt eller lignende. Er man sint kan man uansett snakke med vanlig stemme. 

Anonymkode: 21ff0...932

Fint for deg at du er perfekt da😉

Anonymkode: 40b15...7b3

[AnonymBruker]

Jeg mener det er helt normalt å kan bli sint å heve stemmen innimellom. Noen avreagerer på den måten, andre ikke, vi er alle forskjellige. Dessuten blir vi alltid mest sint på de vi er mest glad i, derfor ikke på fremmede for eksempel. Jeg har vokst opp i en familie der dt er helt normalt, og lov å bli sint av og til. 

Anonymkode: 40b15...7b3

[exictence]

Å miste besinnelsen er ikke bra. Det er vel normalt at man føler litt for mye av og til, men man må ikke la det gå utover andre.

Selvfølgelig er det lov å både bli sint, frustrert og lei seg, som med alle følelser. Men man bør ikke reagere i sinnet, altså beherske seg, og heller snakke om det når man har roet seg.

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Fint for deg at du er perfekt da😉

Anonymkode: 40b15...7b3

Det er jeg ikke, gitt! Men akkurat det med sinne er vi gode på i familien min, så der har jeg med meg god bagasje fra oppveksten.

Anonymkode: 21ff0...932

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det er helt normalt å føle at det koker litt over innimellom, ja! Av og til blir det bqre for mye, men da er det ofte andre stressmomenter som er utløsende i tillegg til den pågående krangelen/diskusjonen. Som at jeg f.eks har sovet lite, hatt stor arbeidsbelastning på jobb en periode og generelt har følt meg på bristepunktet. Har for øvrig aldri slått eller vært fysisk på noen måte, men har kunne kjent på at «nå er jeg lynende forbannet» over ting som egentlig ikke burde utløst en så kraftig reaksjon. Har et par ganger opplevd å måtte hyle av frustrasjon inn i puta, liksom. Er egentlig en veldig rolig og sindig person😅

Jeg tenker det kommer an på hyppigheten av den slags utbrudd, og hvordan man håndterer å «miste det». Å være fysisk er aldri greit, og jeg vil si man har et problem om man opplever utbrudd til stadighet og lar dette gå utover de rundt deg. 

Anonymkode: e61db...f27

[AnonymBruker]

Altså, hvis norm roper/brøler til meg når jeg er rett i nærheten synes jeg jo ikke det er greit. Det blir psykisk vold, faktisk, og såpass ubehagelig at jeg begynner å være forsiktig når jeg er i nærheten av personen. Mulig det er normalt for noen, men for meg ville det ført til at jeg gikk konstant i vær-varsom-modus sammen med personen. Så det hadde vært begynnelsen på slutten for meg. Og jeg håper jeg ville hatt vett til å gjøre det slutt før jeg ble helt ødelagt…

Anonymkode: 5256b...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Altså, hvis norm roper/brøler til meg når jeg er rett i nærheten synes jeg jo ikke det er greit. Det blir psykisk vold, faktisk, 

Anonymkode: 5256b...2e1

Er alle Italienske kvinner og menn utsatt for psykisk vold?

Anonymkode: 31f99...fae