Bli bedt eller selvfølgelig komme i begravelse?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva andre mener. Min bestevenninne kom ikke i begravelsen til moren min, hun kom ikke før eller etter heller. Jeg sa til henne når og hvor den var, og at jeg håper hun kommer. 

I ettetid har jeg delt med henne hvor vanskelig den dagen og tiden var, og lurte på hvorfor hun ikke kom for å være med meg. Hun forsvarte seg med at hun ikke hadde tenkt på det sånn og at jeg ikke hadde bedt henne komme ordrett.

Hun bor noen timer unna meg, vi er begge unge, single, uten barn. 

Hadde dere sett på det som en selvfølge å stille opp i bestevenns nærmeste begravelse, eller måtte dere bli ordentlig bedt? Hun sa at det at jeg håpet at hun kom var ikke samme som at jeg trengte at hun kom. 

Anonymkode: 44203...3e7

[AnonymBruker]

Om det var min venninne så hadde jeg nok spurt selv om hun hadde ønsket meg der.

Mange ser på en begravelse som en veldig privat hendelse tror jeg.

Min venninne sa ifra selv at hun ikke ønsket oss venninner tilstede da hun mistet moren sin.

Jeg kjente selv også at jeg ikke hadde ønske om å ha venner i begravelsen til min mamma selv om mange av dem har møtt henne. Det er så intimt og privat på et måte som jeg kun ønsket å dele med den nærmeste familien.

Synes det er litt for mye å forvente at ens venner skal møte uoppfordret til ens foreldres begravelse. 

Anonymkode: b4215...57f

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke at de pårørende har overskudd til å sende invitasjon til begravelse.

Der den avdøde ikke er av mine nermeste, så går jeg i de jeg har en relasjon til de pårørende og jeg tenker at det er hyggelig for dem at jeg viser min omtanke for deres situasjon. 

Anonymkode: 0b8bf...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om det var min venninne så hadde jeg nok spurt selv om hun hadde ønsket meg der.

Mange ser på en begravelse som en veldig privat hendelse tror jeg.

Min venninne sa ifra selv at hun ikke ønsket oss venninner tilstede da hun mistet moren sin.

Jeg kjente selv også at jeg ikke hadde ønske om å ha venner i begravelsen til min mamma selv om mange av dem har møtt henne. Det er så intimt og privat på et måte som jeg kun ønsket å dele med den nærmeste familien.

Synes det er litt for mye å forvente at ens venner skal møte uoppfordret til ens foreldres begravelse. 

Anonymkode: b4215...57f

Men var det helt uoppfordret når jeg delte tid, og sted, og sa "håper du kan komme"? 

Anonymkode: 44203...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men var det helt uoppfordret når jeg delte tid, og sted, og sa "håper du kan komme"? 

Anonymkode: 44203...3e7

Hun burde kommet. 

Men folk oppfatter ting som blir sagt forskjellig, for meg hadde det viktigste vært om hun stilte opp etterpå, sånn som normale venner gjør? Sånn at du føler du kan snakke med henne om hvor vanskelig det var for deg å miste moren din. 

Anonymkode: cda98...d36

[AnonymBruker]

Hadde du vært min venninne, og sagt at du håper jeg vil komme, så hadde jeg tatt det som en invitasjon. Hadde du ikke sagt noe, hadde jeg spurt om tid og sted, og spurt om du ville jeg skulle kommet. 

Men det er meg....jeg spør alltid om venner trenger noe....støtte, hjelp... 

Anonymkode: c978f...be9

[Pappi]

For meg er det en selvfølge å stille i begravelse til nære venners foreldre.

Ikke alltid jeg deltar på minnestund.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun burde kommet. 

Men folk oppfatter ting som blir sagt forskjellig, for meg hadde det viktigste vært om hun stilte opp etterpå, sånn som normale venner gjør? Sånn at du føler du kan snakke med henne om hvor vanskelig det var for deg å miste moren din. 

Anonymkode: cda98...d36

Jeg vil si at hun har gjort det, men det har vært noen aha opplevelser i det siste hvor jrg begynner å se at vi kanskje ikke er så gode venner som jeg trodde. Hun er så utrolig flink til å si de rette tingene, men når det kommer til handlinger og sånn så føler jeg meg ofte som en stor byrde for henne. 

Anonymkode: 44203...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men var det helt uoppfordret når jeg delte tid, og sted, og sa "håper du kan komme"? 

Anonymkode: 44203...3e7

Nei det var det ikke selv om itt ønske kunne vært mer direkte. Men da hadde hun vel ikke lyst til å komme? Ikke alle er så begeistret for å dra i en begravelse. Synes heller du må se helhetlig på det; hvordan er venninnen din ellers?

Jeg hadde ikke orket å lage styr fordi noen tydeligevis ikke ønsker å delta i en begravelse. Det er uansett (for meg iallefall) støtten venninnen evt viser i tiden fremover som er essensiell. 

 

Anonymkode: b4215...57f

[AnonymBruker]

En selvfølge å delta i begravelse når det er dine venner som har mistet noen. Det din venninne sa til deg syns jeg var rart... Man trenger ingen egen invitasjon for det, man kommer uoppfordret om så er. 

Kjente jeg ble lei meg på dine vegne 😑

Anonymkode: 54f0a...cfe

[AnonymBruker]

Jeg mistet mamma for noen år siden og min nærmeste venninne kom ikke. Jeg syns ikke det burde være nødvendig å invitere til å delta, jeg hadde i hvertfall ikke overskudd til det. Ville selv 100 % stilt opp. For min del fikk vennskapet seg en knekk, og vi har mye mindre kontakt nå. Hvis hun ikke kunne stille opp når jeg trengte det som mest, hva slags venn var hun egentlig? Kan legge til at mer perifere venner og bekjente stilte opp, og det betydde ekstremt mye for meg.

Anonymkode: e5912...c56

[AnonymBruker]

For meg er det en selvfølge å stille opp, så lenge det ikke blir for lang eller dyr reisevei, eller andre hindringer som f.eks sykdom. Men jeg skjønner at kanskje yngre folk som ikke har opplevd dødsfall i nær familie eller mangler erfaring med normer for begravelse, tror man får invitasjon. Disse normene lærer man ofte hjemmefra, men det er ikke alle som gjør.

Anonymkode: 394da...caa

[AnonymBruker]

Når hun bor noen timer unna, som du sier, så hadde hun vel måttet ta fri fra jobben, og det hadde vært en god del kav for henne å komme. 

Jeg ville vel også trengt litt mer enn "Håper du kommer" for å skjønne at det var viktig for deg at jeg kom. 

Jeg synes du burde vært mer tydelig, og sagt "Kunne du kommet i begravelsen? Det hadde betydd mye for meg om du kom". 

Men sånn du ordla deg, hørtes det mer ut som en høflighetsfrase. Og det ville nok ikke falt meg naturlig å reise i timesvis for å delta. For mange er jo sånne anledninger IKKE venninne-anledninger. 

Anonymkode: f59f6...d64

[AnonymBruker]

Vanskelig å si at man gjør noe feil i slike settinger. Jeg tar det som en selvfølge at jeg går alene til mine foreldres begravelse og min venninne hun vil at så mange som kan skal komme. Nå vet jeg det så når det er hennes tur så går jeg enten jeg vil eller ikke. Men for min del så ga jeg beskjed om at vi ikke hadde behov for at folk utenfor skulle komme i begravelse.

Ønsker man at noen skal komme så må man nesten gi beskjed.

Anonymkode: 05b4e...e0e

[AnonymBruker]

Siden det er noen timer unna med reise skjønner jeg henne litt. 

Folk har veldig ulik relasjon til begravelser, så jeg lar stort sett tvilen gå folk til gode på reaksjoner jeg ikke forstår 

Anonymkode: d426e...992

[exictence]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg lurer på hva andre mener. Min bestevenninne kom ikke i begravelsen til moren min, hun kom ikke før eller etter heller. Jeg sa til henne når og hvor den var, og at jeg håper hun kommer. 

I ettetid har jeg delt med henne hvor vanskelig den dagen og tiden var, og lurte på hvorfor hun ikke kom for å være med meg. Hun forsvarte seg med at hun ikke hadde tenkt på det sånn og at jeg ikke hadde bedt henne komme ordrett.

Hun bor noen timer unna meg, vi er begge unge, single, uten barn. 

Hadde dere sett på det som en selvfølge å stille opp i bestevenns nærmeste begravelse, eller måtte dere bli ordentlig bedt? Hun sa at det at jeg håpet at hun kom var ikke samme som at jeg trengte at hun kom. 

Anonymkode: 44203...3e7

Bor hun langt vekke? Har hun bil?

Jeg hadde nok kommet siden min venninne hadde sagt at hun håpet jeg kom.

Hvis ikke hun hadde sagt det, så hadde jeg trolig ikke kommet. Selv har jeg ikke noe ønske om at mine venner eller bestevenninne stiller i begravelse når mine pårørende dør. Tenker at ofte er begavelser triste og tunge. Vil ikke at mine venner skal føle at de må gå i det.

Jeg setter stor pris på heller at de sender meg en tanke og sier at de tenker på meg, føler med meg, og vil være med meg. At de er her for meg hvis jeg vil snakke og bare være sammen med noen i en vanskelig stund.

Men jeg vet at for noen betyr det mye at venner stiller i begravelsen, så hvis mine venner gir uttrykk for å ha meg der, så prøver jeg på å gå.

Endret 8. november 2023 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg lurer på hva andre mener. Min bestevenninne kom ikke i begravelsen til moren min, hun kom ikke før eller etter heller. Jeg sa til henne når og hvor den var, og at jeg håper hun kommer. 

I ettetid har jeg delt med henne hvor vanskelig den dagen og tiden var, og lurte på hvorfor hun ikke kom for å være med meg. Hun forsvarte seg med at hun ikke hadde tenkt på det sånn og at jeg ikke hadde bedt henne komme ordrett.

Hun bor noen timer unna meg, vi er begge unge, single, uten barn. 

Hadde dere sett på det som en selvfølge å stille opp i bestevenns nærmeste begravelse, eller måtte dere bli ordentlig bedt? Hun sa at det at jeg håpet at hun kom var ikke samme som at jeg trengte at hun kom. 

Anonymkode: 44203...3e7

Kommer an på vennskapet.  Jeg har opplevd å dukke opp , men blitt oppfattet å presse meg på. Så hensikten var jo selvsagt å vise støtte, men ble tolket motsatt. Så har lært leksen min. Har jeg et forhold til avdød forelder, da kommer jeg uansett.   Har jeg bare sett de noen ganger så spør jeg. Er det forelder jeg aldri har møtt. Da forventer jeg en forespørsel fra venn.  Å ta en slik innblanding er ikke lett.

Anonymkode: 8d8ee...11d

[AnonymBruker]

Jeg dro i faren til bestevennninna mi sin begravelse. Hun trengte ikke si det.

Hun og en annen venninne kom også i min lillesøsters begravelse (totalt uventet dødsfall), og det satte jeg veldig pris på. Det var de eneste jeg orket å møte etter seremonien, jeg rømte fra kondolansekøen. Det kom til og med en venninne helt fra Kristiansand (vi bor i Oslo) ens ærend, selv om vi ikke hadde møttes på mange år. Snakket ikke med henne, men satte enormt pris på at hun kom. En annen venninne som bor langt oppå vestlandet beklaget seg veldig over at hun ikke fikk til å komme, som var helt greit, det var tross alt en flytur unna. Men alle de nære vennene så det som en selvfølge, og de ønsket å komme. Ikke fordi de kjente lillesøster nært, men fordi de ville støtte meg ved å være der.

Det er jo det det handler om. Den som har gått bort vet jo ikke hvem som er der. Man er det for hverandre.

Når du sa "håper du kommer" er det det samme som å si du vil hun skal komme, hvor mer tydelig kan man bli?

Anonymkode: ded48...15b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke alltid anledning til å ta meg fri på kort varsel. Det er ikke heller alltid anledning til å kjøre flere timer hver vei. 
Men jeg ville nok sagt i fra hvorfor, hvis jeg hadde fått en oppfordring med tid og "håper du kommer". 

Har hun en veldig fleksibel jobb/hverdag, som gjør at hun svært lett kan be om fridager? Ga hun noe som helst forklaring? 

Anonymkode: a91a6...4d1

[AnonymBruker]

Klart hun skulle vært i begravelsen. Du inviterte henne til og med. Hun skulle kommet uoppfordret. Man går uansett i kirken/kapellet. Der pleier det somregel å bli opplyst om hva som skjer etterpå. 

 

Anonymkode: 141bc...429