Ungdom som spyr opp mat

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har en jente som har hatt det tøft psykisk. Nå trodde jeg at det gikk bedre, men det virker som det hele bare har tatt en "ny vei" med at hun fokuserer på mat. Det er lange turer, og hun kaster opp mat hun spiser. 

Akkurat nå ble jeg så forbannet. Jeg har vært støttende, og vi har funnet ut av ting, men NÅ føler jeg meg så sint. Det føles så håpløst ut at hun nå begir seg ned denne veien. Det er noe med at kroppen hennes, kanskje mer enn andre, trenger såå mye den næringen. Hun har hatt psykose, depresjoner osv, virkelig ille tidigere. Nå er det da dette...Hun har nettopp kommet inn i skole igjen, men i det siste har hun kastet opp, sovnet på do på skole..og alt synes å dreie seg om mat nå. Jeg laget god og næringsrik mat, og hun går på skole og spiser det og kaster opp. 

Kan dere gi meg litt rettledning, og helst litt kjeft slik at jeg kan få en realitetsorientering på hva som er best å gjøre nå. Hun har allerede en psykiater. Hun derimot ikke snakke om akkurat dette. Det skal hun ha kontroll over selv sier hun. 

Nå kjenner jeg meg så sint. ..og jeg vet jo at det ikke er en veldig nyttig måte å reagere på. 

Anonymkode: 36eb3...12f

[AnonymBruker]

Her må du snakke med noen fagfolk innenfor feltet!!!! 

Ikke finn på å  ta råd fra anonyme. Det kan gjøre ting verre. 

https://nettros.no/fa-kunnskap/ros-for-parorende/

https://www.spisfo.no/pårørende-og-fagpersoner

Anonymkode: 96984...fe9

[AnonymBruker]

Eventuelt snakk med hennes psykiater!! Du MÅ få veiledning og råd fra riktig fagfolk! 

Anonymkode: 96984...fe9

[Millinea]

Søk hjelp så fort som mulig. Dette er svært alvorlig. Og ikke utsett din datter for dine følelser og emosjoner... Hun trenger ingen forbannet og sint mor akkurat nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei 

Jeg har en jente som har hatt det tøft psykisk. Nå trodde jeg at det gikk bedre, men det virker som det hele bare har tatt en "ny vei" med at hun fokuserer på mat. Det er lange turer, og hun kaster opp mat hun spiser. 

Akkurat nå ble jeg så forbannet. Jeg har vært støttende, og vi har funnet ut av ting, men NÅ føler jeg meg så sint. Det føles så håpløst ut at hun nå begir seg ned denne veien. Det er noe med at kroppen hennes, kanskje mer enn andre, trenger såå mye den næringen. Hun har hatt psykose, depresjoner osv, virkelig ille tidigere. Nå er det da dette...Hun har nettopp kommet inn i skole igjen, men i det siste har hun kastet opp, sovnet på do på skole..og alt synes å dreie seg om mat nå. Jeg laget god og næringsrik mat, og hun går på skole og spiser det og kaster opp. 

Kan dere gi meg litt rettledning, og helst litt kjeft slik at jeg kan få en realitetsorientering på hva som er best å gjøre nå. Hun har allerede en psykiater. Hun derimot ikke snakke om akkurat dette. Det skal hun ha kontroll over selv sier hun. 

Nå kjenner jeg meg så sint. ..og jeg vet jo at det ikke er en veldig nyttig måte å reagere på. 

Anonymkode: 36eb3...12f

Barnevern og BUP

Anonymkode: 9777f...936

[AnonymBruker]

Ta kontakt med hennes psykiater og informer om dette. Be også om råd til hva du bør gjøre som mor. Dette er en vanskelig situasjon der man bør lytte til erfarne fagfolk.

Anonymkode: dd8cf...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun har allerede en psykiater. Hun derimot ikke snakke om akkurat dette. Det skal hun ha kontroll over selv sier hun. 

Ja, det handler om kontroll. Hun føler nok null kontroll på 'alt' annet i livet, og mat er noe hun kan kontrollere. Følelsene hennes er nok over alt og er kaotisk, selv om hun kanskje ikke klarer å sette ord på det.

For meg hjalp boken sterk/svak av Finn Skårderup. Det er en start, sammen med terapi. Men hun må også ønske hjelp.

https://www.bestselgerklubben.no/_sterk-svak-finn-skarderud-9788203229756?gclsrc=aw.ds&&https://www.tanum.no/_sterk-svak-finn-skarderud-9788203229756?gclsrc=aw.ds&gclid=EAIaIQobChMI2bft1POJ7gIVlpGyCh2fhgS3EAAYAyAAEgKMT_D_BwE

Anonymkode: a99e0...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnevern og BUP

Anonymkode: 9777f...936

Hun er 18 år, så det er ikke et alternativ. Heldigvis. Var det ikke to stykker som døde med spiseforstyrrelser hos barnevernet og brukte dop samtidig...

Anonymkode: 36eb3...12f

[AnonymBruker]

Få henvisning til bup. Ikke bli sint på henne. En spiseforstyrret adferd er et forsøk på å ta kontroll over noe. Du skal ikke la henne få bestemme at dette skal hun ha kontroll på selv/holde hemmelig. Her må du gjøre ukule valg og informere psykiateren hennes, evt bare gå veien via bup. Jeg tror uansett ikke dere kan ha to parallelle behandlingsløp.
 

Jeg synes boka til Kari/Selma L.M: vår vei ut er veldig fin og relaterbar. 

Anonymkode: f0bd8...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta kontakt med hennes psykiater og informer om dette. Be også om råd til hva du bør gjøre som mor. Dette er en vanskelig situasjon der man bør lytte til erfarne fagfolk.

Anonymkode: dd8cf...fe7

Jeg ble med henne forrige gang til psykiater, og da nevnte jeg forsiktig dette, og sa samtidig at hun helst ikke ville prate om det. Han har fått dermed fått det med seg. Han snakket ikke mer om den saken, men det var nok også fordi hun viste så tydelig at det var noe hun ikke ville snakke om. Så jeg håper han nærmer seg saken på sin måte neste gang hun drar alene. 

Samtidig er jo dette en psykiater med spesialisering på bipolar/psykoselidelser. 

Anonymkode: 36eb3...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Få henvisning til bup. Ikke bli sint på henne. En spiseforstyrret adferd er et forsøk på å ta kontroll over noe. Du skal ikke la henne få bestemme at dette skal hun ha kontroll på selv/holde hemmelig. Her må du gjøre ukule valg og informere psykiateren hennes, evt bare gå veien via bup. Jeg tror uansett ikke dere kan ha to parallelle behandlingsløp.
 

Jeg synes boka til Kari/Selma L.M: vår vei ut er veldig fin og relaterbar. 

Anonymkode: f0bd8...d51

Jeg har informert da jeg var med henne forrige gang. 

Jeg har ikke blitt sint på henne, men jeg våknet opp sint i dag...uten å snakket med henne. Jeg måtte barte få en liten tilbakemelding fra dere så jeg roet meg ned til jeg vekker henne. 

Som sagt; Hun er akkurat fylt 18 år og er på en poliklinikk nå. Hun er ute av BUP. 

Anonymkode: 36eb3...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei 

Jeg har en jente som har hatt det tøft psykisk. Nå trodde jeg at det gikk bedre, men det virker som det hele bare har tatt en "ny vei" med at hun fokuserer på mat. Det er lange turer, og hun kaster opp mat hun spiser. 

Akkurat nå ble jeg så forbannet. Jeg har vært støttende, og vi har funnet ut av ting, men NÅ føler jeg meg så sint. Det føles så håpløst ut at hun nå begir seg ned denne veien. Det er noe med at kroppen hennes, kanskje mer enn andre, trenger såå mye den næringen. Hun har hatt psykose, depresjoner osv, virkelig ille tidigere. Nå er det da dette...Hun har nettopp kommet inn i skole igjen, men i det siste har hun kastet opp, sovnet på do på skole..og alt synes å dreie seg om mat nå. Jeg laget god og næringsrik mat, og hun går på skole og spiser det og kaster opp. 

Kan dere gi meg litt rettledning, og helst litt kjeft slik at jeg kan få en realitetsorientering på hva som er best å gjøre nå. Hun har allerede en psykiater. Hun derimot ikke snakke om akkurat dette. Det skal hun ha kontroll over selv sier hun. 

Nå kjenner jeg meg så sint. ..og jeg vet jo at det ikke er en veldig nyttig måte å reagere på. 

Anonymkode: 36eb3...12f

Skjønner reaksjonen din iallefall.  Selv om det ikke er beste måten å bli sinna. Men jeg har slitt med en bonus og følte ofte på følsen av å ha løst ett problem,  så kom det et nytt fra sidelinjen.  

Min bonus hatet heldigvis oppkast og fikk angst av det som syk. Men nektet å spise. 

Mora var ikke så interessert i å inrømme at ungen hadde et problem her, så vi la i litt elstra å legge på seg de to ukene hun var hos oss. Det holdt det oppe på litt undervektig.  En mnd jeg ikke fikk fulgt opp dette gikk vekten så mye ned at jeg tilfeldigvis fikk se bare skinn og bein. Og da gråt jeg for meg selv.

Etterhvert gikk det bra med mat. Men begynte da å kutte seg. Og har dag mye arr på armer og bein.

Det viste seg at bonus hadde adhd uoppmersom type. Men dette ble jo veldig kamuflert iht alt styret med angst og mat. Hadde jeg visst det jeg vet i dag.  Skulle hun vært på utredning og medisniner tidlig. For det ville ha hjulpet mye, da detcer adhd i bunnen her som ga vonde følser og lite kontroll.  Sliter forsatt litt som voksen.  Men mye bedre nå på medsiner for adhd. 

Jeg bare nevner det, fordi hun gar nok en følse inni seg hun ikke har kontroll på og som ikke er god. Og da en frustrasjon som må ut et sted. Og når da ett problem er løst, er ikke hennes problem løst, og slår da ut i et nytt problem.  

Kanskje ligger det i autisme spekteret eller i adhd eller noe annet. Så min anbefaling er å prøve å få en utredning på sånt. Da er drt lettere åtilrettelegge det som er vondt og vanskelig,  om det viser seg å komme fra noe sånt

Anonymkode: b3f1e...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg bare nevner det, fordi hun gar nok en følse inni seg hun ikke har kontroll på og som ikke er god. Og da en frustrasjon som må ut et sted. Og når da ett problem er løst, er ikke hennes problem løst, og slår da ut i et nytt problem.  

Kanskje ligger det i autisme spekteret eller i adhd eller noe annet. Så min anbefaling er å prøve å få en utredning på sånt. Da er drt lettere åtilrettelegge det som er vondt og vanskelig,  om det viser seg å komme fra noe sånt

Ja, jeg tror det stemmer veldig.

Det har jo vært mistenkt bipolar. Hun fikk til og med en diagnose, men nå er det mye fram og tilbake om hva som ligger i bunn for alt dette. Psykologen- som vi ikke har sett på 4 måneder (typisk) har rotet veldig med egne teorier, og det har vært frustrasjon fra min datter side om lite utbytte av behandling. Nå er det derimot en psykiater som har tatt over timene mens psykologen er borte. Far er bipolar, så VI antar jo at dette er noe genetisk sårbarhet. 

Men ja, jeg er litt enig i at når de ikke har funnet årsaken til alt som har oppstått, så får hun ikke ordentlig hjelp. Det kommer bare opp som en ny ting hele veien. Selvskading var for 1 måned siden. Men dette er jo også selvskading. Det er bare noe med selvfølelsen hennes...

Vi er jo sliten, for vi har stått i dette i 4 år. Jeg er på en rar måte komfortabel med de problemene vi allerede er kjent med, og har funnet ut hvordan vi best bekjemper disse. 

Men jeg har i alle fall roet meg ned. Jeg er jo ikke egentlig sint. Jeg er jo redd, føler håpløshet og redsel, og det kommer ut med at jeg ble sint. Jeg sovnet av lyden av en datter som spydde, og våknet opp rasende. Men sinnet er jo bare masse andre følelser. 

Men vi må vel greie dette og...Jeg sitter på hjemmekontor, men har ikke gjort noe, borsett fra å lese om bulimi, råd til foreldre osv..

Anonymkode: 36eb3...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei 

Jeg har en jente som har hatt det tøft psykisk. Nå trodde jeg at det gikk bedre, men det virker som det hele bare har tatt en "ny vei" med at hun fokuserer på mat. Det er lange turer, og hun kaster opp mat hun spiser. 

Akkurat nå ble jeg så forbannet. Jeg har vært støttende, og vi har funnet ut av ting, men NÅ føler jeg meg så sint. Det føles så håpløst ut at hun nå begir seg ned denne veien. Det er noe med at kroppen hennes, kanskje mer enn andre, trenger såå mye den næringen. Hun har hatt psykose, depresjoner osv, virkelig ille tidigere. Nå er det da dette...Hun har nettopp kommet inn i skole igjen, men i det siste har hun kastet opp, sovnet på do på skole..og alt synes å dreie seg om mat nå. Jeg laget god og næringsrik mat, og hun går på skole og spiser det og kaster opp. 

Kan dere gi meg litt rettledning, og helst litt kjeft slik at jeg kan få en realitetsorientering på hva som er best å gjøre nå. Hun har allerede en psykiater. Hun derimot ikke snakke om akkurat dette. Det skal hun ha kontroll over selv sier hun. 

Nå kjenner jeg meg så sint. ..og jeg vet jo at det ikke er en veldig nyttig måte å reagere på. 

Anonymkode: 36eb3...12f

Hun er syk, spiseforstyrrelser er en angstlidelelse.
Det at du sier at DU blir sint sender røde flagg ifht din oppdragerstil og omsorgsevne. 
Du må håndtere dine følelser og hun må få hjelp så raskt som mulig til å håndtere sin sykdom. 
 

En rolig hjemmearmosfære, meditasjon og  avspenning vil være bra for henne i tillegg. 

Anonymkode: b6b05...9ba

[AnonymBruker]

Her er riktig sted å henvende seg for råd: https://nettros.no/ Du behøver ikke henvisning, bare ta kontakt selv.

I tillegg til rådgivning har de informasjonspakke og et videobasert læringsprogram for pårørende som du kan lese mer om her: https://nettros.no/ros-for-parorende/

Anonymkode: db951...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun er 18 år, så det er ikke et alternativ. Heldigvis. Var det ikke to stykker som døde med spiseforstyrrelser hos barnevernet og brukte dop samtidig...

Anonymkode: 36eb3...12f

DPS og spiseforstyrrelse avd på sykehuset. Hun er jo voksen. Du kan ikke gjøre annet enn motivasjon her. Du skrev ungdom. Har selv ungdommer,men under 18. Dette er jo en ung voksen.

Anonymkode: 9777f...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

DPS og spiseforstyrrelse avd på sykehuset. Hun er jo voksen. Du kan ikke gjøre annet enn motivasjon her. Du skrev ungdom. Har selv ungdommer,men under 18. Dette er jo en ung voksen.

Anonymkode: 9777f...936

Ja hadde det bare vært så vel og dette var standaren.

Anonymkode: 1281d...2a6

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/vestland/overlege-trur-mange-unge-med-eteforstyrring-har-udiagnostisert-autisme-1.15921773

Mange unge med spiseforstyrrelse har udiagnostisert autisme.

Enkelte sykehus har begynt å teste alle med spiseforstyrrelse for autisme nå, fordi det er så vanlig.

Anonymkode: 1d5a9...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 9.26):

Ja, jeg tror det stemmer veldig.

Det har jo vært mistenkt bipolar. Hun fikk til og med en diagnose, men nå er det mye fram og tilbake om hva som ligger i bunn for alt dette. Psykologen- som vi ikke har sett på 4 måneder (typisk) har rotet veldig med egne teorier, og det har vært frustrasjon fra min datter side om lite utbytte av behandling. Nå er det derimot en psykiater som har tatt over timene mens psykologen er borte. Far er bipolar, så VI antar jo at dette er noe genetisk sårbarhet. 

Men ja, jeg er litt enig i at når de ikke har funnet årsaken til alt som har oppstått, så får hun ikke ordentlig hjelp. Det kommer bare opp som en ny ting hele veien. Selvskading var for 1 måned siden. Men dette er jo også selvskading. Det er bare noe med selvfølelsen hennes...

Vi er jo sliten, for vi har stått i dette i 4 år. Jeg er på en rar måte komfortabel med de problemene vi allerede er kjent med, og har funnet ut hvordan vi best bekjemper disse. 

Men jeg har i alle fall roet meg ned. Jeg er jo ikke egentlig sint. Jeg er jo redd, føler håpløshet og redsel, og det kommer ut med at jeg ble sint. Jeg sovnet av lyden av en datter som spydde, og våknet opp rasende. Men sinnet er jo bare masse andre følelser. 

Men vi må vel greie dette og...Jeg sitter på hjemmekontor, men har ikke gjort noe, borsett fra å lese om bulimi, råd til foreldre osv..

Anonymkode: 36eb3...12f

Ja man kam reagere utenpå som sint. Nen inni seg er man egentlig veldig redd. Jeg kjenner igjen det iallefall. Ogs blir man jo litt sint av systemet som roter og styrer pg ender med å ikke klare å gi riktig hjelp. De skal liksom mene noe om ungen på en time. Det er vanskelig å stå i. Det føles ikke bra ut å bli sint eller. Men jeg tenker det er litt vanlig følse å få, når man står i så mye vanskelig. 

Anonymkode: b3f1e...90c

[AnonymBruker]

Hun er myndig så strengt tatt er det dags for st hun begynner å ta ansvar for egen helse og eget liv.

Anonymkode: caaa0...d2a