Hvordan unngå å gjøre følsom venninne sint?

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne med alvorlig kombinert ADHD (både den hyperaktive og den ukonsentrerte). Vi har det mye moro sammen. Selv om jeg blir sliten av at hun snakker så mye «hele» tiden, så sier jeg ikke det.

Jeg vet at det er en del av sykdommen å ha mer intense følelser enn andre. Hun tror noen ganger jeg mener hun er en idiot, men jeg mener ikke det.

Dere behøver ikke lese eksemplet nedenfor. Hvordan vet dere hva som en så følsom kan oppfatte som kritikk? Jeg har spurt henne, og da ble hun sint på meg.

Jeg er trist, og nå får jeg ikke sove, for det har skjedd igjen.

Har dere lignende erfaringer?

 

Et eksempel: Vi skulle til et sted vi ikke hadde vært før. Hun kjørte. Hun hadde musikk på, og snakket hele tiden. Etter en time eller så, avbrøt jeg henne og sa jeg trodde vi hadde kjørt for langt. Hun ble sint fordi jeg ikke hadde sett skiltet dit vi skulle. Jeg sa at hun også kunne se etter det, siden hun er sjåføren. Hun sa det var jeg som skulle se etter skilt, ikke henne. Så sa jeg de fatale ordene: «Jeg klarer ikke å konsentere meg når du har musikk på, og snakker hele tiden.» Da fikk jeg høylydt kjeft for at jeg var like fæl mot henne som alle andre, for alle sier hun snakker for mye. Videre tilla hun meg meninger jeg ikke hadde. Jeg var rolig, og snakket ikke høyt. Hun ble rasende for jeg snakket rolig. Hun ropte, og jeg var redd hun kunne kjøre utfor. Så skrudde hun opp volumet så hun ikke kunne høre om jeg sa noe.

Hun avslutter alltid på en måte så hun får det siste ordet. Nå har det skjedd igjen.Hun leste ikke meldingen min i kveld, der jeg beklaget og sa at jeg ikke mente det slik som hun trodde.

Unnskyld for at jeg skrev så langt.

Anonymkode: 71d56...864

[AnonymBruker]

Er det best jeg bare lar være å si noe, og tar i mot det hun sier? Hun tror meg jo ikke uansett. 

Anonymkode: 71d56...864

[AnonymBruker]

Det der er ikke OK oppførsel. Hadde nok brukt mindre tid med henne fremover, og mer med venninner som ikke mishandler deg. Mange har ADHD, men jeg har ennå til gode å møte noen som oppfører seg slik.

Anonymkode: f162f...709

[AnonymBruker]

Er hun ofte sånn? Sa hun at det var din oppgave og passe på skiltene og hvor dere skulle kjøre? Og nå sitter du der og har beklaget deg, etter at hun fikk et utbrudd. Og hun gidder ikke engang og svare, hun burde faktisk si unnskyld også.
Kanskje det er på tide og si et sannhetens ord til denne veninna di, at du beklager om du sårer henne. Men at du føler deg ganske urettferdig behandlet av og bli kjeftet på. Hun la jo skylda på deg fordi dere hadde kjørt feil også. ikke la det bli kjørt over av sånne venner, der man må gi og får ikke det samma tilbake, venner som stadig skal være snurt og langsint har jeg kuttet ut. Jeg orker ikke stadig og være den som må strekke ut hånden og være the bigger person, når dem også har feil. Sånne venner har man det faktisk bedre uten. Om det er jeg som må si unnskyld hver gang, og når jeg sier det så ghoster dem meg en god stund. Sånne er slitsomme og være rundt. 

Anonymkode: 007c0...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det der er ikke OK oppførsel. Hadde nok brukt mindre tid med henne fremover, og mer med venninner som ikke mishandler deg. Mange har ADHD, men jeg har ennå til gode å møte noen som oppfører seg slik.

Anonymkode: f162f...709

Jeg har også adhd, men bruker ikke det som en unnskylding for og være en dritt for det. Tilåmed jeg reagerte på sånn dritt oppførsel. Og at hun ikke kan si unnskyld for sin del, men nå ghoster venninna si der hun faktsik burde si unnskyld selv. Hun det har nok mere en bare adhd og mere personlighetsforstyrrelse i tilegg, og sånne mennesker ser kun seg selv, ikke andre. Vær litt tøff, ikke la henne tråkke over deg. Jeg har faktisk flere venner med adhd dem oppfører seg ikke som en sånn dritt. Men jeg har også venner med personlighetsforstyrrelse og dem oppfører seg sånn, og dem går det ikke an og være venner med i lengden, ja uten og slette seg helt ut og bare godta at sånn er det. Di er den som må si unnskyld og passe på hva du sier for og ikke fornærme dem

Anonymkode: 007c0...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har også adhd, men bruker ikke det som en unnskylding for og være en dritt for det. Tilåmed jeg reagerte på sånn dritt oppførsel. Og at hun ikke kan si unnskyld for sin del, men nå ghoster venninna si der hun faktsik burde si unnskyld selv. Hun det har nok mere en bare adhd og mere personlighetsforstyrrelse i tilegg, og sånne mennesker ser kun seg selv, ikke andre. Vær litt tøff, ikke la henne tråkke over deg. Jeg har faktisk flere venner med adhd dem oppfører seg ikke som en sånn dritt. Men jeg har også venner med personlighetsforstyrrelse og dem oppfører seg sånn, og dem går det ikke an og være venner med i lengden, ja uten og slette seg helt ut og bare godta at sånn er det. Di er den som må si unnskyld og passe på hva du sier for og ikke fornærme dem

Anonymkode: 007c0...697

Enig i at man ikke klarer være venner med slike i lengden. 

 

Har hatt 7 slike venninner iløpet av livet. Jeg er en magnet for den typen... I de siste årene har jeg faktisk tatt avstand fra å få nye venninner. Hver gang jeg har hatt ei slik venninne har jeg prøvd å aldri tråkke de på tærne, vært den som alltid ber om unnskyldning og den som tar imot kjeft. Men vennskap skal ikke være sånn. Jeg har alltid tatt de i forsvar fordi de ikke kan noe for sykdommen sin (det har alltid vært personlighetsforstyrrelse), men en dag må de faktisk lære seg å behandle andre pent. Og det er ikke venners ansvar å lære de det. De gangene jeg har kuttet ut disse venninne, har jeg følt meg enormt lettet. Men fy faen for en "krig" det var for å avslutte vennskapet der og da. 

Jeg hadde en stemor som var lik. Man blir et offer for slike mennesker, da hjernen hele tiden skal prøve å heale en traumatisk barndom.

Hvordan hjernen fungerer: Abusive venninnes godkjenning= jeg er god nok, selvom min stemor aldri mente det

og det er selvfølgelig ikke sunt.

Kan ikke anbefale deg nok å kutte henne ut. 

Anonymkode: 95f81...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Enig i at man ikke klarer være venner med slike i lengden. 

 

Har hatt 7 slike venninner iløpet av livet. Jeg er en magnet for den typen... I de siste årene har jeg faktisk tatt avstand fra å få nye venninner. Hver gang jeg har hatt ei slik venninne har jeg prøvd å aldri tråkke de på tærne, vært den som alltid ber om unnskyldning og den som tar imot kjeft. Men vennskap skal ikke være sånn. Jeg har alltid tatt de i forsvar fordi de ikke kan noe for sykdommen sin (det har alltid vært personlighetsforstyrrelse), men en dag må de faktisk lære seg å behandle andre pent. Og det er ikke venners ansvar å lære de det. De gangene jeg har kuttet ut disse venninne, har jeg følt meg enormt lettet. Men fy faen for en "krig" det var for å avslutte vennskapet der og da. 

Jeg hadde en stemor som var lik. Man blir et offer for slike mennesker, da hjernen hele tiden skal prøve å heale en traumatisk barndom.

Hvordan hjernen fungerer: Abusive venninnes godkjenning= jeg er god nok, selvom min stemor aldri mente det

og det er selvfølgelig ikke sunt.

Kan ikke anbefale deg nok å kutte henne ut. 

Anonymkode: 95f81...677

Kjenner til det der med og tiltrekke seg sånne venniner, men pga jeg av har adhd så er jeg jo veldig utadvendt. Da får jeg også lett venner og ofte typen med personlighetsforstyrrelse. Det tok meg mange år og lære meg og stå opp for meg selv, og når man da tilsutt må krype rundt disse menneskene for og ikke gjør dem sint, eller der man må si unnskyld selv om man ikke har gjort feil engang. Mange av dem er jo dirkete slemme mot andre, og utnytter andre uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg turte ofte ikke si hva jeg mente og slettet meg selv mye ut. Men tilsutt fikk jeg nok, har kuttet ut 4 stk dem siste årene. Nå sitter jeg med to ganske nære venninner, og en del gode bekjente. 
jeg klarer nå og si mine meninger også, men på en god og ikke urimelig måte. Aldri hatt noen problemer og si unnskyld, men dem som ikke egner og si unnskyld som denne vennina, dem er ikke verdt en unnskylding tilslutt. Mere en dette gidder man ikke lengre, det at hun er furt og ikke tar tid og svare engang hadde jeg ikke orket og bruke tiden på

Anonymkode: 007c0...697

[Kalikalinka]

Hun oppfører seg ansvarsfraskrivende, manipulerende og idiotisk, og det har INGENTING med at hun har ADHD å gjøre. Det her er rett og slett dårlige personlighetstrekk. 

Det er HUN som skal be om unnskyldning, ikke du. Hun trenger noen som står opp mot henne, for sånn hun holder på nå kan hun faktisk ikke behandle folk.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Kalikalinka said:

Hun oppfører seg ansvarsfraskrivende, manipulerende og idiotisk, og det har INGENTING med at hun har ADHD å gjøre. Det her er rett og slett dårlige personlighetstrekk. 

Det er HUN som skal be om unnskyldning, ikke du. Hun trenger noen som står opp mot henne, for sånn hun holder på nå kan hun faktisk ikke behandle folk.

Kjære TS, jeg har ADHD-C, og det som jeg quoter her, vær så snill å ta det til deg. 

ADHD-diagnosen kan være en forklaring til hvorfor vi gjør som vi gjør, men det er ikke en unnskyldning. Den diagnosen betyr bare at vi må jobbe litt hardere enn mange andre med hvordan vi håndterer det. 

At vi som har ADHD kan være skravlebøtter kjenner jeg meg godt igjen i. At det er kjipt å føle at man "er for mye"; tar for mye plass, snakker for mye, har for mye følelser, det kan jeg si meg enig i. Vi har ofte dårlig impulskontroll, og har "store" følelser, så at frustrasjon og sinne kommer som en eksplosjon kjenner meg også igjen i. 

Men disse tingene er faktisk mine utfordringer, som jeg må jobbe med, ikke alle andres. At din venninne er så sensitiv (og tolker ting du sier i verste mening), er noe hun må jobbe med. At hun håndterer det med å eksplodere på deg og skrike på deg, må hun definitivt jobbe med. Det er absolutt ikke akseptabelt at et voksent menneske skriker og kjefter sånn på en annen. 

Men du, TS, må også lære deg å sette grenser for deg selv. Du kan ikke akseptere slik oppførsel. Du er et menneske du også, så sørg for at du ivaretar dine verdier og mentale helse også. Du skal ikke ofre deg selv, eller nattesøvnen for den slags skyld, fordi venninnen din håndterer følelsene sine som et lite barn i trassalder. 

Du har faktisk lov til å si at du ikke synes det er akseptabelt å bli skreket på, ignorert (med høylytt musikk), og deretter ignorert ved ghosting. Hun må slutte å få deg til å gå på eggeskall rundt henne, fordi hun tolker det du sier som om du skulle mene det vondt. Du kan fortelle henne at du er glad i henne, men at det er grenser på hva du tolererer og aksepterer likevel. 

Noen ganger hjelper det med venner som dytter en i riktig retning. Men kanskje dette vennskapet ikke er et vennskap som er ment for å vare, hvis hun ikke klarer å godta at du har grenser, men for din egen del, ikke vær en dørmatte for henne. Da må du heller gi slipp på henne. 

Anonymkode: 1bafd...7a9

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid det bør være et mål å unngå at den andre parten blir sint.

Anonymkode: ec410...d94

[Blueberrymuffin]

Dette er ikke adhe-en, men mangel på oppdragelse og respekt for andre.

Er det en ting jeg virkelig misliker, så er det mennesker som skyver en diagnose foran seg, og skylder alt på diganosen.

Ja, hun har kanskje adhd, men det gir henne ingen rett til å oppføre seg slik.

Hun manipulerer og gaslighter deg, og påfører deg dårlig samvittighet for ting hun gjør galt. Dette er ikke noe god venninne, du må vel ha bedre venner enn dette som du kan bruke tiden din på?

Er det en ting du gjorde feil, så var det å sende melding og beklage deg. Du har ingenting å beklage. Er det noen som burde sendt melding med en beklagelse så er det denne «venninna» di.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det best jeg bare lar være å si noe, og tar i mot det hun sier? Hun tror meg jo ikke uansett. 

Anonymkode: 71d56...864

Hei, hun høres ut som mannen min. Jeg mistenker at han har adhd. Er selv i utredning nå.

Men på det punktet er vi forskjellige.  .en dette trekket  ved adhd, kan være en re forsvarsmekanisme iht all kritikk hun sikkert har fått tidligere. 

Med adhd kan du ha store følser også for småting. Selv er jeg svært tålmodig.  Men det kan også være at det er den lille filletingen i rekken av flere problemer den dagen eller de siste dagene som får det til å rakne. Hos meg får jeg da en liten utblåsing, som fra andre kan se ut til å komme fra det blå. Fordi jeg har maskert alt det andre. Så ingen har forstått at jeg egentlig har en jævlig kjip dag. 

Det kan være mye mer mas fra andre jeg ikke tar inn, eller at jeg surrer og roter og ikke finner flyten. Feks en serie av ting som har gått galt den dagen.  

Når dette trykket bygger seg opp innvendig, så prater jeg enda mer. Så for de rundt, så vil jeg si at jo mer intens skravling og hopper i tema, er det en pekepinn på at begeret begynner å nli fullt for innput. Musikk er forutsigbart og samler tankene og gir  bedre konsentrasjon ved feks kjøing. Eller andre gjøre ting. Det tar vekk mye av tanker som spinner ukontrollert.  Å kjøre bil, høy musikk og skravling kan bli en liten bombe. Så tenker at det beste kan vøre at du i hovedsak kjører og hun sitter på. 

Hun har det også på utsiden. Og er sikkert av de med adhd som har fått mye kritikk, på væremåte og feil hun gjør. Og har da lav terskel for å innrømme feil.

Så en ting, er at du ikke bare bør ta opp sånt på en fin måte, men også på en litt morsom måte. Selv om dete er bestevenner, vil hun nok sitte med en følse av at du ikke forstår henne. 

Så jeg foreslår,  på spotify, ligger det en podcast som heter adhd norge. Lytt deg igjennom den. Har du møtt en med adhd, har du møtt en med adhd. Så plukk ut det du kjenner igjen veninden din i. 

Si du har prøvd å sette eg inn i hvordan det er å ha adhd. Også har du da et annet perspektiv å spørre henne ut om ting. 

Neste gang hun kjører full musikk og full munndur bak rattet på en bil, så anbefaler jeg så si du må stoppe på en bensin stasjon. Bli på do en liten stund, slik at hun kan lande litt alene i bilen i minst 10 minutter. Kjøp gjerne med en sjokolade eller kaffe iht hva hun liker. Da hjelper du henne litt med å lande litt og få litt kontroll.  

Selv opplever jeg munndiareen min som et lite forsvar, når jeg sliter med å ta inn noe mer. Husk hun hører alt på en gang. Og fokuset hopper rundt i tillegg til tanker som spinner. Ofte hjelper det å fokusere på en annen ting for å klare  å høre den jeg skal høre på. Og det blir dessverre ofte oppfattet som om jeg er uinteressert i personen jeg snakker med.

Med adhd, kan man også ha et sbav av autisme spekter. At hun freser til deg, betyr jo egentlig at hun føler seg trygg på deg, og maskerer ikke det som spontant oppstår inni henne der og da. Så det er på sett og vis et kompliment. Hadde hun ikke følt seg trygg på deg, hadde hun jobbet hardt for å ikke vise den siden

Anonymkode: cb72c...6e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei, hun høres ut som mannen min. Jeg mistenker at han har adhd. Er selv i utredning nå.

Men på det punktet er vi forskjellige.  .en dette trekket  ved adhd, kan være en re forsvarsmekanisme iht all kritikk hun sikkert har fått tidligere. 

Med adhd kan du ha store følser også for småting. Selv er jeg svært tålmodig.  Men det kan også være at det er den lille filletingen i rekken av flere problemer den dagen eller de siste dagene som får det til å rakne. Hos meg får jeg da en liten utblåsing, som fra andre kan se ut til å komme fra det blå. Fordi jeg har maskert alt det andre. Så ingen har forstått at jeg egentlig har en jævlig kjip dag. 

Det kan være mye mer mas fra andre jeg ikke tar inn, eller at jeg surrer og roter og ikke finner flyten. Feks en serie av ting som har gått galt den dagen.  

Når dette trykket bygger seg opp innvendig, så prater jeg enda mer. Så for de rundt, så vil jeg si at jo mer intens skravling og hopper i tema, er det en pekepinn på at begeret begynner å nli fullt for innput. Musikk er forutsigbart og samler tankene og gir  bedre konsentrasjon ved feks kjøing. Eller andre gjøre ting. Det tar vekk mye av tanker som spinner ukontrollert.  Å kjøre bil, høy musikk og skravling kan bli en liten bombe. Så tenker at det beste kan vøre at du i hovedsak kjører og hun sitter på. 

Hun har det også på utsiden. Og er sikkert av de med adhd som har fått mye kritikk, på væremåte og feil hun gjør. Og har da lav terskel for å innrømme feil.

Så en ting, er at du ikke bare bør ta opp sånt på en fin måte, men også på en litt morsom måte. Selv om dete er bestevenner, vil hun nok sitte med en følse av at du ikke forstår henne. 

Så jeg foreslår,  på spotify, ligger det en podcast som heter adhd norge. Lytt deg igjennom den. Har du møtt en med adhd, har du møtt en med adhd. Så plukk ut det du kjenner igjen veninden din i. 

Si du har prøvd å sette eg inn i hvordan det er å ha adhd. Også har du da et annet perspektiv å spørre henne ut om ting. 

Neste gang hun kjører full musikk og full munndur bak rattet på en bil, så anbefaler jeg så si du må stoppe på en bensin stasjon. Bli på do en liten stund, slik at hun kan lande litt alene i bilen i minst 10 minutter. Kjøp gjerne med en sjokolade eller kaffe iht hva hun liker. Da hjelper du henne litt med å lande litt og få litt kontroll.  

Selv opplever jeg munndiareen min som et lite forsvar, når jeg sliter med å ta inn noe mer. Husk hun hører alt på en gang. Og fokuset hopper rundt i tillegg til tanker som spinner. Ofte hjelper det å fokusere på en annen ting for å klare  å høre den jeg skal høre på. Og det blir dessverre ofte oppfattet som om jeg er uinteressert i personen jeg snakker med.

Med adhd, kan man også ha et sbav av autisme spekter. At hun freser til deg, betyr jo egentlig at hun føler seg trygg på deg, og maskerer ikke det som spontant oppstår inni henne der og da. Så det er på sett og vis et kompliment. Hadde hun ikke følt seg trygg på deg, hadde hun jobbet hardt for å ikke vise den siden

Anonymkode: cb72c...6e7

Glemte å skrive.  I bilen, hører hun lyder fra bilen, biler utenfor, musikken,  høy nok musikk tar vekk noen lyder. Pluss alle sanse intrykk. Ting som fyker forbi kan være veldig forstyrrende.  Hun må  da gire seg litt opp, for å opprettholde konsentrasjon om kjøringen. Og da misse å lese et skilt på avkjøring  er ganske lett også når du kan veien. Ikke uvanlig at jeg selv må snu, for å komme hjem🤣

Anonymkode: cb72c...6e7

[AnonymBruker]

Det der er psykisk mishandling.

Jeg giftet meg inn i en familie der nesten alle var sånn. Det er provoserende når jeg ser og hører henne og englestemmen ekssvigermor legger seg til overfor fremmede når jeg vet at hun er en helt annen bak fasaden.

Bor i en liten by der jeg dessverre treffer på henne av og til. Og hun hater meg siden hun vet at jeg vet.

Jeg tror at hun er den egentlige psykopaten og ikke ekssvigerfars flyvende ape som jeg trodde i begynnelsen.

Anonymkode: d950a...502

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 4.25):

Jeg har en god venninne med alvorlig kombinert ADHD (både den hyperaktive og den ukonsentrerte). Vi har det mye moro sammen. Selv om jeg blir sliten av at hun snakker så mye «hele» tiden, så sier jeg ikke det.

Jeg vet at det er en del av sykdommen å ha mer intense følelser enn andre. Hun tror noen ganger jeg mener hun er en idiot, men jeg mener ikke det.

Dere behøver ikke lese eksemplet nedenfor. Hvordan vet dere hva som en så følsom kan oppfatte som kritikk? Jeg har spurt henne, og da ble hun sint på meg.

Jeg er trist, og nå får jeg ikke sove, for det har skjedd igjen.

Har dere lignende erfaringer?

 

Et eksempel: Vi skulle til et sted vi ikke hadde vært før. Hun kjørte. Hun hadde musikk på, og snakket hele tiden. Etter en time eller så, avbrøt jeg henne og sa jeg trodde vi hadde kjørt for langt. Hun ble sint fordi jeg ikke hadde sett skiltet dit vi skulle. Jeg sa at hun også kunne se etter det, siden hun er sjåføren. Hun sa det var jeg som skulle se etter skilt, ikke henne. Så sa jeg de fatale ordene: «Jeg klarer ikke å konsentere meg når du har musikk på, og snakker hele tiden.» Da fikk jeg høylydt kjeft for at jeg var like fæl mot henne som alle andre, for alle sier hun snakker for mye. Videre tilla hun meg meninger jeg ikke hadde. Jeg var rolig, og snakket ikke høyt. Hun ble rasende for jeg snakket rolig. Hun ropte, og jeg var redd hun kunne kjøre utfor. Så skrudde hun opp volumet så hun ikke kunne høre om jeg sa noe.

Hun avslutter alltid på en måte så hun får det siste ordet. Nå har det skjedd igjen.Hun leste ikke meldingen min i kveld, der jeg beklaget og sa at jeg ikke mente det slik som hun trodde.

Unnskyld for at jeg skrev så langt.

Anonymkode: 71d56...864

Jeg har adhd, og dette er ikke okey. Dette er psykisk mishandling. 

[ruffen29]

Jeg vil anbefale deg å kutte henne ut før hun sliter deg helt ut. Slike hypersensitive mennesker som blir fornærmet av et vindkast er ikke noe du bør bruke tid og krefter på. Livet går fort, så altfor fort til å bruke tiden på slike kontroll friker.

Joda, det kan sikkert være det ene og det andre som har formet dem sånn, men det er en jobb for en psykolog å helbrede ikke du.

[AnonymBruker]

Sånne overdrevne prate, prate, prate folk gidder jeg ikke! 😊😊Jeg må i det minste slippe til. Noen ganger ønsker jeg også å bli hørt! 🤯

Anonymkode: a4d10...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2023 den 4.25):

Jeg har en god venninne med alvorlig kombinert ADHD (både den hyperaktive og den ukonsentrerte). Vi har det mye moro sammen. Selv om jeg blir sliten av at hun snakker så mye «hele» tiden, så sier jeg ikke det.

Jeg vet at det er en del av sykdommen å ha mer intense følelser enn andre. Hun tror noen ganger jeg mener hun er en idiot, men jeg mener ikke det.

Dere behøver ikke lese eksemplet nedenfor. Hvordan vet dere hva som en så følsom kan oppfatte som kritikk? Jeg har spurt henne, og da ble hun sint på meg.

Jeg er trist, og nå får jeg ikke sove, for det har skjedd igjen.

Har dere lignende erfaringer?

 

Et eksempel: Vi skulle til et sted vi ikke hadde vært før. Hun kjørte. Hun hadde musikk på, og snakket hele tiden. Etter en time eller så, avbrøt jeg henne og sa jeg trodde vi hadde kjørt for langt. Hun ble sint fordi jeg ikke hadde sett skiltet dit vi skulle. Jeg sa at hun også kunne se etter det, siden hun er sjåføren. Hun sa det var jeg som skulle se etter skilt, ikke henne. Så sa jeg de fatale ordene: «Jeg klarer ikke å konsentere meg når du har musikk på, og snakker hele tiden.» Da fikk jeg høylydt kjeft for at jeg var like fæl mot henne som alle andre, for alle sier hun snakker for mye. Videre tilla hun meg meninger jeg ikke hadde. Jeg var rolig, og snakket ikke høyt. Hun ble rasende for jeg snakket rolig. Hun ropte, og jeg var redd hun kunne kjøre utfor. Så skrudde hun opp volumet så hun ikke kunne høre om jeg sa noe.

Hun avslutter alltid på en måte så hun får det siste ordet. Nå har det skjedd igjen.Hun leste ikke meldingen min i kveld, der jeg beklaget og sa at jeg ikke mente det slik som hun trodde.

Unnskyld for at jeg skrev så langt.

Anonymkode: 71d56...864

Minner litt om min venninne. Vi skulle kjøre en plass vi ikke har vært før. Hun kjørte. Vi kom til en rundkjøring da hun spørr om hvor hun skal kjøre. Jeg blit usikker men tror til høyre. Det ble feil. Da sier hun : når jeg kjørte med Anders(x samboer) eller Mona, så hadde de det bestandig klart hvor vi skulle kjøre 

Jeg svarte: så neste gang så spørr du om x' en blir med å kjøre 

Anonymkode: fe1e8...f99

[AnonymBruker]

Jeg sa at hun også kunne se etter det, siden hun er sjåføren. Hun sa det var jeg som skulle se etter skilt, ikke henne.

Det er hennes ansvar. Hvis hun ikke klarer å lese skilt og følge med, siden hun hører på musikk og har munndiare, er det IKKE ditt ansvar. 

Din venninne virker ikke helt godt i hodet. ADHD er ingen unnskyldning til å være frekk mot en god venn.

Anonymkode: e2161...ceb

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å være så mye med dette mennesket. Folk flest burde klare å ta imot kritikk og andres meninger uten å klikke helt. Du hadde en normal reaksjon og bør ikke innrette deg etter hennes overreaksjoner, da lærer hun aldri og hun vil miste alle rundt seg. 

Anonymkode: 7d869...ecc