Bestevenninne gått bort

[KokoRob]

Bestevenninnen min døde av sykdom i sommer og jeg savner henne så ekstremt mye. Hvordan kommer en over savnet? Hjelper det å snakke om det? Er redd det bare blir tyngre om en begynner å grave i savnet. Og hvem orker å lytte til noe så tungt… Føler det er ingen jeg kan snakke med om dette selv om jeg har mann og andre venner. Griner for meg selv i dusjen eller når jeg går tur. Er egentlig lett til sinns og derfor er dette så fremmed og mørkt for meg. Noen som har opplevd lignende og har råd å gi?

[AnonymBruker]

Ikke vært borti lignende, men det er utrolig kjipt å høre at du har mistet noen så nær. Jeg har litt erfaring med tap av relasjoner, og det eneste jeg kan si er at med tiden vil det bli litt enklere å møte hverdagen. Det kan ta et halvt år, og det kan ta tre år. Det må nesten bare få ta den tiden det tar..❤️

man glemmer dem aldri, og sorgen blir aldri borte, men det blir likevel enklere å få dagene til å gå❤️

 

jeg hadde nok kontaktet en psykolog for hjelp til å bearbeide sorgen. Det er dette som er jobben dems! Der er det fint å gråte litt og tømme seg litt. I starten er det ikke sikkert du føler deg noe bedre, men da er det viktig å gi det litt mer tid. Lykke til, og kondolerer så mye❤️

Anonymkode: 88432...fa7

[KokoRob]

Takk for svar💗 Har så lyst å snakke med noen om det, samtidig som jeg absolutt ikke har lyst… kanskje psykolog er tingen. 

[AnonymBruker]

Det er normalt å sørge. Det kan være fryktelig vondt i lang tid. Gi deg selv rom til å sørge. Rom til å gråte. Og finn noen å snakke med, en god venn eller en profesjonell. Klem ❤️

Anonymkode: 934df...2a0

[AnonymBruker]

KokoRob skrev (På 7.11.2023 den 20.46):

Bestevenninnen min døde av sykdom i sommer og jeg savner henne så ekstremt mye. Hvordan kommer en over savnet? Hjelper det å snakke om det? Er redd det bare blir tyngre om en begynner å grave i savnet. Og hvem orker å lytte til noe så tungt… Føler det er ingen jeg kan snakke med om dette selv om jeg har mann og andre venner. Griner for meg selv i dusjen eller når jeg går tur. Er egentlig lett til sinns og derfor er dette så fremmed og mørkt for meg. Noen som har opplevd lignende og har råd å gi?

De fleste som har levd en stund vet hva det handler om å når venner, og nære pårørende er borte, og tomromet etter dem  lar seg aldri fylle. Omstendighetene rundt dødsfallene  er ofte avgjørende for reaksjonsmønsteret hos dei fleste, og vel så viktig er det den ein deler sin sorg med har empati.   

Anonymkode: 4c4c4...f10

[AnonymBruker]

Om du er troende kan du prate med en prest eller diakon.

Anonymkode: c5c9d...1ea

[AnonymBruker]

Det er lange ventelister til psykolog og det er veldig mange som har bedre utbytte av sorgterapi, alene eller i grupper. 

Tror det er viktigst å snakke med noen raskt. Kanskje fastlege eller bedriftshelsetjeneste eller lokalt Nav-kontor har tips til noe, om du ikke finner noe ved å Google? 

Anonymkode: cd602...8d9

[KokoRob]

Takk for svar alle sammen, setter pris på alle råd. Skal Google litt og se om jeg finner noe.

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å besøke foreldrene til kompisen min som gikk bort

Anonymkode: 43b39...300

[AnonymBruker]

Kjenner du noen som også kjente henne? Det hjelper ofte å bearbeide sorg med å dele gode minner og le og gråte sammen. 
Sorg må bearbeides slik at du ikke legger lokk på det. 

Anonymkode: 8acb1...64d

[AnonymBruker]

Så trist! Jeg kjenner jeg  blir skremt når jeg tenker på å miste de nærmeste venninnene, kanskje enda mer fordi jeg er singel. De er familie for meg. 

Jeg tror du må få det ut på en eller annen måte. Nære vennskap er så sterke, men det er liksom ikke «lov» å sørge på samme måte. Er samlivsbrudd eller at samboer dør er selvsagt tyngst, men at den nærmeste vennen i livet forsvinner/bryter eller dør er også utrolig ille. Det kan også bli en sterk sorg.

Håper du finner noen å snakke med ♥️ 

 

Anonymkode: e9bce...897

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️

Når jeg mistet en veldig nær person så hjalp det meg veldig å skrive. Jeg skrev ned alle tankene som kom, hvordan jeg følte det etc absolutt alt. For meg reduserte dette smerten og tankekjøret veldig mye. Kanskje det vil fungere for deg❤️

Anonymkode: a4809...736

[AnonymBruker]

Jeg mistet mannen min for seks uker siden og i samtale med en prest, siden jeg ikke kommer til hos noen psykolog for jeg har jo "bare" mistet mannen min og har ikke psykiske problemer som fastlegen sa.

Presten ga meg et godt råd og det var at jeg skulle begynne å skrive brev til min avdøde mann, eller en slags dagbok der jeg skrev ned tanker, følelser og frustrasjon over at jeg må stå alene igjen og har mistet bærebjelken i livet mitt.

Anonymkode: 81acf...8f3

[KokoRob]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mistet mannen min for seks uker siden og i samtale med en prest, siden jeg ikke kommer til hos noen psykolog for jeg har jo "bare" mistet mannen min og har ikke psykiske problemer som fastlegen sa.

Presten ga meg et godt råd og det var at jeg skulle begynne å skrive brev til min avdøde mann, eller en slags dagbok der jeg skrev ned tanker, følelser og frustrasjon over at jeg må stå alene igjen og har mistet bærebjelken i livet mitt.

Anonymkode: 81acf...8f3

Kondolerer💗 Det var et godt råd!