Julegavene i familien er penger vi bytter. Har du en bedre ide?

[AnonymBruker]

Vi har sluttet å gi gaver til de voksne.

I alle år har vi gitt gaver til barna, men nå ønsker alle seg penger. Dvs at i praksis så vipser vi voksne penger til hverandre. Vi «bytter penger». 

Jeg er egentlig for å ikke kjøpe ting unødvendig, syns ikke barn eller voksne har godt av en en hau av ting de bruker i noen uker, men føler også at det å «bytte penger» ødelegger julegleden og givergleden.
 

Noen som har noen fine tradisjoner eller ideer på hvordan man kan gjøre dette på en bedre måte? 

Barnas alder er fra 0-14 år

Vi gir ca 200kr pr barn. 

Anonymkode: 12491...8b5

[AnonymBruker]

Vi bruker en app for ønskeliste for alle legger inn hva man ønsker seg. I tillegg så spleiser flere av oss på dyrere gave når vi ser at det er lurt. 

Anonymkode: d9882...f87

[AnonymBruker]

Vi gir aldri penger i gave. Kjøper gaver, kan være noe de trenger, eller en felles opplevelse.

Anonymkode: 608c4...32a

[AnonymBruker]

Slutt med penger og gi julegaver istedet. Krev ønskelister. Småbarn verken ønsker seg eller trenger penger, de eldste kan få en t-skjorte eller noe fra parmfyreri. 
Eller gi alle bøker. 
Det er da urstusselig med julaften uten presanger, og barn tilstede? 
Den vanligste og hyggeligste tradisjonen er at barn får julepresanger på julaften. 
Er det full streik fra de andre voksne, ville jeg gitt gaver uansett. Tenåringer kan få en hundrelapp inni en pocketbok, eller et gavekort på kino eller passende butikk. Ikke vippse penger.

Anonymkode: afe76...cdf

[AnonymBruker]

Helt enig i at det er tullete å bytte penger, men om barna overhodet ikke ønsker seg noe annet enn penger så er det kanskje ikke så enkelt? 

Anonymkode: faf8a...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig i at det er tullete å bytte penger, men om barna overhodet ikke ønsker seg noe annet enn penger så er det kanskje ikke så enkelt? 

Anonymkode: faf8a...261

Hvis barna ikke trenger noe som helst får de for mye gjennom året. Har de alt de trenger og vel så det, hadde det blitt en sjokoladeplate fra oss.

Anonymkode: 608c4...32a

[AnonymBruker]

«Hei Alle, ettersom ingen av barna ønsker seg ting utover over penger, foreslår jeg vi utfaser julegaver mellom barna. Hva tenker dere?" 

Anonymkode: 8e2c2...26e

[AnonymBruker]

Gir ikke penger i julegave. Og når det i tillegg er vipps, og man ikke pakker inn pengeseddelen en gang med en twistpose, så må det virkelig være trist pakkeåpning.

Rett etter middagen: "Mamma, når kan du overføre pengene til kontoen min??" i stedet for; "Når skal vi åpne pakker?"

Anonymkode: c7c6b...7f9

[AnonymBruker]

Mange av barna fra ca 10 års alderen her i familien ønsker seg oppriktig penger.

De har alt de trenger ellers, og har foreldre/besteforeldre som skaffer det som trengs i løpet av året. Men egne penger har de lite av, og noe de ønsker seg.

Da ser jeg ikke problemet med å gi dem det.

Kombinerer det med noe gøy småtteri, så det blir litt gave utav det. Noe fanprodukter til yndlings videospillet, sånne tankenøtter i tre/metall, rare småleker, kule refleksbånd, godteri fra utlandet - eller hva jeg nå finner

 

Anonymkode: 6333c...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Vi har sluttet å gi gaver til de voksne.

I alle år har vi gitt gaver til barna, men nå ønsker alle seg penger. Dvs at i praksis så vipser vi voksne penger til hverandre. Vi «bytter penger». 

Jeg er egentlig for å ikke kjøpe ting unødvendig, syns ikke barn eller voksne har godt av en en hau av ting de bruker i noen uker, men føler også at det å «bytte penger» ødelegger julegleden og givergleden.
 

Noen som har noen fine tradisjoner eller ideer på hvordan man kan gjøre dette på en bedre måte? 

Barnas alder er fra 0-14 år

Vi gir ca 200kr pr barn. 

Anonymkode: 12491...8b5

Jeg tror mange, som dere, ikke helt har satt seg inn i verdien i gaver. Eller kanskje dere aldri faktisk har en fått eller gitt en god gave? 

Fra kg ser vi at dere ikke er alene. Forumet er fullstappet av folk som ikke har tatt seg bryet med å danne seg noen form for ide om hva personer som i alle fall teoretisk bør være nære og kjære nok til at en med enkelhet kommer på 20-30 ideer. Og når jeg sier nære så mener jeg primært foreldre som ikke aner hva de skal gi sine hjemmeboende barn(!). Mennesker de ser flere timer av døgnet, men likevel ikke kjenner godt nok til å gi gaver.

For  det, ts, er gavens verdi. Den viser med all tydelighet og uten omsvøp eller anledning til å skjule seg bak hverdagens hektiske liv om du kjenner - eller ikke kjenner - mottakeren.

En god gave er den figuren fra japansk anime som du måtte bestille fra en obskur nettside i september for at den skulle rekke frem, men som du en kveld du satt med 10-åringen og lot henne forklare deg (fordi du vet dette bygger relasjoner og du velger å være en sånn voksen) hørte at hun snakket om med entusiasme. Og noterte deg. Som man skal og bør. En perfekt gave er å invitere bestemor med på nøtteknekkeren som hun ikke har vært på siden hun var småunge, fordi du hørte henne nevne det med nostalgi. Og noterte deg - som man skal og bør.

Gaver er rett og slett intet mindre enn det fysiske beviset på at du bryr deg om folkene rundt deg. Om hva de liker, hva de drømmer om, hva de tenker på, hvordan deres verden er. Men alt for ofte er gaver også det motsatte - det fysiske beviset på at man tross å ha bodd i det samme huset i årevis ikke ander noe om hverandre. Og ikke engang gidder late som man er interessert.

Mitt tips? Lytt til folka rundt deg. Og jeg lover deg at du aldri noensinne har problem med å finne gaver. Det er ikke vanskelig - det krever bare at du bryr deg mer med dem enn med deg selv.

En god gave skal åpnes med tindrende øyne og en følelse av at her er et menneske som ser deg - for den du er og ikke den de ønsker at du skal være. Og den tindringen har voksne mer enn barn, ts. Fordi voksne flest velger å gi hverandre så elendige gaver at om du får det til bare helt ok så er du bedre enn de fleste. Lista ligger lavt. 

Anonymkode: f3fb1...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mange av barna fra ca 10 års alderen her i familien ønsker seg oppriktig penger.

De har alt de trenger ellers, og har foreldre/besteforeldre som skaffer det som trengs i løpet av året. Men egne penger har de lite av, og noe de ønsker seg.

Da ser jeg ikke problemet med å gi dem det.

Kombinerer det med noe gøy småtteri, så det blir litt gave utav det. Noe fanprodukter til yndlings videospillet, sånne tankenøtter i tre/metall, rare småleker, kule refleksbånd, godteri fra utlandet - eller hva jeg nå finner

 

Anonymkode: 6333c...590

Selv om jeg aldri gir penger i gaver, har jeg da ikke problem med at andre gjør det.

Alle kan gjøre som de vil, men for meg blir det upersonlig og mer transaksjoner enn gaver.

Anonymkode: 608c4...32a

[AnonymBruker]

"Gull er den beste gaven de som skal dø kan få."

-Lukian fra Samosata

Anonymkode: 73b3d...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror mange, som dere, ikke helt har satt seg inn i verdien i gaver. Eller kanskje dere aldri faktisk har en fått eller gitt en god gave? 

Fra kg ser vi at dere ikke er alene. Forumet er fullstappet av folk som ikke har tatt seg bryet med å danne seg noen form for ide om hva personer som i alle fall teoretisk bør være nære og kjære nok til at en med enkelhet kommer på 20-30 ideer. Og når jeg sier nære så mener jeg primært foreldre som ikke aner hva de skal gi sine hjemmeboende barn(!). Mennesker de ser flere timer av døgnet, men likevel ikke kjenner godt nok til å gi gaver.

For  det, ts, er gavens verdi. Den viser med all tydelighet og uten omsvøp eller anledning til å skjule seg bak hverdagens hektiske liv om du kjenner - eller ikke kjenner - mottakeren.

En god gave er den figuren fra japansk anime som du måtte bestille fra en obskur nettside i september for at den skulle rekke frem, men som du en kveld du satt med 10-åringen og lot henne forklare deg (fordi du vet dette bygger relasjoner og du velger å være en sånn voksen) hørte at hun snakket om med entusiasme. Og noterte deg. Som man skal og bør. En perfekt gave er å invitere bestemor med på nøtteknekkeren som hun ikke har vært på siden hun var småunge, fordi du hørte henne nevne det med nostalgi. Og noterte deg - som man skal og bør.

Gaver er rett og slett intet mindre enn det fysiske beviset på at du bryr deg om folkene rundt deg. Om hva de liker, hva de drømmer om, hva de tenker på, hvordan deres verden er. Men alt for ofte er gaver også det motsatte - det fysiske beviset på at man tross å ha bodd i det samme huset i årevis ikke ander noe om hverandre. Og ikke engang gidder late som man er interessert.

Mitt tips? Lytt til folka rundt deg. Og jeg lover deg at du aldri noensinne har problem med å finne gaver. Det er ikke vanskelig - det krever bare at du bryr deg mer med dem enn med deg selv.

En god gave skal åpnes med tindrende øyne og en følelse av at her er et menneske som ser deg - for den du er og ikke den de ønsker at du skal være. Og den tindringen har voksne mer enn barn, ts. Fordi voksne flest velger å gi hverandre så elendige gaver at om du får det til bare helt ok så er du bedre enn de fleste. Lista ligger lavt. 

Anonymkode: f3fb1...2be

Wow, du er så flink altså!!🥹

Anonymkode: 4f982...74a

[AnonymBruker]

Eller ikke tenk så mye og bare hold på dette pengebytteriet. Det er litt slik her også, men heller penger på barnas sparekonto enn leker som raskt er uinteressante. Barna får også gaver, men det er fordi vi voksne avtaler og slår sammen noen av pengegavene til ting de ønsker seg. Som er dyrere saker enn det faste beløpet. 

Anonymkode: 06bcd...4a2

[AnonymBruker]

Vi gir ikke penger, om noen krever det så får de være uten gave. Mine barn må også ønske seg noe , elles får de ikke noen ting. 

Anonymkode: 0add8...128

[AnonymBruker]

Syns pengegaver er veldig upersonlig. Da er det litt bedre med gavekort. F.eks gavekort på Adlibris til bokelskeren, på Polet til vinelskeren osv. Men det blir jo veldig kjedelig med bare sånt under treet 🙃. Her bruker vi ønskelister, og har gjort det i alle år. Både barn og voksne. Følger selvfølgelig ikke listene slavisk, men det gjør det enklere å finne gaver.

Anonymkode: e1d22...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tror mange, som dere, ikke helt har satt seg inn i verdien i gaver. Eller kanskje dere aldri faktisk har en fått eller gitt en god gave? 

Fra kg ser vi at dere ikke er alene. Forumet er fullstappet av folk som ikke har tatt seg bryet med å danne seg noen form for ide om hva personer som i alle fall teoretisk bør være nære og kjære nok til at en med enkelhet kommer på 20-30 ideer. Og når jeg sier nære så mener jeg primært foreldre som ikke aner hva de skal gi sine hjemmeboende barn(!). Mennesker de ser flere timer av døgnet, men likevel ikke kjenner godt nok til å gi gaver.

For  det, ts, er gavens verdi. Den viser med all tydelighet og uten omsvøp eller anledning til å skjule seg bak hverdagens hektiske liv om du kjenner - eller ikke kjenner - mottakeren.

En god gave er den figuren fra japansk anime som du måtte bestille fra en obskur nettside i september for at den skulle rekke frem, men som du en kveld du satt med 10-åringen og lot henne forklare deg (fordi du vet dette bygger relasjoner og du velger å være en sånn voksen) hørte at hun snakket om med entusiasme. Og noterte deg. Som man skal og bør. En perfekt gave er å invitere bestemor med på nøtteknekkeren som hun ikke har vært på siden hun var småunge, fordi du hørte henne nevne det med nostalgi. Og noterte deg - som man skal og bør.

Gaver er rett og slett intet mindre enn det fysiske beviset på at du bryr deg om folkene rundt deg. Om hva de liker, hva de drømmer om, hva de tenker på, hvordan deres verden er. Men alt for ofte er gaver også det motsatte - det fysiske beviset på at man tross å ha bodd i det samme huset i årevis ikke ander noe om hverandre. Og ikke engang gidder late som man er interessert.

Mitt tips? Lytt til folka rundt deg. Og jeg lover deg at du aldri noensinne har problem med å finne gaver. Det er ikke vanskelig - det krever bare at du bryr deg mer med dem enn med deg selv.

En god gave skal åpnes med tindrende øyne og en følelse av at her er et menneske som ser deg - for den du er og ikke den de ønsker at du skal være. Og den tindringen har voksne mer enn barn, ts. Fordi voksne flest velger å gi hverandre så elendige gaver at om du får det til bare helt ok så er du bedre enn de fleste. Lista ligger lavt. 

Anonymkode: f3fb1...2be

 

Dette er, med all respekt å melde - bullshit.

Problemet er at folk har (hatt) veldig god råd.

Ingen som utsetter å kjøpe eller skaffe seg noe de ønsker seg eller har bruk for. Derfor vet ikke engang små barn hva de ønsker seg til jul - de har alt fått leker og ting så det er bul i døra på barnerommet.

Bestemor kjøper den billetten til nøtteknekkeren selv - og inviterer deg, barnebarn eller storfamilien med.

10-åringen vil, akkurat som voksne, helst kjøpe tingene sine selv, og har alt skaffet seg den animefiguren enten ved å spare lommepenger, overtale foreldre til å sponse eller overtale bestefar å gi en sommergave/påskegave/annen-oppdiktet anledning.

Ingen som lenger utsetter gleder eller behov. Både unger og voksne har mistet det å få lov å kjenne på å virkelig ønske seg noe, og glede seg i spenning på om ønskene blir oppfylt på juleaften.

Fordi de alt får eller skaffer seg alt de har lyst på selv, løpende gjennom året. Og mer enn det. Folk har jo hatt shopping som hobby. 

 

Anonymkode: 6333c...590

[AnonymBruker]

Og derfor ønsker unger og ungdom seg penger.

Det eneste som er igjen å virkelig ønske seg, når alle ønsker og behov fylles fortløpende gjennom året?

Det er egne penger og friheten det å ha kjøpekraft gir.

 

Anonymkode: 6333c...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Dette er, med all respekt å melde - bullshit.

Problemet er at folk har (hatt) veldig god råd.

Ingen som utsetter å kjøpe eller skaffe seg noe de ønsker seg eller har bruk for. Derfor vet ikke engang små barn hva de ønsker seg til jul - de har alt fått leker og ting så det er bul i døra på barnerommet.

Bestemor kjøper den billetten til nøtteknekkeren selv - og inviterer deg, barnebarn eller storfamilien med.

10-åringen vil, akkurat som voksne, helst kjøpe tingene sine selv, og har alt skaffet seg den animefiguren enten ved å spare lommepenger, overtale foreldre til å sponse eller overtale bestefar å gi en sommergave/påskegave/annen-oppdiktet anledning.

Ingen som lenger utsetter gleder eller behov. Både unger og voksne har mistet det å få lov å kjenne på å virkelig ønske seg noe, og glede seg i spenning på om ønskene blir oppfylt på juleaften.

Fordi de alt får eller skaffer seg alt de har lyst på selv, løpende gjennom året. Og mer enn det. Folk har jo hatt shopping som hobby. 

 

Anonymkode: 6333c...590

Ts som skriver:

Jeg er av samme oppfatning. Enten får de det når de peker, eller så kan de ikke vente til jul eller så er det så dyrt og uoppnåelig at andre ikke har råd til å glede dem med det.

Som jeg nevnte er jeg egentlig ikke så glad i at vi gir så mye gaver. Syns det er kvalmende når hele gulvet er fult av gaver av alle varianter som lekes med der og da, men 4 uker senere er glemt. 
Spesielt nå når det er så mye krig , elendighet og fattigdom hvor barn rammes føles det så ufattelig feil å fylle juletrærne med søppel.

Derfor syns jeg penger egentlig er fint. Da kan de jo i det minste få muligheten til å spare.
Jeg har foreslått at vi kan droppe gaver eller heller kjøpe en stor gave til hver. Men responsen er at foreldrene syns synd i barna hvis de ikke har pakket opp en stor nok hau med gaver.

Nå har jeg små barn så jeg har nok ikke kjent dette så mye på kroppen enda, men har et ønske om at de vokser opp under moderate forhold. Der ting man kjøper ikke kastes uka etter. At man kan glede seg lenge, spare og legge litt innsats for å oppnå det de ønsker. 

Jeg vil at de skal lære seg respekt for penger og ting. Ikke få alt de peker på.
Ha skuffene fulle av diverse plast deler. Bruke og kaste.

Noen som har noen litt tilbakeholden/ moderate tradisjoner? 
 Typ at barna får en gave eller lignende?  

Anonymkode: 12491...8b5

[AnonymBruker]

Jeg er enig i de som sier at folk utsetter ikke kjøpene av det de ønsker seg, så til jul er det jo ingenting igjen å ønske seg. 

Så det med datteren her i huset også, der var jo jeg med på problemet. Hun ønsker seg noe greier til dukken, det koster ikke så mye, så jeg kjøper. I år begynte jeg rundt sommeren å si at vi ikke kjøper leker året rundt, nå hadde hun fått til bursdagen og til sommeren, nå var neste gang jul. Hun har vanvittig lyst på en barbiebil, men klarer seg fint i hverdagen uten den, hun har jo nok. Nå nærmer det seg jo jul, så når hun nevner barbiebil, så sier jeg vi kan skrive til nissen at hun ønsker seg det. 

Nå er hun fortsatt i barnehagealder da, så er kanskje enklere. Men jeg husker jo spenningen over julaften og gleden over alle gavene som barn. Vi fikk ikke det vi pekte på hele året, så vi ønsket oss faktisk noe. 

Anonymkode: 04cba...4c3