I et forhold: Når man føler at man gir mer enn man får

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 3 år og er veldig glad i han. Vi har det på mange måter veldig fint sammen. Over tid har jeg likevel begynt å kjenne på en slags skjevhet, der jeg opplever å gi mer enn jeg får. 
 

Vi er begge skilt og har to barn hver med tidligere partnere. Pga at barna hører til ulik skolekrets har vi ikke flyttet sammen  og har ingen umiddelbare planer om det heller. Når mine barn er hos faren sin, er jeg ofte hos kjæresten, enten barna hans er der eller ikke. Han kommer innimellom på besøk til meg også, men langt sjeldnere, selv om han har mer barnefri enn meg. Han har hatt en del helseutfordringer spesielt det siste året, og det fører bla til dårlig søvn og lite energi. Det har jeg vist forståelse for og derfor ikke presset han eller kommet med krav.

Denne høsten har min yngste gutt vært mye syk, så jeg er også svært sliten. Det toppet seg i går kveld da vi havnet på sykehuset. Kjæresten min har ikke ringt og knapt sendt mld og spurt hvordan det går. Det sårer meg, og jeg føler at han er i boble der han først og fremst ser egne behov. Kan jeg si noe? Hva sier jeg? Det er ikke hans feil at han har helseproblemer, men jeg også trenger jo støtte…

Anonymkode: 90df9...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Denne høsten har min yngste gutt vært mye syk, så jeg er også svært sliten. Det toppet seg i går kveld da vi havnet på sykehuset. Kjæresten min har ikke ringt og knapt sendt mld og spurt hvordan det går. Det sårer meg, og jeg føler at han er i boble der han først og fremst ser egne behov. Kan jeg si noe? Hva sier jeg? D

At dette ikke er hva du er ute etter, og går videre. Du oppsummerer det bra, han er i en boble av egne behov. Du må gjerne komme til ham, men han går ikke ut av sin vei for å komme til deg eller investerer ekstra for at du skal føle han er der for deg. Gå videre. Emosjonellt utilgjengelige folk er ikke noe å ha i nære relasjoner og de kommer ikke til å stille opp. 

Anonymkode: c42e2...d5e

[PM75]

Jeg ville pratet med han om dette. Hva skal du med en partner hvis ikke han kan støtte deg i så vanskelig situasjon? Han kan ikke bare skumme fløten og ta alt det gode, han nå bidra også. Men det kan være at dere har kommet inn i et spor hvor dette tas for gitt. Så kanskje en prat kan hjelpe på? 

[AnonymBruker]

Godt mulig at det tas litt for gitt ja. Jeg er nok et omsorgsmenneske som lett stiller opp for andre. Og sjelden krever så mye tilbake. Jeg går nok ut fra at andre tenker likt som meg og automatisk stiller opp når det er noe. Tar ikke så lett på forholdet at jeg avslutter «bare» pga noe sånt, men skal prøve på en ærlig prat. 

Anonymkode: 90df9...f28