Normalt å forvente det skal gå galt?

[AnonymBruker]

Jeg ble uventet gravid nå. Ikke blitt enige om en nr 2 men er veldig kjærkommen allikevel, og positivt overrasket. Første svangerskap endte i SA  , andre svangerskap endte i en baby og nå er jeg snart 5 uker på vei. Enda veldig tidlig men jeg tar meg selv i å hele tiden tenke det kommer til å gå galt, eller det er for enkelt å bare bli gravid "ut av det blå" og få et friskt barn. Kvier meg for å bestille time til oppfølging for tenker jeg ødelegger for meg selv ved å forvente det liksom skal gå bra. 1 SA skal vel i teorien ikke gi økt fare for fremtidig SA men jeg tenker det nesten er mindre sjanse å bli gravid på første forsøk enn å få en ny SA. Om det gir mening...

Anonymkode: a18e9...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg ble uventet gravid nå. Ikke blitt enige om en nr 2 men er veldig kjærkommen allikevel, og positivt overrasket. Første svangerskap endte i SA  , andre svangerskap endte i en baby og nå er jeg snart 5 uker på vei. Enda veldig tidlig men jeg tar meg selv i å hele tiden tenke det kommer til å gå galt, eller det er for enkelt å bare bli gravid "ut av det blå" og få et friskt barn. Kvier meg for å bestille time til oppfølging for tenker jeg ødelegger for meg selv ved å forvente det liksom skal gå bra. 1 SA skal vel i teorien ikke gi økt fare for fremtidig SA men jeg tenker det nesten er mindre sjanse å bli gravid på første forsøk enn å få en ny SA. Om det gir mening...

Anonymkode: a18e9...9c9

Jeg er 9+5 nå og førstegangsgravid. Føler meg litt apatisk til det hele enn så lenge, og tror nok det skyldes at jeg tenker at det kan gå galt på et eller annet tidspunkt. Barnet er selvfølgelig ønsket fra begges side, men vi var nok ikke forberedt på at det skulle gå på første prøveperiode og har nok begge holdt det litt på avstand. Lurer litt på når det snur, og når man evt begynner å glede seg? 🙈

Anonymkode: cff75...5e2

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en slags beskyttelsesmekanisme, spesielt når man har mistet før. Mitt første svangerskap endte i SA i uke 12, og den samme sommeren mistet to bekjente barnet i magen rett rundt termin/før fødselen. Så selv om jeg ble gravid igjen relativt raskt, så kunne jeg liksom ikke ta innover meg at det kunne gå bra. 

Greit å ha is i magen den første tiden, men det er lov å også tenke tanken at det er større sjanse for at det går bra, enn ikke. Gratulerer med graviditeten! 

Anonymkode: bf954...baa

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, jeg turte liksom aldri å glede meg ordentlig.. Håpet jo hele tiden på at det skulle gå bra. Jeg syntes det føltes mer ut som intens bekymring enn forventing om noe negativt kanskje, men følte på begge deler. Tror det var en forsvarsmekanisme hos meg for at jeg ikke skulle bli like lei meg om det gikk dårlig. Hadde ikke opplevd SA selv men venner som har opplevd MA, prematur baby, funksjonshemmet barn osv så ble nok litt preget av det..

(Graviditeten min gikk forresten bra, fødte en frisk baby på termindato)

Anonymkode: 37bb1...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er 9+5 nå og førstegangsgravid. Føler meg litt apatisk til det hele enn så lenge, og tror nok det skyldes at jeg tenker at det kan gå galt på et eller annet tidspunkt. Barnet er selvfølgelig ønsket fra begges side, men vi var nok ikke forberedt på at det skulle gå på første prøveperiode og har nok begge holdt det litt på avstand. Lurer litt på når det snur, og når man evt begynner å glede seg? 🙈

Anonymkode: cff75...5e2

Fra forrige svangerskap som gikk greit så begynte jeg vel glede meg rundt 14 uker på vei. Men var nervøs av og på underveis. Blødninger, lite bevegelser, nok å bekymre seg over dessverre🙈

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg tror det er en slags beskyttelsesmekanisme, spesielt når man har mistet før. Mitt første svangerskap endte i SA i uke 12, og den samme sommeren mistet to bekjente barnet i magen rett rundt termin/før fødselen. Så selv om jeg ble gravid igjen relativt raskt, så kunne jeg liksom ikke ta innover meg at det kunne gå bra. 

Greit å ha is i magen den første tiden, men det er lov å også tenke tanken at det er større sjanse for at det går bra, enn ikke. Gratulerer med graviditeten! 

Anonymkode: bf954...baa

Hos meg endte det i uke 10. Men mistenker det kanskje hadde skjedd noe på et tidligere tidspunkt. Spottet ekstremt mye hele tiden og skikkelige menssmerter. Tok aldri ultralyd før aborten nesten var komplett. Hos meg tok det også nesten et helt år å bli gravid på nytt. Derfor jeg føler det er for enkelt denne gangen, som det er noe negativt. 

Uansett, tusen takk❤️

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Kjenner meg igjen, jeg turte liksom aldri å glede meg ordentlig.. Håpet jo hele tiden på at det skulle gå bra. Jeg syntes det føltes mer ut som intens bekymring enn forventing om noe negativt kanskje, men følte på begge deler. Tror det var en forsvarsmekanisme hos meg for at jeg ikke skulle bli like lei meg om det gikk dårlig. Hadde ikke opplevd SA selv men venner som har opplevd MA, prematur baby, funksjonshemmet barn osv så ble nok litt preget av det..

(Graviditeten min gikk forresten bra, fødte en frisk baby på termindato)

Anonymkode: 37bb1...1f1

Godt å høre du fødte et friskt barn. Dødfødsel er marerittet, må være grusomt å oppleve😪  Men ja skjønner du ble ekstra bekymret med så mange negative hendelser så tett på deg.

Følger med på sånn statistikk for SA dag for dag i svangerskapet. Men er så tidlig enda så føler sjansen er så stor. Er så vondt å ikke vite om det skal gå bra eller ikke.

Anonymkode: a18e9...9c9

[AnonymBruker]

Helt normalt å føle det slik - særlig dersom man har opplevd å miste eller noen nært på ha opplevd det. Med nr 2 følte jeg aldri på den safe zone tiden før jeg gikk ut av sykehuset med baby. 2 SA mellom nr 1 og 2.. Nr 3 var det noe enklere, men heller ikke da følte jeg på at det var trygt og sikkert før mot slutten. 

Noen klarer å legge det fra seg og kjenne på glede og trygghet, andre bruker lengre tid. Helt normalt. 

Anonymkode: 08070...03e

[AnonymBruker]

Jaa, jeg ventet på at noe skulle skje hele svangerskapet. Selv etter 12 uker følte jeg meg ikke trygg. Det ble bedre da baby begynte å sparke, så jeg fikk daglige bekreftelser på liv. 

Anonymkode: 72855...c74

[AnonymBruker]

Jeg var livredd hele veien. Født to friske barn med en missed abortion mellom dem. Grusomt. Nå er jeg redd hver natt for at de ikke våkner eller generelt at noe skal hende dem. Jeg jobber med saken! Men er altså livredd for dem uansett, hele tiden.

Anonymkode: 37e4f...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Helt normalt å føle det slik - særlig dersom man har opplevd å miste eller noen nært på ha opplevd det. Med nr 2 følte jeg aldri på den safe zone tiden før jeg gikk ut av sykehuset med baby. 2 SA mellom nr 1 og 2.. Nr 3 var det noe enklere, men heller ikke da følte jeg på at det var trygt og sikkert før mot slutten. 

Noen klarer å legge det fra seg og kjenne på glede og trygghet, andre bruker lengre tid. Helt normalt. 

Anonymkode: 08070...03e

Normalt kanskje, men utrolig slitsomt. Har lyst å være positiv men redd for å bli skuffet 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jaa, jeg ventet på at noe skulle skje hele svangerskapet. Selv etter 12 uker følte jeg meg ikke trygg. Det ble bedre da baby begynte å sparke, så jeg fikk daglige bekreftelser på liv. 

Anonymkode: 72855...c74

Jeg synes også det var bedre når jeg kjente baby sparket, eller selv kunne lytte med doppler innimellom (ja vet det ikke er anbefalt). Men når det var lite bevegelser så ble jeg stresset.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var livredd hele veien. Født to friske barn med en missed abortion mellom dem. Grusomt. Nå er jeg redd hver natt for at de ikke våkner eller generelt at noe skal hende dem. Jeg jobber med saken! Men er altså livredd for dem uansett, hele tiden.

Anonymkode: 37e4f...63d

Kjenner til den frykten. Samsover med 1 åringen og hender enda jeg må ha hendene mine på brystet for å sjekke om det er noen pusting der😅 

Anonymkode: a18e9...9c9

[AnonymBruker]

Jeg mistet i uke 11 tidligere i år, nå er jeg 16 uker på vei med en graviditet foreløpig helt uten komplikasjoner, men fortsatt greier jeg ikke å glede meg eller tro det skal gå veien.

❤️

Anonymkode: 0478b...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg mistet i uke 11 tidligere i år, nå er jeg 16 uker på vei med en graviditet foreløpig helt uten komplikasjoner, men fortsatt greier jeg ikke å glede meg eller tro det skal gå veien.

❤️

Anonymkode: 0478b...ff6

Det går nok fint denne gangen❤️ Men skjønner det er vanskelig å glede seg uansett.  Tok du noen ultralyd om jeg kan spørre? Altså med den som endte i SA?

Anonymkode: a18e9...9c9

[tussi84]

Ja. Etter å ha hatt 3 Sa uke 11, uke 5, uke 7 + 1 Ma i uke 8, så tenker jeg etter det at det kommer til å gå galt uansett. Jeg Ble gravid en 5 gang, og svangerskapet gikk til fødsel, men hele veien var jeg sikker på at det skulle gå galt. 

Nå er jeg gravid igjen,.akkurat bikket uke 12, og jeg har ikke vært gravid siden jeg fødte for 3 år siden. All like vel samme følelse det går galt uansett, til tross for at forrige gang gikk det bra.

Jeg klarer ikke å tenke annet, pga alle tapene.

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (2 timer siden):

Ja. Etter å ha hatt 3 Sa uke 11, uke 5, uke 7 + 1 Ma i uke 8, så tenker jeg etter det at det kommer til å gå galt uansett. Jeg Ble gravid en 5 gang, og svangerskapet gikk til fødsel, men hele veien var jeg sikker på at det skulle gå galt. 

Nå er jeg gravid igjen,.akkurat bikket uke 12, og jeg har ikke vært gravid siden jeg fødte for 3 år siden. All like vel samme følelse det går galt uansett, til tross for at forrige gang gikk det bra.

Jeg klarer ikke å tenke annet, pga alle tapene.

Huff da, habituell abort må være ekstremt vanskelig. Og skjønner det er enda vanskeligere å tro det går bra da. I dine tidligere SA hadde du sett liv på ultralyd? Tenker i uke 11 er jo sjansen relativt lav for abort.

Anonymkode: a18e9...9c9