Er det vanlig å ha mye med barnefar å gjøre etter samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar gikk ifra hverandre for 1 år siden. Barnet vårt var da 4 år. Vi har ingenting med hverandre å gjøre etter bruddet, jeg har omtrent ikke sett han eller snakket med han etter samlivsbrudd, selvom vi bor i nærheten av hverandre. Jeg stortrives med denne ordningen og har inntrykk av at barnefar også er veldig fornøyd. Vi har barnet 50/50, vi bytter hver fredag. Det betyr at den som har barnet den uka, henter i barnehagen på fredag. Barnet har to sett av tøy, utstyr og alt han trenger hos både meg og far. Det er aldri tøy som blir med frem og tilbake, eller noe annet. Både jeg og barnefar følger godt opp i hver vår uke. 
 

Alle ferier er også fordelt og vi holder oss til avtalene som er gjort. Jeg har aldri hatt behov for å snakke med barnefar siden felles bolig var solgt. 
 

Jeg hører stadig om folk som sender hverandre meldinger, feirer jul sammen og henger sammen etter brudd… For meg virker deg helt surrealistisk…  Jeg er trygg på at barnefar er en god forelder. Jeg har ikke behov for å overvåke han i hans uker. 

 

Anonymkode: cbd8f...ee5

[AnonymBruker]

Det er nok like forskjellig som med alt annet. Mange går fra hverandre fordi de ikke har kjærlighetsfølelser for hverandre, men kan være gode venner og veldig glade i hverandre likevel og de trives gjerne med å omgås. Og, kanskje de begge ønsker å være mye sammen med barna og ikke 50/50. Ingenting galt med det. Det som er viktig da, er jo hvordan det blir med evt. nye partnere. Da må de ta stilling til om ny partner må akseptere det, eller de må gjøre endringer. Men sånn alt i alt, ser jeg ikke problemet med å være mye sammen selv om man ikke deler seng lenger. +++ for barna  

Anonymkode: f2423...47e

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, ts. Synes det er rart at enkelte har så ekstremt behov for å være venner med en eks, selv med barn sammen. Jeg og barnefar snakker/melder om ting som må snakkes om barnet, og thats it. Vi skiltes ikke som uvenner, men likevel er det ingen behov for å ha mer kontakt enn nødvendig. Da kunne vi bare vært sammen, og løst det seksuelle på annet vis, hvis man føler for å fortsette dele livet sitt så tett. 

Anonymkode: b61c1...9fe

[Forvirret23]

Jeg tror foreldre som er venner vil være det beste for barnet, at barnet fortsatt kan oppleve at foreldrene kan omgås, være siviliserte osv. 

Jeg synes det er veldig rart at når man har 50/50 så snakker man ikke med hverandre, da er jo samarbeid utrolig viktig. 
Beskjeder fra barnehage/skole, bursdager, aktiviteter, avtale med venner osv. 

Å være venner, kunne omgås og samarbeide tror jeg er super viktig for barn som har to hjem. 
 

Når pappaen ikke vet at barnet skal ha barnebursdag i mammauke, og får vite det gjennom bekjente. Tror ikke det er det beste for barna. 

Endret 6. november 2023 av Forvirret23

[AnonymBruker]

Forøvrig bare tull de som sier at de gjør det for barnas del. Det er så langt unna for barnas del som det er mulig å komme. Det eneste man gjør er å gjøre barna forvirra, får de til å lure om mamma og pappa kanskje kan bli sammen likevel, siden de er så gode venner. Barn skjønner ikke dette med forhold og sex, det eneste som betyr noe er at mamma og pappa tilbringer tid sammen. Venner eller kjærester, barna skjønner ikke den forskjellen, så de vil alltid håpe at mamma og pappa blir sammen igjen. 

Anonymkode: b61c1...9fe

[AnonymBruker]

Har dere felles ansvar for et barn og så snakker dere ikke med hverandre om hvordan barnet har det, om evt. sykdom, venner eller barnehage? Gir dere ikke en gang hverandre praktiske  beskjeder vedr. barne? 

Anonymkode: a4f58...ecd

[AnonymBruker]

Prater med barnefar flere ganger i uka, over 3 år siden vi skiltes. Barna er 10 og 12. Små beskjeder om hvordan det går, ringes, prater om ting som skjer i barnas liv, tar avgjørelser sammen, feks sosiale medier ol. Har gitt beskjed til barna at vi sier alt til den andre foreldren, dette for å slippe å bli "Lurt". Om det er rett eller ikke, det vet jeg ikke, men fungerer greit til nå. Stygt brudd, vi har svelget mange kameler begge to. 

Anonymkode: d341f...774

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting, da. Jeg henger ikke med eksen på noen måte, men vi kan absolutt slå av en prat. Vi sender hverandre melding eller ringer om det er noe med ungene, eller sender bilder om det er noe spesielt vi er på. Synes det er flott å ha et godt samarbeid, også for ungenes del. Vi deltar også på diverse avslutninger, foreldresamtaler etc. Han kan ta en kaffe her eller jeg en kaffe der, jeg kan ta en lunch med moren hans, vi kan stå sammen å se på 17. Mai tog. Null stress og ingen forvirrede barn av den grunn. Far har også ny kjæreste. 

Jeg mener at man fortsatt er foreldre sammen selv om det er slutt og man er ferdige med hverandre som kjærester. Skulle jeg aldri ha pratet med min eks hadde jeg ikke følt vi hadde noe bra samarbeid akkurat. Det er fint å kunne diskutere og bli enige om oppdragelse osv, samt ha en god tone. Livet blir mye enklere av det, for alle parter. 

Anonymkode: 150e3...665

[AnonymBruker]

Ja det er mange idiotforeldre som har felles samvær med barna. Drar på ferier, er sammen i høytider, helgeturer, middager osv. og forlanger samtidig at nye partnere skal synes dette er «skikkelig koselig» 

Idiotforeldrene investerer tid med sin x og barna. Fordi fortiden er viktigere enn fremtiden, for idiotene. 

Anonymkode: 95d0f...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere felles ansvar for et barn og så snakker dere ikke med hverandre om hvordan barnet har det, om evt. sykdom, venner eller barnehage? Gir dere ikke en gang hverandre praktiske  beskjeder vedr. barne? 

Anonymkode: a4f58...ecd

Alle praktiske beskjeder vedrørende barnehage og bursdager, får vi begge naturligvis med oss. Vi møter da opp på foreldremøter begge to, begge henter og leverer i barnehagen i sine uker. Selvsagt gir vi beskjed om sykdom. Om barnet f.eks hatt feber i min uke, sender jeg sms om det og omvendt. Men det er ikke slik at jeg kjører over til far når barnet er syk i hans uke, eller omvendt. Jeg har aldri opplevd at far ikke har fulgt opp beskjeder fra barnehagen. 

Anonymkode: cbd8f...ee5

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (5 timer siden):

Jeg tror foreldre som er venner vil være det beste for barnet, at barnet fortsatt kan oppleve at foreldrene kan omgås, være siviliserte osv. 

Jeg synes det er veldig rart at når man har 50/50 så snakker man ikke med hverandre, da er jo samarbeid utrolig viktig. 
Beskjeder fra barnehage/skole, bursdager, aktiviteter, avtale med venner osv. 

Å være venner, kunne omgås og samarbeide tror jeg er super viktig for barn som har to hjem. 
 

Når pappaen ikke vet at barnet skal ha barnebursdag i mammauke, og får vite det gjennom bekjente. Tror ikke det er det beste for barna. 

Jeg er overhode ikke uvenn med eksen min eller omvendt. Men likevel henger ikke jeg med han og vi feirer ikke jul sammen osv. Jeg tror det kan skade mer enn å hjelpe. Det kan forvirre barnet. 
 

Beskjeder fra barnehagen blir fulgt opp av oss begge. Vi tar det som en selvfølge. Både jeg og barnefar får e-post fra barnehagen, og vi er begge med på alle foreldremøter. Dette gjorde vi også før vi ble skilt. Når det gjelder venner på fritiden er det fremdeles veldig uvanlig å ha med seg venner hjem utover barnehagen. Men når det blir aktuelt så får den som har barnet den uka, ta den avgjørelsen. Jeg har full tillit til far og omvendt. Vi har ett utrolig godt samarbeid, men hele poenget mitt er at begge to er så gode til å følge opp at det ikke er nødvendig med telefoner frem og tilbake. 
 

Når det gjelder bursdager så har vi avtale om at den som har barnet på bursdagen arrangerer bursdagsfest med barna fra barnehagen. Vi har begge hatt hver vår «familiebursdag» med min og fars familie utenom dette  Dette hadde vi før vi ble skilt også, fordi fars familie bor på den andre siden av landet. 

Vi har ett veldig godt samarbeid, i den forstand at vi er samstemte om både oppfølging og avgjørelse rundt barnet. Ingen av oss må minne den andre på noe. Foreløpig dreier det som om en som går i barnehagen. Det er kanskje mer behov for samarbeid når barnet blir eldre. 

 

 

Anonymkode: cbd8f...ee5

[AnonymBruker]

Det vil selvfølgelig variere fra folk til folk.

At du tror det er "behov for å overvåke" som ligger til grunn for at noen av oss fint kan omgås eksen, høres ganske pussig ut. 

Anonymkode: f8e3b...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det vil selvfølgelig variere fra folk til folk.

At du tror det er "behov for å overvåke" som ligger til grunn for at noen av oss fint kan omgås eksen, høres ganske pussig ut. 

Anonymkode: f8e3b...43a

👏

Anonymkode: 9db8e...620

[AnonymBruker]

Vi deltar på foreldresamtaler sammen, stiller opp for hverandre om den andre trenger barnevakt, har en fleksibel ordning der barna kan komme og gå litt mellom hjemmene om det trengs, feirer jul og bursdager sammen, ungene og jeg steller i stand farsdagsfeiring (og han morsdagsfeiring for meg), vi skriver meldinger flere ganger i uken for å avtale praktiske ting eller snakke om det som eventuelt bekymrer oss med ungene.

Han er trygg på min samboer og de går godt overens. Jeg ser barna våre er trygge og gode, og de setter stor pris på å ha begge foreldrene til stede på store begivenheter. Jeg måtte svelge en del kameler da vi gikk fra hverandre, men tror det har gjort mye for vårt samarbeid.

Anonymkode: c6b80...869

[AnonymBruker]

Bare husk på at datter kan forvente mer samvær etterhvert...

Jeg har skilte foreldre som har snakket lite sammen med hverandre under oppveksten min (dog litt mer en deg og din x tror jeg). 

Når min bror og jeg selv fikk barn og familie satt vi noen krav til de. Vi har felles  familiebursdag, bryllup, dåp, konfirmasjon og andre store ting sammen. Hvis de ikke vil møtes da får de selv velge hvem som går glipp av hva. De har derfor begynt å møtes oftere. Utad virker det ikke som et stort problem.

Skal sies at de ikke ønsker å feire jul og høytider sammen, noe vi respekterer. Men da blir det selvsagt betydelig færre julekvelder med barnebarn. 

Anonymkode: 833fc...f3b

[RockyRose]

Både eg og mannen har skilte foreldre, med minst mogleg kontakt mellom foreldre. Ikkje stygge brudd, men dei var sikkert berre ferdig med kvarandre. Det merka i alle fall både eg og mannen. At det skal bli rar stemning når foreldra våre møtast, eller at ein går frå å vere èin familie til å plutseleg ha to seperate familiar som ikkje kan møtast ein gong(mtp 2 adskilte bursdagsfeiringar osv), syns eg er trist. Vi hadde nok hatt mykje kontakt med kvarandre om vi gjekk ifrå kvarandre, og det har ingenting med kontroll å gjere  

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at det kan være godt for barnet at far og mor er sammen med det på 17. mai, juleavslutning i barnehagen og lign ting? 
Hvorfor er noen skilte foreldre så sykt opptatt av å revolusjonere sine egne behov kontra å tenke litt på at barnet kanskje har behov for å føle et felleskap av og til i likhet med de andre barna som har foreldre som holder i hop ?  
En hører om konfirmanter som må godta to konfirmasjonsselskap pga mor og far ikke greier å samarbeide. 
Det er så nitrist at en kan gråte 

Anonymkode: 34c08...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja det er mange idiotforeldre som har felles samvær med barna. Drar på ferier, er sammen i høytider, helgeturer, middager osv. og forlanger samtidig at nye partnere skal synes dette er «skikkelig koselig» 

Idiotforeldrene investerer tid med sin x og barna. Fordi fortiden er viktigere enn fremtiden, for idiotene. 

Anonymkode: 95d0f...9dd

Fordi barna er viktigere enn nye voksne kjærester, for idiotene. 🙄

TS, det skinner gjennom at du har en litt dømmende tone overfor dem som velger annerledes enn dere. Jeg var selv skilsmissebarn, og husker veldig godt den dårlige samvittigheten hver jul/påske/bursdag for den forelderen som ikke var med oss. Tror ikke jeg ville oppfattet det forvirrende at mamma og pappa feiret jul sammen, tenker det bare hadde vært fint for oss barna. 

Anonymkode: d9c3b...cef

[Snedig]

Godt mulig det funker nå og ikke ha noe kontakt. Barnet går i barnehage og beskjedene du snakker om sendes ut til begge foreldre. Men jeg kan love deg at etterhvert som barnet blir eldre er det MYE mer informasjonsflyt, og denne kommer garantert ikke til å bli sendt til dere begge. Skole og sfo er en ting, men det pepres inn med bursdagsselskap, vennegrupper, Halloween arrangementer, fritidsaktiviteter, trening, kamper, kompisbesøker. Svært sjelden får vi slike beskjeder begge to, det sendes til den som står først på en eller annen liste.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja det er mange idiotforeldre som har felles samvær med barna. Drar på ferier, er sammen i høytider, helgeturer, middager osv. og forlanger samtidig at nye partnere skal synes dette er «skikkelig koselig» 

Idiotforeldrene investerer tid med sin x og barna. Fordi fortiden er viktigere enn fremtiden, for idiotene. 

Anonymkode: 95d0f...9dd

Hvem var idiotene sa du?

Anonymkode: 09e39...b8d