Føler meg tvunget til abort

[AnonymBruker]

Dette er vondt å skrive om og vondt å føle på, men vi står i en vanskelig situasjon… Dere som ikke har tatt abort selv kan umulig sette dere inn i hvordan jeg har det, og jeg ønsker derfor ingen «bedreviter-svar» med beskjed om å ta seg sammen.

Jeg ble uplanlagt gravid nå i oktober, med hormonspiral som mulig har falt ut. Er nå 6+1 uker på vei. Jeg og kjæresten bor hver for oss, med 2 mils avstand pga vi begge har barn fra før fra et tidligere forhold hver. Om jeg skulle beholdt fosteret jeg nå bærer på ville mitt yngste barn måtte ta buss og/eller tog med ett bytte av buss hver vei hver dag de ukene han er hos meg (tilsammen 45-60 min hver vei), fordi jeg/vi måtte flyttet inn hos kjæresten. Uten å gå i detalj, så er det det eneste mulige alternativet for å unngå at noen av barna våre må bytte skole. 
 

Jeg frykter at mitt barn (som da begynner i 6.trinn) vil bli lei av å ta buss og dermed ønske å være mer hos sin far som bor nært skolen. Nå bor jeg også i gangavstand til skolen hans. 
 

For andre høres sikkert dette enkelt ut; prioriter de barna som allerede lever. Men det er mer komplisert enn det. Grunnet et vanskelig samarbeid med min eks går jeg konstant rundt med en frykt for at samværet skal endre seg og at han skal si eller gjøre ting som setter barna opp mot meg. Han har gjort slikt før og den frykten ligger alltid der, uavhengig av hvor jeg bor eller hva jeg gjør. Det er heller ikke enkelt å velge abort når man har tillatt seg å tenke på de koselige sidene ved å beholde. Hormonene gjør det også vanskelig å stenge av.

Jeg er redd for å føle at jeg mister de barna jeg har fra før og også denne lille spiren. Jeg er redd for å føle meg tom etterpå. Redd for å ikke føle meg slik jeg følte før dette skjedde. Forholdet mellom meg og kjæresten er sterkt og godt, helt fantastisk. Men jeg er redd for å føle på en avstand og tomhet etter en abort. Han sier han vil støtte meg hele veien, men jeg føler meg tvunget til abort, fordi det praktiske ikke passer. 
 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men er godt å skrive ned tankene og vil gjerne ha fine svar fra dere som har vært i lignende situasjon.

Anonymkode: 512f8...2ef

[AnonymBruker]

Du skriver at det er mer komplisert enn å prioritere de barna som lever og bruker som argument at eksen er vanskelig og setter barna opp mot deg og at du er redd for at samvær blir enda vanskeligere. Nettopp det høres ut som et argument for å prioritere de barna som lever.

Anonymkode: a1a2f...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er vondt å skrive om og vondt å føle på, men vi står i en vanskelig situasjon… Dere som ikke har tatt abort selv kan umulig sette dere inn i hvordan jeg har det, og jeg ønsker derfor ingen «bedreviter-svar» med beskjed om å ta seg sammen.

Jeg ble uplanlagt gravid nå i oktober, med hormonspiral som mulig har falt ut. Er nå 6+1 uker på vei. Jeg og kjæresten bor hver for oss, med 2 mils avstand pga vi begge har barn fra før fra et tidligere forhold hver. Om jeg skulle beholdt fosteret jeg nå bærer på ville mitt yngste barn måtte ta buss og/eller tog med ett bytte av buss hver vei hver dag de ukene han er hos meg (tilsammen 45-60 min hver vei), fordi jeg/vi måtte flyttet inn hos kjæresten. Uten å gå i detalj, så er det det eneste mulige alternativet for å unngå at noen av barna våre må bytte skole. 
 

Jeg frykter at mitt barn (som da begynner i 6.trinn) vil bli lei av å ta buss og dermed ønske å være mer hos sin far som bor nært skolen. Nå bor jeg også i gangavstand til skolen hans. 
 

For andre høres sikkert dette enkelt ut; prioriter de barna som allerede lever. Men det er mer komplisert enn det. Grunnet et vanskelig samarbeid med min eks går jeg konstant rundt med en frykt for at samværet skal endre seg og at han skal si eller gjøre ting som setter barna opp mot meg. Han har gjort slikt før og den frykten ligger alltid der, uavhengig av hvor jeg bor eller hva jeg gjør. Det er heller ikke enkelt å velge abort når man har tillatt seg å tenke på de koselige sidene ved å beholde. Hormonene gjør det også vanskelig å stenge av.

Jeg er redd for å føle at jeg mister de barna jeg har fra før og også denne lille spiren. Jeg er redd for å føle meg tom etterpå. Redd for å ikke føle meg slik jeg følte før dette skjedde. Forholdet mellom meg og kjæresten er sterkt og godt, helt fantastisk. Men jeg er redd for å føle på en avstand og tomhet etter en abort. Han sier han vil støtte meg hele veien, men jeg føler meg tvunget til abort, fordi det praktiske ikke passer. 
 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men er godt å skrive ned tankene og vil gjerne ha fine svar fra dere som har vært i lignende situasjon.

Anonymkode: 512f8...2ef

Jeg er mest sannsynlig gravid nå med en jeg kun holder på med. Han ville ikke en graviditet skulle til, så her står jeg virkelig i beina. Aner ikke hva jeg gjør...

Anonymkode: 21fec...d6e

[kaleidoskop]

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med amatha for en prat. Få hjelp til å snakke gjennom dette. 

Det er en veldig var avgjørelse. 

[AnonymBruker]

Du må sortere ut tankene, skrive liste for og imot, vurdere og se for deg fem år frem i tid (minst) men også aller mest følge hjertet. Vet det er veldig vanskelig, og man er helt i villrede. Men vit at uansett hva du velger, blir det riktig, for deg. 

Anonymkode: f181d...768

[AnonymBruker]

Det høres som om du egentlig har hatt det litt tøft i forhold til eks. Nå har du en kjæreste som du sier støtter deg, men som har barn som trenger han, slik at han ikke kan flytte. Du har også barn som trenger deg. Det ser ut som det er deg som skal måtte flytte og ditt barn som skal måtte tilpasse seg...og du som skal ha det vanskelig både i forhold til eks, men også ny mann. For det er du og ditt barn som må ta støyten.

Slutt med det. Vern om barnet ditt. Og da snakker jeg om det som eksisterer. Du må sørge for at du tar vare på de du har ansvar for. ...og at du får en mann som kan ta ansvar og støtte deg. Det høres ikke ut som han nye har mulighet. Alt annet er bare ord. 

Anonymkode: 3a3a8...12b

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (3 minutter siden):

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med amatha for en prat. Få hjelp til å snakke gjennom dette. 

Det er en veldig var avgjørelse. 

Vi har vært på samtale der, men vi prater sammen om alt det vi pratet om der uansett, så jeg føler ikke at de hjalp oss med å ta et valg. Vi tenker mye likt rundt dette, men han ser lettere på abort enn hva jeg gjør, sannsynligvis fordi han har et stabilt samarbeid med sin eks og derfor ingen frykt for å miste kontakten med de barna han har fra før.

Anonymkode: 512f8...2ef

[AnonymBruker]

Du risikerer å bli alenemor til et barn og ha farne til de andre barna langt unna. Her må du faktisk tenke på logikken og ikke følelsene. Du må faktisk tenke på barna du har. De er så utrolig mye viktigere enn et pittelite foster. Det er dyrt med barn. Det er ekstremt tidsoppslukende og om du vil beholde kan det få store følger både for barna du har og dette barnet. Tenk om barnet du får har alvorlige diagnoser som vil ta all din tid? Man må ikke blande mer følelser enn nødvendig inn dette. Det du bærer på et foster uten hjernekapasitet. Den aner ikke at det lever, det er strengt talt ikke noe liv. Barna dine trenger deg. De lever. De er her.

Anonymkode: 65efe...d38

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon og tok abort. Det er nå 25 år siden og har aldri angret. Livet kan være komplisert nok med mine og dine om ikke flytting og en ikke planlagt felles baby skal legges oppå der igjen. 

Det er ikke en enkel avgjørelse, men kan absolutt være den rette. 

Heldigvis kan kvinner bestemme selv her i landet.

Anonymkode: 7d97e...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

aller mest følge hjertet.

Ikke enig, følg fornuften.

Anonymkode: 7d97e...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke enig, følg fornuften.

Anonymkode: 7d97e...701

Jeg sier jo at hun skal følge fornuften også, se for seg situasjonen fem år frem i tid osv. Og hvorfor må hun flytte, og ikke han? Det går jo utover hennes barn. Er taxiløsning en mulighet? Kan jo ikke ta abort fordi det blir tung skolevei når det kan løses. Derimot vil det jo bli mye annet også, men de er to stk, som har det fint. Uansett utfallet, blir det riktig. Jeg vet hva jeg ville ha gjort, men skal ikke skrive noe for å påvirke evt valg og det ville nok overrasket deg…

Anonymkode: f181d...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du skriver at det er mer komplisert enn å prioritere de barna som lever og bruker som argument at eksen er vanskelig og setter barna opp mot deg og at du er redd for at samvær blir enda vanskeligere. Nettopp det høres ut som et argument for å prioritere de barna som lever.

Anonymkode: a1a2f...94a

Jeg har alltid prioritert mine barn og gjort det beste for de, men faren deres greier likevel å forsure alt. Jeg vil aldri føle at jeg har noen garanti for at samværet med barna mine holder seg stabilt, før de blir voksne og man ikke lenger må samarbeide med eksen.

Anonymkode: 512f8...2ef

[AnonymBruker]

Jeg er nok den typen som elsker babyer og liv, og personlig mot abort uten å vær den typen som sier hva andre skal gjøre. Jeg ville behold, blitt der eg bodde så min 6 klassing slapp å bytte skole, og gitt litt blanke i kjærestens mening, han er skilt, så det er tydelig det er noe galt med han 😁

Anonymkode: d7585...1c8

[Pippi Lotta]

Må du flytte in til kjæresten om dere får barn? Kan ikke han komme hjem til dere når han ikke har barnet sit? Jeg kjenner folk som bor hver for seg (på grun av jobb) men er kjærester og har barn. Alle er ikke nøtt til å være helt a4. 

Vanskelig å si hva du skal gjøre. Jeg synes du skal ta kontakt med amethea så du kan får rådgivning der. Slikke spørsmål er vanskelige og "debatten" blir ofte unødvendig har og prinsipielt her på KG desverre. Du trenger noen som kan hjelpe deg og å sortere tanker og følelser ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er nok den typen som elsker babyer og liv, og personlig mot abort uten å vær den typen som sier hva andre skal gjøre. Jeg ville behold, blitt der eg bodde så min 6 klassing slapp å bytte skole, og gitt litt blanke i kjærestens mening, han er skilt, så det er tydelig det er noe galt med han 😁

Anonymkode: d7585...1c8

De fleste elsker babyer og liv.... Det er ikke det som må avgjøre saken... Her er en hel familie å tenke på oppi dette, ikke kun barnet i magen. Det er barn som allerede lever. De må og skal prioriteres først!

Anonymkode: e7cfb...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sier jo at hun skal følge fornuften også, se for seg situasjonen fem år frem i tid osv. Og hvorfor må hun flytte, og ikke han? Det går jo utover hennes barn. Er taxiløsning en mulighet? Kan jo ikke ta abort fordi det blir tung skolevei når det kan løses. Derimot vil det jo bli mye annet også, men de er to stk, som har det fint. Uansett utfallet, blir det riktig. Jeg vet hva jeg ville ha gjort, men skal ikke skrive noe for å påvirke evt valg og det ville nok overrasket deg…

Anonymkode: f181d...768

Nei dessverre er ikke taxi en løsning, ettersom det finnes rutetilbud mellom oss… Det ville kostet 13.000 i mnd med taxi. Og grunnen til at jeg måtte flyttet er for at ingen da behøver skolebytte. Moren til hans barn bor utenfor de barnas skolekrets, så dersom han skulle flytte måtte barna hans byttet skole.

Jeg ville ikke endt opp som alenemor med mindre han skulle gått bort. 

Anonymkode: 512f8...2ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De fleste elsker babyer og liv.... Det er ikke det som må avgjøre saken... Her er en hel familie å tenke på oppi dette, ikke kun barnet i magen. Det er barn som allerede lever. De må og skal prioriteres først!

Anonymkode: e7cfb...b77

Nye liv har lik verdi, Guri så tåpelig sagt av deg

Anonymkode: d7585...1c8

[AnonymBruker]

Ville beholdt babyen og bodd der jeg bodde. Hadde ikke vært aktuelt med verken abort eller flytting. 

Anonymkode: d3190...a45

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg sier jo at hun skal følge fornuften også, se for seg situasjonen fem år frem i tid osv. Og hvorfor må hun flytte, og ikke han? Det går jo utover hennes barn. Er taxiløsning en mulighet? Kan jo ikke ta abort fordi det blir tung skolevei når det kan løses. Derimot vil det jo bli mye annet også, men de er to stk, som har det fint. Uansett utfallet, blir det riktig. Jeg vet hva jeg ville ha gjort, men skal ikke skrive noe for å påvirke evt valg og det ville nok overrasket deg…

Anonymkode: f181d...768

Her er det kanskje en mann som er fast bestemt på ikke flytte fra sine eksisterende barn. Å det tenker jeg er kjempe fint. 

Da må Ts ta et valg om dette er gjennomførbart. 

Ts, hvis du velger å få barnet, flytter til din kjæreste og dette ikke fungerer. Har du kapasitet til å ta vare på to barn med to forskjellige fedre? 

Forstår det er vanskelig men prøv å tenk rasjonelt og ikke så mye med følelser? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ville beholdt babyen og bodd der jeg bodde. Hadde ikke vært aktuelt med verken abort eller flytting. 

Anonymkode: d3190...a45

Samme her. Hvorfor er ikke det et alternativ ts? Hvorfor gjøre det så komplisert? Tenk på alle som jobbpendler 3 uker av og 3 uker på osv. 

Anonymkode: 65f8e...5f0