Disse som har mange barn...

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg kjenner en del som har mange barn (12+) og gjengangeren er 

 

1) mor er hjemme, far arbeider

2) de har et stort støtteapparat i menigheten de tilhører

3) de er særdeles familieorientert og har lagt opp hele livet sitt til å ta vare på egne og andres (i menighetens) barn. 
 

4) barn som bryter ut av menigheten utvises av familien, så man sitter bare igjen med de som bidrar og hjelper til - alle andre forsvinner. 
 

 

Det er er helt saiko opplegg, men går jo med så felles livsverdier og -tro, da. 

Anonymkode: afbf1...8f9

De barna skal jo heller ikke følges opp med fritidsaktiviteter, sport eller annet. Det får de ikke lov til…🙄 Ei heller bursdager

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (2 timer siden):

De barna skal jo heller ikke følges opp med fritidsaktiviteter, sport eller annet. Det får de ikke lov til…🙄 Ei heller bursdager

Tja, ikke helt. De jeg kjenner driver faktisk med idrett, men det er cuper og serier arrangert innad i menigheten, så da er det greit. De får ikke lov til å delta i fritidsaktiviteter som ikke er i menighetens navn da, selvfølgelig. 
 

De feirer bursdager  

Anonymkode: afbf1...8f9

[AnonymBruker]

Er vel mennesker som et mindre selvsentrerte og tåler perioder som er krevende. Jeg tenker barna også lærer mye om å ta hensyn og hjelpe til. 

Anonymkode: 7b062...24c

[AnonymBruker]

De familiene jeg kjenner som har flere enn 3 barn er familier med mye kaos og lite rutiner. Typ småbarn som er oppe på kvelden til de sovner på sofaen, de glemmer både det ene og det andre og tar det heller ikke så nøye. De får også mye hjelp fra besteforeldre/familie for å få hverdagen til å gå opp. Virker som det er folk som tar lett på ting. 
Regner med dette ikke stemmer for alle familier med mange barn, men det er mine erfaringer. 

Anonymkode: cfd31...b50

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Som ikke er så mange, men mer enn gjennomsnittet nå. Jeg synes babytiden var veldig grei. Den er jo litt kjedelig, og du lever i nuet med mat, kos og bleier, men det er mye kos med det også, og du har tid.

Det er gjerne småbarnsperioden med stress med barnehage, skole og aktiviteter og med jobb som kanskje var mest hektisk. Jeg skulle vel ønske at jeg hadde redusert arbeidstiden litt da...Jeg jobbet 80 % ett-to år, men kunne fint gjort det enda noen år bare får å få mer tid med barna mine.

Det er mye positivt, og vi har hatt det så fint som familie. Nå er yngste 18 år, og de to eldste er studenter. Jeg synes det høres litt kjedelig og stusselig ut med bare ett barn. Økonomi har ikke vært et problem her. Jentene er veldig glade i hverandre. Jeg føler meg heldig. 

Anonymkode: 303b9...c56

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner sa at det egentlig føltes nok da andremann kom, så gikk det et par år… nå har de 7 😆 begge jobber fult og er engasjert i jobben sin, men har prioritert bort mye sosialt på fritida. Tror det er 17 år mellom eldste og yngste, og nr 3 og 4 er tvillinger, så de har ikke fått dem så tett. 

Anonymkode: e4368...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dette har jeg spurt min mor om mange ganger. De har 7 barn. Hun svarer alltid at det ikke var noe nevneverdig arbeid med noen av oss. Og at det var barna som var deres fokus i mange år. Egentid fantes ikke med mindre den andre parten tok alle med ut på lekeplassen en time feks. Lite tid til hobbyer før bara ble større slik at de kunne drive med med når barna var våkne og rundt dem. 
 

hun sier hun lett hadde gjort det igjen. 
 

tror egentlig det har mye med personlighetstype og personlige grenser å gjøre. Noen takler det bedre enn andre av natur

Anonymkode: 8391f...3ff

I tillegg til at 

1) Det er forskjell på barn. Noen er meget krevende, andre er enkle

2) Livssituasjoner er ulike 

3) Hukommelsen kan spille en et puss. Det er ikke sikkert hun ville sagt det ikke var noe jobb da hun sto midt i det 

4) Det kreves vesentlig mer av foreldre nå enn før. For eksempel i forhold til å ha full jobb, og mye tettere oppfølging av ungene. Ikke sikkert din mor ville sagt det samme hvis hun hadde levd i dag med sju barn. 

Anonymkode: cb1f6...f59

[AnonymBruker]

Vi har ihvertfall vært heldige med 4 friske barn. En av dem hadde kolikk i noen mnd, men det var det. Ungene har 1-3 sykedager i året, og vi har aldri vært i nærheten av å bruke opp sykt barn dager. Flere vennepar med to barn var (pg er) nok mye mer utslitt enn oss da de har barn med flere utfordringer.
 

I noen få år når ungene var små jobbet jeg i 50-80%. Både for å få mer tid med barna, men også for å komme over alt hjemme. Etter dette har vi begge jobbet i 100+ stillinger i helsevesenet og fått livet til å fungere. Vi har fulgt opp ungene tett og vi begge har til enhver tid gjennom de siste 15 årene vært leder/trener på en av aktivitetene til minst ett barn hvert, samt vært klassekontakt på alle, au og fau, så føler på ingen vis andre har tatt byrden av at vi har valgt å få mange barn. En av oss har sett alle kampene til alle ungene og har stort sett med oss andre barn i bilen. Vi har reist på ferie til utlandet en gang eller to i året og gjennom oppveksten har vært barn fått velge to aleneturer med en av oss voksne hver. 

 

Vi har brukt lite tid på egenpleie og våre barns hobbyer har blirt våre (og nok også litt motsatt). Vi har alltid elsket å være sammen som familie og nå som vi har to tenåringer og to voksne er vi ennå like tette. Tror ikke på noe vis ungene våre har manglet noe pga at vi har 4 barn. Vi har valgt å bruke penger på å leve og få nye opplevelser ved å reise masse, da det alltid har gitt oss mye. Kunne vi valgt å betale ned mer på lån, absolutt, og det vi ikke har muligheten til er å gi ungene forskudd på arv til å kjøpe egne leiligheter/hus, men de vil alltid ha en familiehytte å kunne bruke og en dag vil de alle overta ganske mye.
 

 

Anonymkode: 2bb27...d00

[frivis]

I noen tilfeller tror jeg noen bare liker å leve og ånde for barna sine. 

Også er det sikkert tilfeller som handler om støtte fra NAV.

Også noen tilfeller hvor man tar på seg for mye, og lar barna klare seg i for stor grad selv på egenhånd. 

[AnonymBruker]

De jeg kjenner med 3 barn eller mer er gode på å organisere, barna er ofte mer selvgående, de er flinkere til å avtale samkjøring til aktiviteter. Jeg synes jevnt over mine venner og familiemedlemmer med flere barn virker å ha en utrolig evne til å få ting til å gå rundt. De er også bedre på å involvere familien rundt. 
Jeg har bare to barn og ser at jeg nok har en del å lære av de førstnevnte. 

Anonymkode: f874f...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Han har foresten 2 andre barn som ikke er slik. Barn er rett og slett forskjellige, det er ganske overlegent og naivt å tenke at bare man gjør det riktig så får man lette barn. Dette hører man kun fra de med enkle barn. 

Anonymkode: 5fad7...5fc

Helt enig. Meg over her som skrev at hadde vi fått en av tvillingene som nr1 hadde det kanskje ikke blitt mer enn ett…

Anonymkode: 9fe06...880

[Mt3]

De som får mange barn er vel mer avslappet i måten de takler det på, det smitter over på barna som dermed blir enklere å ha med å gjøre. 

De med få barn sier jo ofte at det var en stor omvending å få det første barnet og at å ha 2 føles som å ha 10.

Men så har du andre som føler at den omvendingen gav de så enormt med kjærlighet og glede, at de ønsker å få mange flere barn.

Det er såklart også stor forskjell på barn, men den største forskjellen på hvordan hjemmesituasjonen blir er jo hvordan de blir møtt. Samtidig som de største barna gjerne lærer seg å være veldig omsorgsfulle og hjelper sine yngre søsken.

Samtidig så må en dessverre være enig i at det på en måte ofte er to ytterpunkter når det gjelder de som får mange barn. Du har de som har evne til å faktisk følge de opp, også har du de som burde vært tvangssterilisert som får mange barn men ikke evner å følge de opp på en god nok måte. Men det har ikke nødvendigvis så mye med økonomi å gjøre, selv om det spiller inn på hvor mye klær og utstyr en kan gi barna.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De familiene jeg kjenner som har flere enn 3 barn er familier med mye kaos og lite rutiner. Typ småbarn som er oppe på kvelden til de sovner på sofaen, de glemmer både det ene og det andre og tar det heller ikke så nøye. De får også mye hjelp fra besteforeldre/familie for å få hverdagen til å gå opp. Virker som det er folk som tar lett på ting. 
Regner med dette ikke stemmer for alle familier med mange barn, men det er mine erfaringer. 

Anonymkode: cfd31...b50

Stemmer vertfall ikke for min familie. Jeg har 7 barn og 2 stebarn, hadde det ikke vært mulig med rutiner og faste leggetider hadde mann blitt gal tenker jeg.

Egentid var den siste lille timen før mann gikk til sengs. Nå er bare 2 som bor hjemme fortsatt og livet er mye roligere. A walk in the park.

Vi koser oss som mange og vi koser oss når det er få.

Vi har på ingen måte hatt bare enkle barn. Heile 6 av barna har hatt lese og skrivevansker i ulik grad og med ulik tilrettelegging fra skole, skolen sin kompetanse på området har blitt meget bedre siden år 2000 heldigvis. 4 har diagnosen ADHD og en har proseseingvansker som vi håper å finne ut av. Så all min tid når dem eldste gikk i barneskole, gikk i oppfølging og leksehjelp. Faste rutiner. Kvar dag året rundt.

Anonymkode: a969c...781

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja, ikke helt. De jeg kjenner driver faktisk med idrett, men det er cuper og serier arrangert innad i menigheten, så da er det greit. De får ikke lov til å delta i fritidsaktiviteter som ikke er i menighetens navn da, selvfølgelig. 
 

De feirer bursdager  

Anonymkode: afbf1...8f9

Jehovas skal egentlig ikke delta i sport.

[AnonymBruker]

Definer «mange barn», er 3 mange eller?😅

Anonymkode: 04093...c16

[AnonymBruker]

Første barnet her var piece og cake. Aldri syk, ikke preget av tannfrembrudd, ikke særlig trassen, er med på alt, vil være med på alt, alle forslag er gode for det barnet her. ALLTID blid. 

1,5 år etter første kom, så kom nr2. Og det var jo nesten som Lyn-nedslag fra klar himmel i forhold. Masse skriking, lite søvn, mye syk, veldig preget for hver tann som kom, veldig bestemt, dritsint, og ekstremt glad når hen er fornøyd. Barnet var 7 mnd før hen tolererte å sitte i fanget til andre enn mammaen sin. Det var utrolig slitsomt.. men det ble jo mye bedre!!

nå nesten tre og et halvt år etter første barnet er født, er jeg halvveis på vei med mitt tredje barn. Vi er helt i ekstase, eldste synes det er kjempe stas, toåringen skjønner det ikke riktig enda, og dette blir ikke annet enn bra. Tror viktigste faktoren for vår familie er at vi er to relativt stødige foreldre som snakker mye sammen om hvordan vi vil ha det, og vi får trivelige barn som oppfører seg pent selv om vi må ta kampen av og til. 
jeg er usikker på om dette er vårt siste barn, jeg tror kanskje det, men når de er så tette så synes jeg det er bare fint selv om det er slitsomt.
 

Jeg kan ikke se for meg å ha barn i hus frem til jeg er pensjonist, og når eldste er ti år så er det ikke snakk om at det skal komme noen fler. Jeg skal ikke ha for stort sprik mellom mine, og jeg skal ikke ha noen attpåklatt. Og jeg er glad jeg kan bruke første halvdel av 20’årene mine som ung og sprek mamma til barneoppdragelse og lek med våre (minst) tre småtroll. Elsker tilværelsen til tross for at det koster litt. Men det SKAL koste litt å få til det man vil.

Anonymkode: 9d60c...b9e

[AnonymBruker]

Har en venninne med 6 barn. Det fungerer utrolig nok helt fint. 5 var planlagt. Noen elsker å ha store familier. Og hvis viljen er der, så er det mye som kan fungere 😊

Anonymkode: 88078...a6a

[AnonymBruker]

jeg har to barn . en trass tenåring og en trass treåring.. Er til tider alene da samboer jobber offshore og i disse periodene er jeg utslitt.. Har ei venninnge med 5 barn .. Må si jeg beundrer henne veldig . hun får det å være forelder til å se lekende lett ut og hun klager aldri.. Hva hun er lagd av vet ikke jeg 🤔

Anonymkode: 90a46...dc9

[AnonymBruker]

En annen ting er at barn oppdrar hverandre. 

Du oppdrar nummer en. Så kommer nummer to...og du oppdrar den og. Men når nummer tre kommer, så bidrar jo ofte de andre to før du rekker å si noe. "Nei"- være forsiktig". De leker med hverandre, og de ser opp til den eldste. De vil gjerne være like flinke, og når den eldste kunne lese, så skulle hun leke skole med de andre to. Før jeg visste ordet av det kunne de også lese. 

Så hvis ungene er normale og det er et greit hjemmemiljø så får du jo en del gratis på de siste. Du kan lage middag uten å springe etter nummer 3. For nummer 2 og 3 sitter og leker sammen. Så har jeg hørt om de som har unger som bare krangler og er stygge med hverandre, men da har du kanskje ikke satt foten ned i utgangspunktet. 

Anonymkode: 303b9...c56

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (7 timer siden):

Jehovas skal egentlig ikke delta i sport.

Kanskje det er lomelendere 😄

Anonymkode: a8ca1...a2d