Hakkekyllingen som aldri fikk skryt hjemme

[AnonymBruker]

Jeg møtte en tidligere professor fra tiden jeg studerte som sa at hun beundret meg i studietiden. Dette gjentok hun flere ganger. Hun beundret at jeg hadde fått til så mye og at jeg var ekstremt seig. Jeg fikk ikke spesielt gode karakteret, men studiet var tøft. Jeg har hatt en del motgang, men aldri snakket høyt om det. 

Det at en person faktisk ser meg og det jeg har trøstet meg med når jeg føler meg mislykket, det betyr så mye. Ingen i familien min har på noe tidspunkt sagt at de beundrer meg for å ha stått på så hardt for å få til det studiet eller gratulert meg med graden. Det har vært veldig sårende. Det høyeste målet jeg kunne sette for meg selv, det nådde jeg. 

Jeg har forsøkt å si til mine foreldre hvor gal jeg var som tok et studie jeg knapt hadde forutsetninger til å få til, men de himler med øynene, og jeg føler meg bare som en patetisk 5- åring som roper " se så flink jeg er". Min mor sier til og med at alle hadde fått til det jeg har gjort, med rette motivasjon... Det triste er at jeg pakket bort diplomet og droppet hele karrieren fordi jeg følte meg for dum og usikker.

Så var det min søster, forgudet av min far og mor. Hun fikk holde i alt av ansvar. Hun fikk skryt, for hun var den snille. Hun var ikke bare usedvanlig snill, men svært smart også. Når jeg ser hva hun gjør, faller jo alt i grus. Hun droppet ut av skolen, men kan å snakke for seg. Hun betaler ikke en gang regningene sine. Nylig fikk jeg høre at det er meg en konsulent vil samarbeide med og ikke min søster i forbindelse med et familie- relatert prosjekt. Jeg har alltid vært hakkekylling og minstemann og lurt på om det er jeg som har helt feil virkelighetsoppfatning. Min far ønsker allikevel at min søster blir gitt ansvaret. 

Hvorfor sitter det så langt inne for mine nærmeste å bygge meg opp?  

Flere med samme erfaring?

 

 

 

 

 

Anonymkode: 34948...bfc

[AnonymBruker]

Omtrent samme greia her. Jeg fikk alltid sure miner hver gang jeg forsøkte å gjøre ett eller annet. Alt fra støvsuging hjemme til å gjøre lekser og få topp-karakterer på skolen. Hver minste lille "feil" de mente at jeg hadde, så kan du banne på at jeg fikk masse kjeft.   

Men hvis jeg gjorde noe veldig bra, og fikk skryt fra for eksempel lærere eller trener, så hva holdningen Hva så? liksom. Jeg fikk likevel aldri noe skryt hjemmefra, fordi ting man gjorde bra ikke var noe å bry seg om. 

Anonymkode: b6fc0...b10