"Det bør være automatisk 50/50 deling når foreldre skilles"

[enda1anonymbruker]

AdonisFFM skrev (59 minutter siden):

I utgangspunktet mener jeg kvinner bør få 100% samværsrett.

    De er uendelig mange ganger bedre enn menn til å ta vare på barn. Unntak finnes, men hpvedregel bør være 100% for kvinnene.

Ikke nødvendigvis.

Eg ser du nevner at unntak finnes det er bra, men ha 100% som hovedregel for kvinner kan slå veldig feil ut. Det kan bli ekstremt tøft for alle parter.

Dette er noe som må vurderes for hver sak, så lenge partene ikke kommer til grei enighet selv.

[AdonisFFM]

enda1anonymbruker skrev (24 minutter siden):

Ikke nødvendigvis.

Eg ser du nevner at unntak finnes det er bra, men ha 100% som hovedregel for kvinner kan slå veldig feil ut. Det kan bli ekstremt tøft for alle parter.

Dette er noe som må vurderes for hver sak, så lenge partene ikke kommer til grei enighet selv.

KAN slå feil ut, men derfor jeg sier hovedregel.

[AdonisFFM]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når barna var så små har han skulla fått så mye samvær han har ønsket. Jeg synes småbarns tiden var verste tiden i mitt liv. Så å få fri annen hver uke hadde vært drømmen for min del. Skulla fått det når barna var større å altså. Få en uke for meg selv setter jeg stor pris på. No er ungene våre voksen. Han er ut og reiser litt mer enn når barna var hjemme. Og jeg elsker at jeg får tid helt for meg selv. 

Anonymkode: 9bb66...b35

Kvinner er naturligvis bedre enn menn til å ta vare på småbarn.

  Det er jo ikke kvinnens behov for "ferie" som bestemmer her.

[AnonymBruker]

Jeg har hørt flere historier fra venner der fedre har blitt overkjørt systemet i retten. Der en sakkyndig er inne og observerer en time to ganger, for så å legge frem en vurdering på om far egner seg eller ikke, mens mor til barna ikke har fått en slik vurdering. Altså, to timer sammenlagt fra en helt ukjent person som ikke opplever foreldrene i en naturlig setting, får bestemme om far er egnet?! 

Noen av disse utfallene på historien er blitt til at far har barna 40 %. Er man bare egnet 40 % og ikke 50? Hvor er logikken der? Dette er svært oppegående mannfolk som er ufattelig gode foreldre, men som har en ekskone/samboer som vil ha mest mulig omsorg selv, og kvelder klørne for å få sin vilje igjennom, uten å te ke på barna eller den hun valgte å få barna med. For meg virker det som om det er galne mødre som er normen i skevfordeling. Så ja. En 50/50 som utgangspunkt burde være en selvfølge

Anonymkode: b6a02...87f

[AnonymBruker]

Kanskje litt synsing, men jeg tenker at i de fleste tilfeller hvor folk går fra hverandre i småbarnsfasen, så er det fordi far ikke er en god (nok) far, så da skal han selvfølgelig ikke ha barnet 50% av tiden. 

Jeg tror de aller fleste har høy terskel for å gå fra hverandre og er ikke opptatt av å være lidenskapelig forelsket med småbarn i huset. De godtar at det ikke skal være rosenrødt, men de regner ikke med å plutselig bli alenemødre i praksis. I alle tilfellene jeg kjenner til hvor det har blitt brudd, så har far tatt langt under 50% av ansvaret og kjørt egokjør store deler av tiden. Han skal bestemme over sin egen tid og få lov til å dyrke hobbyer, hun skal ikke. Han kan si nei til å være "barnevakt", mens det er en selvfølge at hun tar barna når han skal ut eller vekk osv osv.

Anonymkode: c929c...721

[enda1anonymbruker]

AdonisFFM skrev (7 minutter siden):

KAN slå feil ut, men derfor jeg sier hovedregel.

Ja kan og slår nå ut rett som det er. 

Hovedregel bør være at foreldrene og barnet bør komme til en passende enighet selv.

Ellers må det til med andre skritt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje litt synsing, men jeg tenker at i de fleste tilfeller hvor folk går fra hverandre i småbarnsfasen, så er det fordi far ikke er en god (nok) far, så da skal han selvfølgelig ikke ha barnet 50% av tiden. 

Jeg tror de aller fleste har høy terskel for å gå fra hverandre og er ikke opptatt av å være lidenskapelig forelsket med småbarn i huset. De godtar at det ikke skal være rosenrødt, men de regner ikke med å plutselig bli alenemødre i praksis. I alle tilfellene jeg kjenner til hvor det har blitt brudd, så har far tatt langt under 50% av ansvaret og kjørt egokjør store deler av tiden. Han skal bestemme over sin egen tid og få lov til å dyrke hobbyer, hun skal ikke. Han kan si nei til å være "barnevakt", mens det er en selvfølge at hun tar barna når han skal ut eller vekk osv osv.

Anonymkode: c929c...721

I slike tilfeller hadde det vært perfekt med en grunnleggende 50/50. Da må han ta ansvar, enten han vil eller ikke. De får det nok til h is de ikke har valget å sluntre unna fordi mor tar det uansett hvis ikke.. 

Anonymkode: b6a02...87f

[Gullungen]

AdonisFFM skrev (10 minutter siden):

Kvinner er naturligvis bedre enn menn til å ta vare på småbarn.

  Det er jo ikke kvinnens behov for "ferie" som bestemmer her.

Har du en begrunnelse for påstanden din? 

[AdonisFFM]

Gullungen skrev (1 minutt siden):

Har du en begrunnelse for påstanden din? 

At kvinnens ferierett ikke bestemmer grad av samvær?

[AdonisFFM]

enda1anonymbruker skrev (5 minutter siden):

Ja kan og slår nå ut rett som det er. 

Hovedregel bør være at foreldrene og barnet bør komme til en passende enighet selv.

Ellers må det til med andre skritt.

       "Komme til enighet selv"?

[Gullungen]

AdonisFFM skrev (2 minutter siden):

At kvinnens ferierett ikke bestemmer grad av samvær?

?

 

[enda1anonymbruker]

AdonisFFM skrev (2 minutter siden):

       "Komme til enighet selv"?

Ja du vet ikke alle som går fra hverandre hater hverandre. Noen er nå "voksne" nok til å snakke med hverandre om hva som er best for barnet. Er barnet gammelt nok så må dem jo få lov til å bestemme selv og skal høres på.

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis man har to likestilte foreldre som klarer å sette barnet først og som samarbeider godt sammen, så klarer disse foreldrene også å bli enige om en 50-50 samværsløsning. Det er ikke noe som bør være et automatisk utgangspunkt, disse foreldrene klarer sannsynligvis selv å bli enige om hva som er best. 

I den andre enden har man to foreldre, hvor kanskje bare den ene klarer å sette barnet først. Det kan dreie seg om mange ting, men det er vel ikke akkurat uvanlig at den ene forelderen sliter mer i rollen enn den andre. Da vil det naturligvis være best for barnet å bo hos den forelderen som er best egnet til å ta vare på det. 

Det hadde vært katastrofe for mange barn om de automatisk skulle bodd annehver uke hos en forelder som ikke ville/kunne ta godt nok vare på det. 

Anonymkode: d2a8c...c4d

[AdonisFFM]

enda1anonymbruker skrev (7 minutter siden):

Ja du vet ikke alle som går fra hverandre hater hverandre. Noen er nå "voksne" nok til å snakke med hverandre om hva som er best for barnet. Er barnet gammelt nok så må dem jo få lov til å bestemme selv og skal høres på.

 

      HAHA, "voksne nok"..

         Love&hate are the jigsaw pieces.

    ELSKER kvinner, men HATER kvinnesak. 😅

[AdonisFFM]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

I den andre enden har man to foreldre, hvor kanskje bare den ene klarer å sette barnet først. Det kan dreie seg om mange ting, men det er vel ikke akkurat uvanlig at den ene forelderen sliter mer i rollen enn den andre. Da vil det naturligvis være best for barnet å bo hos den forelderen som er best egnet til å ta vare på det. 

   Ja, jeg har aldri prata med eksen siden hun fikk sparken. Og systemet kan nok ikke modifisere det. Da er det bedre barna får vokse med henne, så får de vite forhistorie senere i livet.

    Ting går videre og jeg vil heller ikke plage kjæreste med å dra inn baggasje fra tidligere.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det hadde vært katastrofe for mange barn om de automatisk skulle bodd annehver uke hos en forelder som ikke ville/kunne ta godt nok vare på det. 

Helt klart.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Anonymkode: d2a8c...c4d

 

[AdonisFFM]

Gullungen skrev (17 minutter siden):

?

 

Skjønner du ikke dette?

[AnonymBruker]

Utgangspunktet bør følgelig være 50/50. 
Så får man ta en vurdering derfra hva som er best for akkurat ditt barn i denne situasjonen. De fleste oppegående foreldre får dette til. Hvis ikke kan man søke bistand gjennom familievernkontoret for veiledning og hjelp.

At Mor automatisk skal få omsorgen, og Far må kjempe for samvær skaper en urettferdig og usunn balanse. Mor føler at hun må kjempe for å beholde. Far føler at han må bevise noe, og kjempe for å få. Kan umulig være bra for barna. Man lærer barn at de voksne er likeverdige foreldre, og at foreldrene må jobbe sammen for å kunne være de beste foreldrene de kan bli. Det betyr ikke nødvendigvis at man må være like mye hos begge foreldrene.

Kanskje hadde det vært en ide å gi fedre 100% foreldreomsorg som et utgangspunkt. Noen ganger, for å rette på en urett, må det være litt urettferdig. Dette er tanken bak kjønnskvoteringer og andre lignende tiltak, som ser ut til å fungere.

Kan snakke av egen erfaring, hvor jeg (eier av penis), har kjempet med/mot/for mor i 5-6 år for å få 50/50 for vårt felles barn. Jeg er en god far. Barnet mitt elsker meg. Tålmodig, engasjert og tilstede. Hvorfor skal jeg etter et brudd, sitte igjen med en følelse av å ikke være god nok, mistenkeliggjort og uglesett. Det eneste jeg ønsker er å være i livet til et barn som ønsker å ha meg der.

Nå endte min historie godt og min datter bor etter eget ønske 100% hos meg. Men det har kostet. Timer hos familievernkontor i tre ulike anledning, anmeldt til barnevernet av Mor (henlagt uten tiltak), stevnet for retten (seier).

Konsekvensen av å være Far er at de som leser denne teksten vil tenke «Det må da være noe galt med denne fyren her. Noe han ikke forteller. Omsorgssvikt eller karakteristiske svakheter som skjules» Nope!.. Mitt forhold til mitt barn styres av Mor. Jeg fikk mer omsorg fordi omsorgen hennes sviktet.

 

Anonymkode: 210ce...1d4

[AnonymBruker]

Vi har 50/50, de første årene hadde vi ikke fulle uker hver men tok det mer med en glidende overgang. Far var så sjeldent hjemme etter fødsel og før brudd at barnet ikke merket stort til at han flyttet ut og han syns det er ok med bytte hver uke da vi bor i samme gate og jeg og pappaen viser respekt og vennskapelighet ovenfor hverandre, så det er null problem at jeg stikker innom for å gi en klem fordi jeg savner barnet, eller de kommer innom for å hente akebrett osv. 

Jeg hadde lyst å ha mer enn 50%, men syns det hadde vært egoistisk av meg ovenfor barn og far. 

Anonymkode: 62f71...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

I slike tilfeller hadde det vært perfekt med en grunnleggende 50/50. Da må han ta ansvar, enten han vil eller ikke. De får det nok til h is de ikke har valget å sluntre unna fordi mor tar det uansett hvis ikke.. 

Anonymkode: b6a02...87f

Det ser ut til at det er ganske vanlig at de fortsetter å forvente at mor tar ansvaret. Overlater alt av oppfølging mot skole, barnehage og helsevesen til henne, nekter å dele på utgifter, forventer at hun stiller opp som barnevakt når de måtte forlange uten å gi det samme igjen… dette ser vi da ofte nok i tråder her.

Eksen til en venninne kunne ikke gå på foreldremøter når barna var hos henne, for barna var hennes ansvar i hennes uker. Men i hans uker kunne han heller ikke, for da hadde han jo barna….

Anonymkode: 1b5b6...c87

[enda1anonymbruker]

AdonisFFM skrev (2 minutter siden):

      HAHA, "voksne nok"..

         Love&hate are the jigsaw pieces.

    ELSKER kvinner, men HATER kvinnesak. 😅

Skjønner egentlig ikke hva du mener med den, men javell😅 Det er nå en barnefordelingsak og ikke kvinnesak vi diskuterer i denne tråden🙂