"Det bør være automatisk 50/50 deling når foreldre skilles"

[AnonymBruker]

Brunello skrev (28 minutter siden):

Har du noe belegg for påstanden om at fedre har samvær bare for å betale mindre bidrag? Det er jo normalt lønnsomt å ha lite samvær og betale bidrag.

Jeg skriver «disse udugelige fyrene vil ha mest mulig samvær for å slippe å betale barnebidrag. »

Jeg snakker ikke om fedre generelt. 

Anonymkode: 3405a...508

[AnonymBruker]

Brunello skrev (49 minutter siden):

Har du noe belegg for påstanden om at fedre har samvær bare for å betale mindre bidrag? Det er jo normalt lønnsomt å ha lite samvær og betale bidrag.

Lurer også på hvor en har det fra at fedre generelt er mer udugelige og voldelige en mødre. 

Anonymkode: 383be...d08

[AdonisFFM]

I utgangspunktet mener jeg kvinner bør få 100% samværsrett.

    De er uendelig mange ganger bedre enn menn til å ta vare på barn. Unntak finnes, men hovedregel bør være 100% for kvinnene.

Endret 5. november 2023 av AdonisFFM

[Gullungen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener, at om barnet er over en viss alder (ca 3 år) så bør det være en 50/50 fordeling i samvær, hvor man da heller må gå rettens vei for å få mer/mindre. 

Dagens ordning diskriminerer menn og gode fedre, ved at "normalt" samvær i all hovedvekt gir nesten automatisk mor store deler av samværet og far får annenhver helg og en dag i uken. Hvor far må gå rettens vei for å kjempe seg til en 50 % fordeling, noe som i mitt hodet skulle vært en selvfølge. 

Ved en automatisk 50/50 deling, vil begge foreldre være likestilte. Da må også bevisførsel for om annen part ikke er god nok foreldre veies tyngre enn per dags dato. 

En annen side av diskusjonen er, at barnet automatisk får mer samvær sammen med mor før første 3 årene. Utenom amming (som er biologisk et svært viktig punkt) så er det lite som tilsier at det automatiskber nor som skal ha "retten" til hovedomsorgen for barna. Men dagens rettssystem er lagt opp til en slik diskriminering. 

Jeg er selv kvinne, og føler ikke likestillingen er i nærheten av der den burde være. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: b6a02...87f

Barnets beste kommer alltid først. For noen barn er 50/50 deling best, for andre ikke. 
Barnets alder er også avgjørende.

 

[AnonymBruker]

AdonisFFM skrev (3 minutter siden):

I utgangspunktet mener jeg kvinner bør få 100% samværsrett.

    De er uendelig mange ganger bedre enn menn til å ta vare på barn. Unntak finnes, men hpvedregel bør være 100% for kvinnene.

Om det er tilfeller at kvinner er så gode til å gjøre det beste for barn, skurrer det for meg at de velger udugelige menn å få barn med. 

 

Skulke tro en finner partner omtrent på samme nivå som srg selv. 

Anonymkode: 383be...d08

[Gullungen]

AdonisFFM skrev (5 minutter siden):

I utgangspunktet mener jeg kvinner bør få 100% samværsrett.

    De er uendelig mange ganger bedre enn menn til å ta vare på barn. Unntak finnes, men hpvedregel bør være 100% for kvinnene.

Den bør du utdype. 

[AnonymBruker]

Når barna var så små har han skulla fått så mye samvær han har ønsket. Jeg synes småbarns tiden var verste tiden i mitt liv. Så å få fri annen hver uke hadde vært drømmen for min del. Skulla fått det når barna var større å altså. Få en uke for meg selv setter jeg stor pris på. No er ungene våre voksen. Han er ut og reiser litt mer enn når barna var hjemme. Og jeg elsker at jeg får tid helt for meg selv. 

Anonymkode: 9bb66...b35

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg mener, at om barnet er over en viss alder (ca 3 år) så bør det være en 50/50 fordeling i samvær, hvor man da heller må gå rettens vei for å få mer/mindre. 

Dagens ordning diskriminerer menn og gode fedre, ved at "normalt" samvær i all hovedvekt gir nesten automatisk mor store deler av samværet og far får annenhver helg og en dag i uken. Hvor far må gå rettens vei for å kjempe seg til en 50 % fordeling, noe som i mitt hodet skulle vært en selvfølge. 

Ved en automatisk 50/50 deling, vil begge foreldre være likestilte. Da må også bevisførsel for om annen part ikke er god nok foreldre veies tyngre enn per dags dato. 

En annen side av diskusjonen er, at barnet automatisk får mer samvær sammen med mor før første 3 årene. Utenom amming (som er biologisk et svært viktig punkt) så er det lite som tilsier at det automatiskber nor som skal ha "retten" til hovedomsorgen for barna. Men dagens rettssystem er lagt opp til en slik diskriminering. 

Jeg er selv kvinne, og føler ikke likestillingen er i nærheten av der den burde være. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: b6a02...87f

Jeg mener ikke det handler om likestilling, men hva som faktisk er til barnets beste. Derfor blir hver sak individuelt og en helhetsvurdering av situasjonen. Selvfølgelig skal ikke jeg ha 50/50 når jeg gikk igjennom en svangerskap alene, jeg aldri har bodd med far og bor tre timer unna far. Jeg har derfor både 100 % hovedomsorg og foreldreansvar alene, som har vist seg å være til barnets beste. Det er ingen som er uenig i dette, utenom far selv. Men han har hatt flere år på å ta meg til retten, men etter samvær på et par dager er han utslitt og vil ha egentid og barnet hører ikke fra han på flere uker. Selvfølgelig skal ikke menn som evner å sette et barn først ha 50/50. 

Om mor og far har vært samboer/gift i flere år, bor i samme område, har et godt samarbeid og kommunikasjon, barna er trygge på begge foreldre, så er 50/50 trolig en god og rettferdig løsning. Men igjen, man må ta utgangspunkt i barnets personlighet, tilknytning til foreldre og hva som er den beste løsningen. Alle barne er ulike og har behov for ulike løsninger. Derfor kan ikke retten ta utgangspunkt i at alle skal ha 50/50. 

Anonymkode: 47d93...27f

[AnonymBruker]

Det bør lagt opp sånn at det er til det beste for barna. Alle barn jeg har pratet med, syns 50/50 ordning er slitsomt. I så fall bør foreldrene legge det opp slik at barna slipper å bytte hjem hver uke, men uansett kan mangelen på et primærhjem være vanskelig for barn. De jeg har snakket med beskriver at de aldri får landet sikkelig i et hjem før de må flytte igjen. Det skaper igjen stress, uro og/eller en følelse av å egentlig ikke bo noen plass. I så fall kan jo foreldrene bytte bosted annenhver uke, og ikke barna. Blir selvsagt vanskelig å finne seg ny partner da, men barna man har nå bør uansett komme først. 

Foreldre MÅ slutte å tenke kun på hva som er til det beste for dem selv, men sette seg mer inn i hvordan barna faktisk opplever sin hverdag og bosituasjon. Det er ikke sikkert barna tørr å være helt ærlig med deg om hvordan de opplever sin situasjon, i frykt for å såre deg, men de forteller til fagpersoner som spør. Så prøv å sett deg inn i hvordan det vil være å bytte hjem så ofte, føle at man bor i en bag, rotløsheten, stresset og at man egentlig ikke har et skikkelig hjem.

Anonymkode: e4b4b...def

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis sånn. Kriterier for 50/50 bør være at foreldre samarbeider godt og har et vennskapelig forhold. Dessuten at de bor såpass nært at barnet kan gå mellom hjemmene. En uke kan være lenge for et barn, så det bør kunne stikke innom den forelderen den ikke er hos ved behov.

Dette sa fagfolk/forskning for 20 år siden. Beklager at jeg ikke har link til forskningsrapporten.

Anonymkode: cfd2c...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener, at om barnet er over en viss alder (ca 3 år) så bør det være en 50/50 fordeling i samvær, hvor man da heller må gå rettens vei for å få mer/mindre. 

Dagens ordning diskriminerer menn og gode fedre, ved at "normalt" samvær i all hovedvekt gir nesten automatisk mor store deler av samværet og far får annenhver helg og en dag i uken. Hvor far må gå rettens vei for å kjempe seg til en 50 % fordeling, noe som i mitt hodet skulle vært en selvfølge. 

Ved en automatisk 50/50 deling, vil begge foreldre være likestilte. Da må også bevisførsel for om annen part ikke er god nok foreldre veies tyngre enn per dags dato. 

En annen side av diskusjonen er, at barnet automatisk får mer samvær sammen med mor før første 3 årene. Utenom amming (som er biologisk et svært viktig punkt) så er det lite som tilsier at det automatiskber nor som skal ha "retten" til hovedomsorgen for barna. Men dagens rettssystem er lagt opp til en slik diskriminering. 

Jeg er selv kvinne, og føler ikke likestillingen er i nærheten av der den burde være. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: b6a02...87f

Ikke enig. Da dette ikke alltid passer forekdrene ei heller altid er til barnets beste.  Så jeg mener at der det er rus og mistanke om incest, der bør den ene forelder få hovedansvaret automatisk.  Der det er ingenting der bør det legges til rette for 50/50deling. Med mindre det finnes behov barnet har iht å ikke gjøre det. Feks noen diagnoser kan medføre uro hos barn ved å flytte på seg ofte. Og forskjellige ting å forholde seg til. Feks et adhd, barn vil kunne få større problemer med å fungere normalt, om foreldrene ikke er enige i felles regler. Da kontinuerlig repetisjon er viktig.  Når de jobber inn nye funksjoner.  Men et adhd barn, kan også fungere helt ok, med delt boplass.  

Vi hadde dårlig samarbeid med mor. Og det var ikke bra for barnet. Men vi var enige om en ting, at av og til kunne barnet få litt flyttepause. Og etter behov være to uker hos oss eller to uker hos mor. Og det er jeg glad for, da det var synlig godt for ungen. Og da telte vi ikke hvem som hadde hatt  ungen iht antall dager. Men lot barnet få den pausen der ungen ville ha den. Av og til ble det to uker hos mor og to uker hos far. Og passet ikke det iht møter og andre planlagte ting i samme periode. Så hjalp vi til med å hente og levere osv

Anonymkode: 7e4f6...caf

[Andro]

Nei, det bør det definitivt ikke. 50/50 er fint på papiret, men fungerer ikke for alle.

I en ideell verden har begge foreldre lik tilknytning til barnet / barna fra før, har sammen omsorgsevne og bor i samme skolekrets. Slik er ikke verden sammensatt.
I realiteten har mange vært aleneforeldre lenge før et samlivsbrudd, og det vil være en brutal endring for barn å ikke få være mest hos den man stoler mest på og har mest tilknytning til. Og å måtte være hos en relativt fremmed som ikke har like mye styr på mat, klær, emosjonell støtte osv. som den bedre trente.
Å måtte gå rettens vei for å få hovedomsorg vil sette barn og (oftest) mor i fare i saker med vold. Det må rett og slett holde med fagvurderinger og sunt vett.

Jeg er enig i at menn bør ta mer ansvar og ha mer omsorg for barn. Det ordner de selv, ved å ta større del av permisjon, omsorg og husarbeid mens begge foreldre bor sammen. Da har man også en helt annen forutsetning ved et brudd.

For oss var det naturlig å dele alt 50/50 fra start, med fordeling av ansvar og oppgaver hjemme, omsorg for barn, bringing og henting, oppfølging på fritida, kontakt med skolen osv. Da var det også veldig enkelt og naturlig å tenke 50/50 da vi skiltes. Det var også ungene veldig for de første årene. Etter hvert ville de bare bo ett sted, og besøke det andre. Det gikk greit det også.

[AnonymBruker]

Kanskje vi bare skal hugge barna i to først som sist? Så blir det rettferdig? Deler dem likt slik man deler huset og bilen, som små gjenstander.

Dette dreier seg verken om rettferdighet eller likestilling men om barnas beste. Det kan være 50/50, men det må vurderes individuelt.

Anonymkode: 1b5b6...c87

[Brøleapen]

Helt uenig. Men jeg mener at man må bli bedre til å vurdere og diskutere hva som er barnets beste. Problemet er mer udugelige foreldre som ikke er i stand til å sette barnet før seg selv, og som er mer opptatt av å ha rett enn å tenke på ungene.

Så mer obligatorisk mekling med et annet fokus enn i dag kunne vært retningen å gå…

[Kalikalinka]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje vi bare skal hugge barna i to først som sist? Så blir det rettferdig? Deler dem likt slik man deler huset og bilen, som små gjenstander.

Dette dreier seg verken om rettferdighet eller likestilling men om barnas beste. Det kan være 50/50, men det må vurderes individuelt.

Anonymkode: 1b5b6...c87

Helt enig. Ikke alle barn har det bra med 50/50, uansett hvor glade de er i foreldrene sine. Man må ALLTID se an det enkelte barnet og hva som faktisk er best for det. Selv søsken kan ha helt forskjellige behov.

[AnonymBruker]

Det trodde vi også, til en dag så satt min 9 åring på senga og gråt og orket ikke lengre og flytte frem og tilbake sånn annhver uke, det ble så slitsom. Så da kunne hun velge selv hvor hun ville være mest. Hun valgte først far, men etter et år så kom hun hit. Nå er hun hos far annhver helg, men hender hun drar ditt litt ekstra innimellom. Han kjører hun til skolen og henter henne, så hun ser han hver dag. Hun er nå 17. noen andre jeg kjenner valgte barnet 1 mnd hos hver, når hun startet på ungdomskolen, hun er jo ofte innom den andre. Men ikke for og sove over

Anonymkode: 79484...2ad

[AnonymBruker]

Dette er å straffe kvinnen.

 

Anonymkode: 23543...ec3

[AnonymBruker]

Jeg tenker man innordne seg ut fra det som er best for barnet. Er det to velfungerende foreldre som holder konflikten unna barna så låser det seg for det  beste for barna. Bruke barna som hevn er forkastelig, sværte en foreldre for såre følelser er forkastelig. 

Eldre barna blir, mer skal deres stemme også høres og tas hensyn til. Vi har 50/50, men ikke hugd i stein. Så langt sier barna de er fornøyd med ordningen. Før hadde de ikke med seg noe mellom hjemmene, men det har endret seg med alderen. Sminke og klær på begge jentene. Akkurat det synes jeg er litt synd, at de må pakke. Vi bor ca 8 min gange fra hverandre så ikke noe problem om noe glemmes. De er ofte innom uansett hvem sin uke det er. 

Hvorfor det er flest kvinner med mest samvær kan man jo bare spekulere i, men tror også det er en del tafatte menn som er fornøyd med frihet og annenhver helg ordning. Og for andre er det igjen best for barnet. 

Anonymkode: e1808...0b3

[AnonymBruker]

Det beste for barna er å bo fast hos pappa, som tross alt er best egnet til å ta seg av barn.

Så kan det være hyggelig å besøke mamma, men ikke hvis det går utover barnet å tilbringe tid med henne.

Anonymkode: bad8a...5f0

[enda1anonymbruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er å straffe kvinnen.

 

Anonymkode: 23543...ec3

Det er det nå alldeles ikke. Eg synes dette er en helt fair fordeling i utgangspunktet. Eg tenkte aller først at dette burde være en selvfølge. 

Etter å ha lest hva andre påpeker ikke nødvendigvis det beste for barnet. Barnet må komme først uansett det er eg 100% enig i.

Det er ofte slik at det blir mest hos mor, men eg kjenner en del fedre som har mesteparten av samværet og har ungen 100%. 

Felles i dem sakene er at det var det som var det beste for barnet. For noen har det vært en veldig tøff kamp.