Utbrent - mental load

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i slutten av 30 årene, gift, 3 barn i alderen 4-9 år og i full jobb.

Jeg er totalt utbrent på mental load, ikke jobben, den er i og for seg ok og ikke særlig stressende akkurat nå.

Jeg er utbrent av hus og hjem, samt et barn med nylig oppstått kraftig angst og er annet barn med angst.

Jeg er så sliten, alt som skal følges opp, skolen, barnehage og fritidsaktiviteter. Planlegge middager, handel, lage middag, vaske klær, brette klær, rydde, vaske, gymtøy, svømmetøy, biblioteksbøker (skole), lekser, lekeavtaler, husk dit og dag (skole/bhg), oppfølgning av angst hos barna osv..og min egen trening og sunt kosthold.

Jeg makter ikke mer, føler huset flyter, deltar i ting halvveis, orker ikke noe. Jeg er så trøtt. Orker ikke barna som ser på tv(lydene), mamma *100…»mamma mamma mamma» og det ene barnet med ekstra seprasjonsangst og skal helst være klistra til kroppen din..alt føles uoverkommelig. Jeg makter ikke mer, det gjør meg trist og lei meg..

Jeg prøver å hjelpe barna så mye jeg kan. Jeg tar inn alle deres følelser som også sliter meg mentalt, leser opp og ned i alle bøker, hører podcaster, dialog med skolen, dialog med psykologer..veier mine alle mine ord for at jeg skal gripe/kommunisere situasjonen riktig.

 

Jeg har selv adhd, men «velfungerende». Jeg er konstant uro i kroppen og føler at jeg skal gjøre noe hele tiden (feks rydde). Jeg får medisiner som hjelper og går til psykolog. Både psykolog og lege sier jeg er utbrent, men hva skal jeg gjøre med det. Barna og livet skal jo følges opp.

Min mann hjelper til så godt han kan, han reiser en del, men hjelper til i all ledig tid. 
 

Og alle ser på meg som power mom 🙄😓…Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget…for det er sånn det er, og vanskelig å løse.

Anonymkode: 33088...42e

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hva du står oppe i. Har ikke barn selv. Men jeg har ADHD og kjenner meg igjen i å bli overveldet og utmattet/utbrent. Du sier noe om at du har barn med angst. Kan det være at de har arvet ADHD? Angst kan være et symptom på det. Og det å være mamma og følge opp angst, kan være vanskelig (ser jeg for meg) i tillegg til Hus og Familie AS.

Anonymkode: 6595f...55d

[AnonymBruker]

Har du vurdert å snakke med en terapeut eller rådføre deg med helsepersonell for å få veiledning og hjelp til å takle situasjonen bedre? Det er viktig å huske at du også fortjener å ta vare på deg selv. Ta små pauser, søk støtte fra familie og venner, og ikke nøl med å be om hjelp når du trenger det. Du er ikke alene, og det finnes ressurser der ute som kan bistå deg💪🌿

Anonymkode: 8a46c...4b7

[Snublefot62]

Er du alene oppi alt dette?

Du må først og fremst snakke med noen om det du føler og opplever. Et godt sted å begynne kan være fastlegen din.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Er du alene oppi alt dette?

Du må først og fremst snakke med noen om det du føler og opplever. Et godt sted å begynne kan være fastlegen din.

TS: Nei, som sagt går jeg til psykolog og har en mann.

Anonymkode: 33088...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du vurdert å snakke med en terapeut eller rådføre deg med helsepersonell for å få veiledning og hjelp til å takle situasjonen bedre? Det er viktig å huske at du også fortjener å ta vare på deg selv. Ta små pauser, søk støtte fra familie og venner, og ikke nøl med å be om hjelp når du trenger det. Du er ikke alene, og det finnes ressurser der ute som kan bistå deg💪🌿

Anonymkode: 8a46c...4b7

TS: Jeg går til psykolog.

Vi har ikke noe familie i nærheten (må fly), så er ikke så mye hjelp å hente. Prøver å ta pauser, men er «alltid» noe som skal ordnes.

 

Hva slags ressurser kan hjelpe meg?

Anonymkode: 33088...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg aner ikke hva du står oppe i. Har ikke barn selv. Men jeg har ADHD og kjenner meg igjen i å bli overveldet og utmattet/utbrent. Du sier noe om at du har barn med angst. Kan det være at de har arvet ADHD? Angst kan være et symptom på det. Og det å være mamma og følge opp angst, kan være vanskelig (ser jeg for meg) i tillegg til Hus og Familie AS.

Anonymkode: 6595f...55d

TS: nei, de er ikke under om mistanke om det enda, men vi følger nøye med.

Takk for forståelsen ❤️

Anonymkode: 33088...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Alt som skal følges opp, skolen, barnehage og fritidsaktiviteter. Planlegge middager, handel, lage middag, vaske klær, brette klær, rydde, vaske, gymtøy, svømmetøy, biblioteksbøker (skole), lekser, lekeavtaler, husk dit og dag (skole/bhg), oppfølgning av angst hos barna osv..og min egen trening og sunt kosthold.

Anonymkode: 33088...42e

Noe av dette må vike. Kan dere kutte noen av fritidsaktivitetene? Kan du og mannen fordele husarbeidet mer, f.eks. at han tar alt med handling og middag og du alt med klesvask og renhold? Da får du mindre å tenke på. Tar 9-åringen nok ansvar for egne ting (gymtøy, svømmetøy osv.)? Vår åtteåring er helt selvgående her (gutt). Droppe lekeavtaler en periode? 

Anonymkode: 45d16...076

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

TS: Jeg går til psykolog.

Vi har ikke noe familie i nærheten (må fly), så er ikke så mye hjelp å hente. Prøver å ta pauser, men er «alltid» noe som skal ordnes.

 

Hva slags ressurser kan hjelpe meg?

Anonymkode: 33088...42e

Selv om det kan være begrenset hjelp i umiddelbar nærhet, finnes det fortsatt ressurser som kan bistå deg. Du kan utforske støttegrupper der du kan dele erfaringer og få råd fra andre i lignende situasjoner. I tillegg kan du vurdere å søke etter lokale organisasjoner eller tjenester som kan tilby støtte eller praktisk hjelp.

Anonymkode: 8a46c...4b7

[Sunshineyellow]

Hva med en sykemelding i en periode, så har du litt å gå på etter den.