Hvordan reagerer du når noen setter grenser for deg?

[AnonymBruker]

Avogtil trår vi alle i salaten. Noen ganger sier vi sårende ting eller misforstår en relasjon og plager noen, ofte uten å mene det vondt. 

Hvordan reagerer du når noen setter grenser for deg? 

Noen hypotetiske eksempler som ikke nødvendigvis er virkelige:

Feks, om en kollega sier, det er vanskelig for meg når du stresser sånn hver morgen. Kunne du prøvd legge fra deg stresset hjemme? 

Eller man spør noen om de er gravid, og så sier de jeg liker ikke å bli spurt om sånt. Vennligst ikke gjør det. 

Eller, ikke ring meg når jeg er på jobb, jeg trenger å fokusere. Vi kan snakkes siden. 

Blir du sur, eller tar du til deg kritikken? 

Hilsen en dame som prøver å bli god på å sette grenser, men det blir bare drama🙈

Anonymkode: 1d065...7c9

[AnonymBruker]

Jeg blir litt flau og lei meg, men prøver å være voksen og sette pris på at motparten også (sikkert) prøver å være voksen og konstruktiv. Mht eksemplene dine tror jeg sårene ville leges ganske raskt. 

Anonymkode: da566...699

[Stoltskeiv]

De eksemplene du kommer med føler jeg heller at de personene setter grenser for seg selv og ikke til deg. (utenom gravid spm. Sånt spør man bare ikke om).

Men om noen setter grenser for meg, så burde jeg være glad. De vil meg jo godt. Ikke alltid det er lett å sette grenser for seg selv, så at noen ser at jeg trenger å sette grenser ser jeg på som positivt. Da betyr det at det er noe jeg trenger å jobbe med for at jeg skal få det bedre på en måte. 

[AnonymBruker]

Den første er vanskelig. Kollegaen kan føle det veldig urettferdig, f eks:

- Han føler ikke at han stresser, du tolker det feil. Lett å bli irritert over indirekte å bli kalt en ubehagelig stressa person, når man føler det er grunnløst.

-Han har en del stress om morgenen, skulle selvsagt ønske det ikke var så travelt med levering av barn osv, Men tenker at det er han som lever med dette stresser og prøver å takle det, og gjør så godt han kan. Du burde heller vise forståelse.

- Han er klar over at han kan virke stressa om morgenen, men synes du er urimelig og sart. Litt må man tåle. Du har også mindre behagelige sider som han må tåle.

Anonymkode: 54d89...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den første er vanskelig. Kollegaen kan føle det veldig urettferdig, f eks:

- Han føler ikke at han stresser, du tolker det feil. Lett å bli irritert over indirekte å bli kalt en ubehagelig stressa person, når man føler det er grunnløst.

-Han har en del stress om morgenen, skulle selvsagt ønske det ikke var så travelt med levering av barn osv, Men tenker at det er han som lever med dette stresser og prøver å takle det, og gjør så godt han kan. Du burde heller vise forståelse.

- Han er klar over at han kan virke stressa om morgenen, men synes du er urimelig og sart. Litt må man tåle. Du har også mindre behagelige sider som han må tåle.

Anonymkode: 54d89...549

Eksemplene var hypotetiske. Gjorde det veldig klart i hi. ☺️ Igjen, det jeg lurer på er hvordan folk reagerer. Jeg merker at mange synes det er veldig vanskelig når jeg setter grenser eller forteller at noe de har gjort har gjort meg lei meg. 

 

Anonymkode: 1d065...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

-Han har en del stress om morgenen, skulle selvsagt ønske det ikke var så travelt med levering av barn osv, Men tenker at det er han som lever med dette stresser og prøver å takle det, og gjør så godt han kan. Du burde heller vise forståelse.

Akkurat dette er noe som jeg, TS har hørt fra andre, og er uenig med deg om.

Og jeg mener selv at det er feil å utsette kolleger for stress man selv tar med seg fra levering av barn, eller annet stress. Jeg prøver å ikke gjøre dette på jobb etter tilbakemelding fra min leder. 

Anonymkode: 1d065...7c9

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (2 timer siden):

(utenom gravid spm. Sånt spør man bare ikke om

Enig 👌☺️

Anonymkode: 1d065...7c9

[BobbySocks]

Den første er så frekk at jeg ville bare sett dumt på deg. På tide å få seg noen grenser selv, ville jeg tenkt. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (8 minutter siden):

Den første er så frekk at jeg ville bare sett dumt på deg. På tide å få seg noen grenser selv, ville jeg tenkt. 

Den fikk jeg fra min sjef, faktisk. 

Anonymkode: 1d065...7c9

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den fikk jeg fra min sjef, faktisk. 

Anonymkode: 1d065...7c9

Wow. For en sjef. Da ville jeg vært så freidig at jeg hadde sagt at jeg hadde forventet bedre fra en leder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Avogtil trår vi alle i salaten. Noen ganger sier vi sårende ting eller misforstår en relasjon og plager noen, ofte uten å mene det vondt. 

Hvordan reagerer du når noen setter grenser for deg? 

Noen hypotetiske eksempler som ikke nødvendigvis er virkelige:

Feks, om en kollega sier, det er vanskelig for meg når du stresser sånn hver morgen. Kunne du prøvd legge fra deg stresset hjemme? 

Eller man spør noen om de er gravid, og så sier de jeg liker ikke å bli spurt om sånt. Vennligst ikke gjør det. 

Eller, ikke ring meg når jeg er på jobb, jeg trenger å fokusere. Vi kan snakkes siden. 

Blir du sur, eller tar du til deg kritikken? 

Hilsen en dame som prøver å bli god på å sette grenser, men det blir bare drama🙈

Anonymkode: 1d065...7c9

Akkurat på denne kan heller kollegaen jobbe med seg selv. 

Anonymkode: 375fb...137

[AnonymBruker]

Når noen setter grenser for meg, prøver jeg å respektere deres ønsker og behov. Jeg tar til meg kritikken og prøver å forstå hvordan mine handlinger påvirker dem.🙌

Anonymkode: 875d9...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når noen setter grenser for meg, prøver jeg å respektere deres ønsker og behov. Jeg tar til meg kritikken og prøver å forstå hvordan mine handlinger påvirker dem.🙌

Anonymkode: 875d9...8ba

Så bra ☺️ jeg ønsker det jeg og. Men er det vanlig? Tenker alle i tråden sånn. 

Anonymkode: 1d065...7c9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så bra ☺️ jeg ønsker det jeg og. Men er det vanlig? Tenker alle i tråden sånn. 

Anonymkode: 1d065...7c9

Ja, det er faktisk ganske vanlig at folk ønsker å respektere andres grenser og behov.😊

Anonymkode: 875d9...8ba

[Andro]

Jeg takker for beskjeden. 
Dersom beskjeden kommer av at jeg har trådt over eller for nær andres grenser beklager jeg.
Jeg spør gjerne hvordan vedkommende foretrekker samhandling på det området det gjelder.
Folk setter grenser for å beskytte seg selv, ikke for å være ugreie mot andre.

Jeg kommuniserer mine egne grenser klart også, og bryr meg ikke om reaksjonen. Den er ikke mitt ansvar.

[AnonymBruker]

Veldig mye ligger i hvordan man ordlegger seg. 

Det er stor forskjell på hvordan jeg ville følt det om noen sa

"Kan du gi faen i forstyrre meg når jeg er på jobb?? MÅ du alltid plage meg når jeg er på jobben? Kan du ikke bare slutte å sende meg meldinger????" 

eller om de sa

"Jeg har så mye å gjøre på jobben at jeg føler private meldinger forstyrrer meg. Kunne du være så snill å heller sende meg meldinger på kveldstid?"

Jeg blir som regel takknemlig for grenser når de blir kommunisert som i det nederste eksempelet. Det er kjempegodt med folk som faktisk informerer deg om sånt, heller enn å gå og irritere seg over deg i skjul, bli passiv-aggressiv, baksnakke deg til venner, osv. 

Mens den første typen "grensesetting" ville gjort meg opprørt, sint, lei meg, defensiv, osv. 

Jeg prøver puste med magen og tenke meg om, før jeg ordlegger en grense. 

 

Anonymkode: 59c5e...dfa

[Gjest Angry Man]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Avogtil trår vi alle i salaten. Noen ganger sier vi sårende ting eller misforstår en relasjon og plager noen, ofte uten å mene det vondt. 

Hvordan reagerer du når noen setter grenser for deg? 

Noen hypotetiske eksempler som ikke nødvendigvis er virkelige:

Feks, om en kollega sier, det er vanskelig for meg når du stresser sånn hver morgen. Kunne du prøvd legge fra deg stresset hjemme? 

Eller man spør noen om de er gravid, og så sier de jeg liker ikke å bli spurt om sånt. Vennligst ikke gjør det. 

Eller, ikke ring meg når jeg er på jobb, jeg trenger å fokusere. Vi kan snakkes siden. 

Blir du sur, eller tar du til deg kritikken? 

Hilsen en dame som prøver å bli god på å sette grenser, men det blir bare drama🙈

Anonymkode: 1d065...7c9

 Kommer an på kontekst og hvordan kritikken formidles. Hvis jeg føler at kritikken er berettiget og sagt på en noenlunde grei måte så tar jeg det selfølgelig til meg. Hvis jeg føler at den er uberettiget og overleveres på en unødvendig sur og lite grei måte så kan jeg bli irritert. Dette gjelder vel alle mennesker. 

 

[Solsikke24]

Jeg ville nokk blitt litt flau og sagt unnskyld først og fremst. Så ville jeg tatt det til meg og respektert grensen som har blitt satt selv om jeg ikke nødvendigvis er enig at det er noe å sette en grense for.

[mereo]

Har IKKE for vane å spørre andre om De er gravide. Det er jo bare ufint.

Jeg tenker at om jeg ringer eller sender melding til noen som er på jobb, så er det opp til dem om de vil svare eller om de blir forstyrret av det - da får de finne løsningen selv.

Hadde noen sagt at jeg måtte legge igjen stresset mitt hjemme for at de blei stressa, så hadde de muligens fått beskjed om å legge igjen sur-trusa hjemme for det gjør meg stressa 😂🙈

Nei altså, noen ganger er det lov å bare si ok å gå videre med livet sitt. For alle parter.

[AnonymBruker]

Solsikke24 skrev (57 minutter siden):

Jeg ville nokk blitt litt flau og sagt unnskyld først og fremst. Så ville jeg tatt det til meg og respektert grensen som har blitt satt selv om jeg ikke nødvendigvis er enig at det er noe å sette en grense for.

Men du har jo ikke noe å si på hva EN ANNEN opplever som behov for å sette grense for...? 

Det er den enkelte som vet/bestemmer hva de kan og ikke kan leve med. Selv om JEG ikke har noe imot noe, betyr ikke det at jeg skal diktere hva andre skal ha noe imot og ikke? 

Folk har ulike behov, og det å si ifra om dem, er helt ok. 

Anonymkode: 59c5e...dfa