Vil han skilles eller bli?

[AnonymBruker]

Er så frustrert og fortvilet. Mannen min (sammen i 17 år) sa tidlig i høst at han ikke hadde det bra med meg, ville ut av forholdet. Jeg ble sjokkert, og vil gjøre hva som helst for å holde familien sammen (vil har barn i barneskolealder). 
Saken er at han ikke gjør noe for å komme videre i prosessen, er bare sur og avvisende til meg. Vi har vært hos familievernkontoret tre ganger uten uten noe resultat (ingen råd fra terapeuten, han var bare helt taus). Det mannen min sier er at han ikke har det bra med meg, men at han ikke kan flytte fordi det vil ødelegge så mye for barna våre…. Han vil ikke tilbake til FVK, og avviser meg når jeg forsøker å snakke med han. 

Jeg føler jeg kjemper alene i motvind. Jeg vil ikke skilles - men jobbe for å finne tilbake til hverandre. Et samlivsbrudd vil få voldsomme konsekvenser for oss, for vi er helt avhengig av hverandre både økonomisk og sosialt. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal la seg gjøre (vi har ikke råd til to boliger, og bor veldig langt unna familien på begge kanter). Det har han nok også forstått, og har resignert fullstendig. Jeg blir helt ødelagt av å leve i dette limboet… Har fått søvnproblemer, utfordringer med å spise og fremtidsangst. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 3b62a...800

[AnonymBruker]

Du vil men ikke han. Begge må ville, ellers nyttesløst. Har prøvd. Om det har gått lang tid er det bare å gi opp. En blir utslitt av å drive på å holde sammen familien helt alene. Og det er veldig urettferdig! Jeg ville begynt å planlegge et liv uten han. Det er mange muligheter der ute. Du klarer deg økonomisk, men du vet det ikke enda. 

Anonymkode: 2618f...fd6

[Vera]

Først av alt bør dere oppsøke noen som har til hensikt å være en god tredjepart i konflikten deres..en terapeut som sitter taus uten evne til å starte en dialog mellom dere burde pakke sammen sakene sine og ta seg en ferie. 
Ring FVK igjen, og fortell om opplevelsen deres, og hvor prekært behovet deres er nå. Og si at deres ønsker en annen terapeut..eller oppsøk privat hjelp. 
 

Du trenger også noen å snakke med, å leve slik du gjør nå er ikke holdbart, du kommer til å gå på en smell. 
Husk at dere er to i dette forholdet - det er ikke slik at du skal lide deg gjennom hverdagen overfor han som har sluppet en bombe i fanget ditt. Her må du rett og slett sette hardt mot hardt, og si at du ikke kan løse dette alene, og at du ikke har kapasitet til å leve på denne måten når han velger å oppføre seg barnslig og avvisende mot et menneske han deler livet sitt med. Det er respektløst rett og slett. 
Det skal heller ikke være slik at du står på pinne for å holde ekteskapet sammen - han skal kjenne at han har noe å miste han også, akkurat som du kjenner på. Ikke gjør deg selv så tilgjengelig og føyelig at han føler det er ok å bruke deg som dørmatte. 

[AnonymBruker]

Min ex man sa aldri at han ville skilles, men han var kald og fjern. Vi har også barn.

Han ville ikke snakke, ville ikke si hva han trengte. Vi gikk i flere år til parterapi. Til slutt sa terapeuten at vi matte avslutte da vi ikke kom noen vei. Han virket fornøyd med at vi ikke skulle i parterapi mer og sa vi skulle være familie as der han ikke skulle ha noen krav fra meg om å bidra i par-forholdet. Det orket han ikke. Likevel tok han tok frustrasjonen ut over meg. Han var ikke fornøyd med livet med meg og ble enda mer kald og fjern. Gikk i forsvar og motangrep i alle samtaler.

Til slutt klarte jeg ikke leve i det mere og sa vi måtte flytte fra hverandre. Da kom det mer frem at han ville ikke gjøre en innsats. Han verken ville eller orket sa han. Han var ikke interessert i å legge ned arbeid for å få forholdet bedre, da det krevde for mye av han. Han hadde ikke lyst tilby skilles, men han ville ikke gjøre en jobb heller. Når jeg sa han måtte velge mellom å skilles eller jobbe, så bare sa han at han ikke ville noen av delene. Etter at jeg tok avgjørelsen om å gå fra hverandre ble han veldig lettet og sa det var det han egentlig ville hele tiden.

Noen bare vil ikke, hjelper ikke piske en død hest. Du kan ikke dra lasset alene. Du ødelegger bare deg selv.

Anonymkode: 20051...65e

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Han vil ikke tilbake til FVK, og avviser meg når jeg forsøker å snakke med han. 

Nå var ikke min situasjon helt lik, men noe er likt. Det er tydelig fra det jeg har quoted her og resten av det du skriver at for hans del så er forholdet deres over. Han har skrudd på beskyttelsesmekanismene og vil ut av forholdet med minst mulig pes for seg selv og uten å måtte gjøre en innsasts for å få det på skinner igjen. Du kan like godt innse en gang for alle at dette er over. 

Så lenge han ikke vil så hjelper det ingenting hva du ønsker, og siden han ikke vil dele mere om hvorfor han ikke vill, så skader du bare deg selv ved å dvele ved det. Din tilhelningsprosess vil ikke komme i gang før du selv velger å gå videre. Dveler du ved det tapte og hva som kunne vært så skader du deg selv psykisk og over lang tid og de vil ikke føre til noe godt for fremtidig kommunikasjon rundt barn osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er så frustrert og fortvilet. Mannen min (sammen i 17 år) sa tidlig i høst at han ikke hadde det bra med meg, ville ut av forholdet. Jeg ble sjokkert, og vil gjøre hva som helst for å holde familien sammen (vil har barn i barneskolealder). 
Saken er at han ikke gjør noe for å komme videre i prosessen, er bare sur og avvisende til meg. Vi har vært hos familievernkontoret tre ganger uten uten noe resultat (ingen råd fra terapeuten, han var bare helt taus). Det mannen min sier er at han ikke har det bra med meg, men at han ikke kan flytte fordi det vil ødelegge så mye for barna våre…. Han vil ikke tilbake til FVK, og avviser meg når jeg forsøker å snakke med han. 

Jeg føler jeg kjemper alene i motvind. Jeg vil ikke skilles - men jobbe for å finne tilbake til hverandre. Et samlivsbrudd vil få voldsomme konsekvenser for oss, for vi er helt avhengig av hverandre både økonomisk og sosialt. Jeg kan ikke forstå hvordan det skal la seg gjøre (vi har ikke råd til to boliger, og bor veldig langt unna familien på begge kanter). Det har han nok også forstått, og har resignert fullstendig. Jeg blir helt ødelagt av å leve i dette limboet… Har fått søvnproblemer, utfordringer med å spise og fremtidsangst. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 3b62a...800

Hvem av dere er den som har tilbakeholdt sex?

Anonymkode: b602a...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min ex man sa aldri at han ville skilles, men han var kald og fjern. Vi har også barn.

Han ville ikke snakke, ville ikke si hva han trengte. Vi gikk i flere år til parterapi. Til slutt sa terapeuten at vi matte avslutte da vi ikke kom noen vei. Han virket fornøyd med at vi ikke skulle i parterapi mer og sa vi skulle være familie as der han ikke skulle ha noen krav fra meg om å bidra i par-forholdet. Det orket han ikke. Likevel tok han tok frustrasjonen ut over meg. Han var ikke fornøyd med livet med meg og ble enda mer kald og fjern. Gikk i forsvar og motangrep i alle samtaler.

Til slutt klarte jeg ikke leve i det mere og sa vi måtte flytte fra hverandre. Da kom det mer frem at han ville ikke gjøre en innsats. Han verken ville eller orket sa han. Han var ikke interessert i å legge ned arbeid for å få forholdet bedre, da det krevde for mye av han. Han hadde ikke lyst tilby skilles, men han ville ikke gjøre en jobb heller. Når jeg sa han måtte velge mellom å skilles eller jobbe, så bare sa han at han ikke ville noen av delene. Etter at jeg tok avgjørelsen om å gå fra hverandre ble han veldig lettet og sa det var det han egentlig ville hele tiden.

Noen bare vil ikke, hjelper ikke piske en død hest. Du kan ikke dra lasset alene. Du ødelegger bare deg selv.

Anonymkode: 20051...65e

Hvem av dere var den som tilbakeholdt sex?

Anonymkode: b602a...e5a

[AnonymBruker]

Det kan ikke bli sånn at han vil skilles men du nå gjøre jobben når du ikke ønsker det, engang. Jeg hadde ikke satt igang skilsmisseprosessen for han. Før eller siden må han foreta seg noe. Menn og familievernkontoret hører ikke sammen. Min erfaring med fvk er at mannen sitter der taus, jeg snakket og da vi kom hjem fikk jeg skylda for å svartmale han. 
Jeg vet det er helt grusomt slik du har det nå. Du må holde fast med at han må foreta seg noe hvis han vil skilles. Vil man skilles så må man snakke om det. Ellers blir det ikke noe. 
I mitt tilfelle kjøpte han meg ut av huset, jeg fant et nytt sted med grei plass til barna og meg. I dag har jeg det stort sett  bra, har det jeg trenger men selvsagt vil aldri livet bli det samme og det kommer jeg til å kjenne på resten av livet. 

Anonymkode: fc1e3...8e9

[AnonymBruker]

Det kan være nyttig å søke støtte fra venner, familie eller en terapeut som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Det er også viktig å ta vare på deg selv og ta vare på din egen fysiske og mentale helse.

Anonymkode: bf9e0...9b7

[AnonymBruker]

Som de andre sier. Forholdet deres er over! Han har resignert, og du kan like godt akseptere det nå, så slipper du unødig belastning. 

Økonomi? Alle sier dette... At de har ikke råd. Jo dere har råd, økonomisk er det ikke så ille som alle skal ha det til. Så lenge du ordner med bolig som ikke overgår dine evner går det fint. Vær også litt kreativ, leie ut et soverom? Leie ut en parkeringsplass, leie ut en bod? 

Se på andre muligheter for å få inn litt ekstra pr.mnd. 

Bli god på å spare, selvom det bare er litt. Så har dere en bufferkonto. 

Økonomisk skal det gå helt fint! Barna mine vet at vi har det litt trangere enn nødvendig, slik at vi skal få igjen senere. 

Ypperlig og  lære barna om økonomi også ☺️

Anonymkode: 7c623...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som de andre sier. Forholdet deres er over! Han har resignert, og du kan like godt akseptere det nå, så slipper du unødig belastning. 

Økonomi? Alle sier dette... At de har ikke råd. Jo dere har råd, økonomisk er det ikke så ille som alle skal ha det til. Så lenge du ordner med bolig som ikke overgår dine evner går det fint. Vær også litt kreativ, leie ut et soverom? Leie ut en parkeringsplass, leie ut en bod? 

Se på andre muligheter for å få inn litt ekstra pr.mnd. 

Bli god på å spare, selvom det bare er litt. Så har dere en bufferkonto. 

Økonomisk skal det gå helt fint! Barna mine vet at vi har det litt trangere enn nødvendig, slik at vi skal få igjen senere. 

Ypperlig og  lære barna om økonomi også ☺️

Anonymkode: 7c623...1c6

Jo da, men jeg vil ikke gjøre det mot barna mine! De elsker jo huset sitt, vennene sine, idrettslaget sitt og skolen sin. Ingen av oss har sjans i havet om å overta felles bolig. Og heller ikke kjøpe (eller leie) to familieboliger i denne skolekretsen. Salg av bolig nå vil spise opp nesten all egenkapital, fordi vi nylig har renovert og bygget om - og boligmarkedet har stoppet fullstendig opp her. Vi har heller ingen familie som kan støtte oss… Jeg klarer ikke å se noe løsning som ikke går urimelig mye ut over uskyldige barn og deres fremtid. Jeg vil ikke være pådriveren til det i aller fall…

Anonymkode: 3b62a...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvem av dere var den som tilbakeholdt sex?

Anonymkode: b602a...e5a

Han. Han var ikke interessert. Ikke en gang når jeg kom i form igjen etter graviditeten. Ikke uansett hvor mye jeg pynter meg. 

Anonymkode: 20051...65e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo da, men jeg vil ikke gjøre det mot barna mine! De elsker jo huset sitt, vennene sine, idrettslaget sitt og skolen sin. Ingen av oss har sjans i havet om å overta felles bolig. Og heller ikke kjøpe (eller leie) to familieboliger i denne skolekretsen. Salg av bolig nå vil spise opp nesten all egenkapital, fordi vi nylig har renovert og bygget om - og boligmarkedet har stoppet fullstendig opp her. Vi har heller ingen familie som kan støtte oss… Jeg klarer ikke å se noe løsning som ikke går urimelig mye ut over uskyldige barn og deres fremtid. Jeg vil ikke være pådriveren til det i aller fall…

Anonymkode: 3b62a...800

Men - hva med å ta en ny runde hos FVK for å se hvordan dere kan gå fra å være et par til å være samboende samarbeidspartnere? 🤷‍♀️

Det er jo ingen annen løsning.

Så vil bruddet eksplodere på et tidspunkt tror jeg, men. 
 

I mellomtiden hadde jeg sørget for å separere økonomien og spare opp det som går. 

[monson]

AprilLudgate skrev (3 timer siden):

Men - hva med å ta en ny runde hos FVK for å se hvordan dere kan gå fra å være et par til å være samboende samarbeidspartnere? 🤷‍♀️

Det er jo ingen annen løsning.

Så vil bruddet eksplodere på et tidspunkt tror jeg, men. 
 

I mellomtiden hadde jeg sørget for å separere økonomien og spare opp det som går. 

Enig i dette. 

Begynn å spar nå, for du må innfinne deg i at på et tidspunkt stopper dette opp. 

Hva med og behilde bolig, også leier dere foreldre et rom i bofellesskap? Dere flytter inn og ut av bolig en periode. 

 

Det må være økonomisk mulig. Vist ikke er det på tide å finne fram gründeren i deg, så du kan gi barna dine det de fortjener! 

Det gjorde jeg.. 💪 Buckle up! 

 

[PM75]

Sa han mener altså at han har rett til å si at forholdet er dødt, han gidder ikke å legge inn mer innsats, men han tar ikke noe som helst ansvar for det han sier og gjør? Bare fortsetter å bo sammen, og ødelegge deg helt?? Unnskyld språket, men for et rasshøl!! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2023 den 11.27):

Hvem av dere er den som har tilbakeholdt sex?

Anonymkode: b602a...e5a

 

AnonymBruker skrev (På 5.11.2023 den 11.28):

Hvem av dere var den som tilbakeholdt sex?

Anonymkode: b602a...e5a

Ingen nevner noe om tilbakeholdelse av sex, derfor er dette svært innsiktsfulle og viktige spørsmål å stille. 

Jeg jobber som familieterapeut og mistenker at du som stiller spørsmålet også gjør det, evt har mye menneskelig erfaring. 

Sex er limet i et forhold og er uten tvil, svært svært ofte, medvirkende til at et forhold ryker. 

Anonymkode: 25536...ad5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2023 den 16.20):

Jo da, men jeg vil ikke gjøre det mot barna mine! De elsker jo huset sitt, vennene sine, idrettslaget sitt og skolen sin. Ingen av oss har sjans i havet om å overta felles bolig. Og heller ikke kjøpe (eller leie) to familieboliger i denne skolekretsen. Salg av bolig nå vil spise opp nesten all egenkapital, fordi vi nylig har renovert og bygget om - og boligmarkedet har stoppet fullstendig opp her. Vi har heller ingen familie som kan støtte oss… Jeg klarer ikke å se noe løsning som ikke går urimelig mye ut over uskyldige barn og deres fremtid. Jeg vil ikke være pådriveren til det i aller fall…

Anonymkode: 3b62a...800

Tror barna faktisk har det bedre og bo med to skilte og lykkelige foreldre en all det matriaistiske. Man bruker barna, og at man ikke vil endre på noe. Jeg husker godt når jeg og barnefar gikk fra hverandre, ja vi gikk ned i standar og alt. Husker han ene sa nå er du lykkelig igjen mamma du smiler og ler. Spurte dem om dem ikke var lei seg fordi vi ikke bodde like fint som før, et par av dem måtte dele rom også. Fikk et nei, fordi det var tøft for dem og se foreldrene som ikke hadde det bra. Tygg litt på den, og så om dette ikke er noe du ønsker og gjøre ogs barna. Da må du nesten bare leve i dette forholdet og håper ikke barna snur ryggen til deg i voksen alder, vet om flere som har gjort det. 

Anonymkode: ff132...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror barna faktisk har det bedre og bo med to skilte og lykkelige foreldre en all det matriaistiske. Man bruker barna, og at man ikke vil endre på noe. Jeg husker godt når jeg og barnefar gikk fra hverandre, ja vi gikk ned i standar og alt. Husker han ene sa nå er du lykkelig igjen mamma du smiler og ler. Spurte dem om dem ikke var lei seg fordi vi ikke bodde like fint som før, et par av dem måtte dele rom også. Fikk et nei, fordi det var tøft for dem og se foreldrene som ikke hadde det bra. Tygg litt på den, og så om dette ikke er noe du ønsker og gjøre ogs barna. Da må du nesten bare leve i dette forholdet og håper ikke barna snur ryggen til deg i voksen alder, vet om flere som har gjort det. 

Anonymkode: ff132...5c4

Er det gitt at begge parter blir mer lykkelige etter samlivsbrudd? For mange er jo skilsmisse det største traumet man opplever i livet, og sorgen varer livet ut…. Vil barna få det bedre om far er lykkelig og lettet, og mor er i bunnløs sorg og fortvilelse etter å ha blitt forlatt? 

Anonymkode: 3b62a...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det gitt at begge parter blir mer lykkelige etter samlivsbrudd? For mange er jo skilsmisse det største traumet man opplever i livet, og sorgen varer livet ut…. Vil barna få det bedre om far er lykkelig og lettet, og mor er i bunnløs sorg og fortvilelse etter å ha blitt forlatt? 

Anonymkode: 3b62a...800

Jwg var langt nede etter et brudd, men man kommer seg vidre. For barna og leve i mange, mange år fordi noen ikke vil gi slipp og den andre vil ikke noe mere med forholdet er heller ikke bra. Barn merker den kalde tonen, selv om voksene ikke tror det. Mange har bygd seg opp et økonomisk liv så er visst viktigere det, og leve i et kjærlighetsløst forhold. Ofte bruker man barna, starters nå må vi flytte fra vårt store 300 kvm hus til et rekkehus på 100 uff. Nei så la oss heller bo under samme tak og leve på en løgn. 

Anonymkode: ff132...5c4

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det gitt at begge parter blir mer lykkelige etter samlivsbrudd? For mange er jo skilsmisse det største traumet man opplever i livet, og sorgen varer livet ut…. Vil barna få det bedre om far er lykkelig og lettet, og mor er i bunnløs sorg og fortvilelse etter å ha blitt forlatt? 

Anonymkode: 3b62a...800

Man er sin egen lykkesmed. Men skal ikke være i et forhold kun for sympati.