Prøver å få far til å engasjere seg

[AnonymBruker]

Hei 

Har nå kommet til veis ende med far til sønnen min. Vi har ikke vært sammen siden ungen var baby. Nå går ungen på skolen. 
Sønnen vår har autisme og trenger derfor en del oppfølging. Noe jeg har gjort så og si alene hele veien. 
Har invitert faren med på møter med skole og helseinstanser. Han møter omtrent aldri. En gang i jubelåret han briljerer med sitt nærvær. 
 

Hver gang det er møter sender jeg melding med tid og sted. Får nesten aldri svar og om jeg får så svarer han «får se». Og kommer han ikke så ringer jeg å forteller han hva som har blitt tatt opp. 
 

Nå er det en del møter framover. Jeg tar meg fri fra jobb for å delta og tar igjen med hjemmekontor på kveldene eller bruker syktbarn for de gangene det er time til bup eller sykehuset. Men han prioriterer dette aldri. Tror ikke han informerer arbeidsgiver engang. Han har krav på fri for å delta. 
 

Sist gang det var møte sa han at han skulle komme. Jeg ringer han 5 minutter før og spør om han er påvei. Nei da kunne han ikke komme likevel. Jeg sa jeg ringer tilbake etter møtet for å oppdatere han. Jeg ringer og før ingen svar. Han ringer heller aldri tilbake. Det har gått en uke nå og ikke hørt noe fra han. Vi har et viktig møte med bup neste uke og kjenner jeg ikke gidder å minne han på det møtet. Han har fått innkalling på disipost slik som meg. Føler det ikke er min jobb å få han til å engasjere seg. 
 

Gjør jeg rett i å ikke servere alt på sølvfat til han? Han er faren og burde engasjere seg. Hører aldri fra han ellers. Spør aldri hvordan ungen har det. 

Anonymkode: db0fd...3e9

[AnonymBruker]

Digipost* skulle det stå.

Anonymkode: db0fd...3e9

[Anjatapinjata]

Hadde bare sluttet å bruke energi på det mennesket der. Han har klart å tydelig vist at han overhode ikke bryr seg om barnet. Har han samvær? Betaler han bidrag? Jeg hadde sluttet å gi han beskjed om noe som helst å heller brukt energien min på barnet😊 

[GammelKaktus]

Du kan ikke tvinge han til å være far og alt det som følger med det. Hadde gitt opp dette og heller sett om han kanskje gidder å ta litt initiativ når han ikke får alt servert. Har han samvær ellers?

[AnonymBruker]

Far har samvær annenhver helg pluss en hverdag andre uken. Han ønsket 50/50, men jeg sa det ikke var aktuelt før jeg så at han engasjerte seg litt mer i oppfølgingen til barnet. Barnebidrag må tvangsinnkreves i form av lønnstrekk.

Han ignorerer de meste meldingene mine og telefonen mine om han er sur/ ikke fått det som han ville. Når han skal manipulere meg for å få det sånn han vil så er han kjempegrei plutselig. Jeg gidder ikke det, så prøver å ha så minimal kontakt som over hodet mulig. 

Ts

Anonymkode: db0fd...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Far har samvær annenhver helg pluss en hverdag andre uken. Han ønsket 50/50, men jeg sa det ikke var aktuelt før jeg så at han engasjerte seg litt mer i oppfølgingen til barnet. Barnebidrag må tvangsinnkreves i form av lønnstrekk.

Han ignorerer de meste meldingene mine og telefonen mine om han er sur/ ikke fått det som han ville. Når han skal manipulere meg for å få det sånn han vil så er han kjempegrei plutselig. Jeg gidder ikke det, så prøver å ha så minimal kontakt som over hodet mulig. 

Ts

Anonymkode: db0fd...3e9

Hadde sluttet helt å sende meldinger, påminnelser osv. 

Hans ansvar heretter. 

Anonymkode: a38d5...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hver gang det er møter sender jeg melding med tid og sted. Får nesten aldri svar og om jeg får så svarer han «får se». Og kommer han ikke så ringer jeg å forteller han hva som har blitt tatt opp. 
 

Nå er det en del møter framover. Jeg tar meg fri fra jobb for å delta og tar igjen med hjemmekontor på kveldene eller bruker syktbarn for de gangene det er time til bup eller sykehuset. Men han prioriterer dette aldri. Tror ikke han informerer arbeidsgiver engang. Han har krav på fri for å delta. 

Slutt å involver han. Han ønsker det tydeligvis ikke. Du har helt rett i at det ikke er din jobb å engasjere han. Du gir deg selv ekstra oppgaver. Kutt det ut. 

Anonymkode: d9dd6...036

[AnonymBruker]

Problemet er om jeg ikke minner han på det så får jeg kjeft fra han når han går glipp av ting. 
Selv om han får sms, melding på visma og Digipost fra skolen og helseinstanser. 
 

Han mener jeg er dårlig mamma som ikke sier ifra. Sagt til han at det er hans jobb som pappa å få med seg avtaler. Han får de samme innkallingene. Så ble far sur fordi jeg ikke skrev om kontakt infoen hans til skolen. Jeg sa «men du kommer jo aldri å henter gutten om det skjer noe eller han er syk. Så hvorfor skal de ha nr ditt? Er det så viktig kan du gi det selv.» 

Så fikk jeg midt i fleisen at jeg fremmedgjør han som pappa fordi gutten ikke vil ha han med på ting og ønsker helst å være hjemme her fremfor å være på samvær. 
 

Sa til far at gutten er stor nok til å avgjøre dette selv nå. Å tvinge han gjør bare ting værre og han dytter gutten lengre bort. 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Problemet er om jeg ikke minner han på det så får jeg kjeft fra han når han går glipp av ting. 
Selv om han får sms, melding på visma og Digipost fra skolen og helseinstanser. 
 

Han mener jeg er dårlig mamma som ikke sier ifra. Sagt til han at det er hans jobb som pappa å få med seg avtaler. Han får de samme innkallingene. Så ble far sur fordi jeg ikke skrev om kontakt infoen hans til skolen. Jeg sa «men du kommer jo aldri å henter gutten om det skjer noe eller han er syk. Så hvorfor skal de ha nr ditt? Er det så viktig kan du gi det selv.» 

Så fikk jeg midt i fleisen at jeg fremmedgjør han som pappa fordi gutten ikke vil ha han med på ting og ønsker helst å være hjemme her fremfor å være på samvær. 
 

Sa til far at gutten er stor nok til å avgjøre dette selv nå. Å tvinge han gjør bare ting værre og han dytter gutten lengre bort. 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

 

Slutt å la han manipulere deg. For det er det han gjør.

Si tydelig fra at fra nå av kommer det ikke flere påminnelser og oppfølging fra deg. Og at han er en dårlig far om han ikke følger opp avtaler og møter angående barnet sitt selv.

For det er han jo. Men han velger å dytte den dårlige samvittigheten over på deg.

 

Anonymkode: 900fe...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Slutt å la han manipulere deg. For det er det han gjør.

Si tydelig fra at fra nå av kommer det ikke flere påminnelser og oppfølging fra deg. Og at han er en dårlig far om han ikke følger opp avtaler og møter angående barnet sitt selv.

For det er han jo. Men han velger å dytte den dårlige samvittigheten over på deg.

 

Anonymkode: 900fe...96f

Ja du har rett. 
 

Hans jobb å passe på slikt selv. Hans jobb kommer alltid før barna hans. Lite engasjert med de andre også (ikke mine). 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

[Duff]

La instansene sende innkalling til far så slipper du å ha ansvar for å mase. Når far ikke møter er det ikke din jobb å hverken mase eller påta noe skyld for det. Han må klare å være voksne selv, hvis ikke er det hans tap. Ringer han og er sur for ting han burde klare å passe på selv kan du bare si at dette er fullt og helt hans ansvar alene, du gjør din del så dette er ikke en diskusjon du vil ta. Farvel og legg på.

[Eva-Lena]

Min eks var likedan og jeg ga faen i hele gubben. Skal sies at han selv ikke ville ha kontakt med våre barn og heller ikke ha noe som helst info om noe som helst vedr barna. Han blokkerte barna våre på sosial medier og skulle ha pappafri.

Jeg ringte han aldri om noe som helst. Han fortjente ikke at jeg skulle informere han om noe som helst.

Barnebidrag ville han ikke betale siden han ikke hadde kontakt med barna - hans eget valg. NAV skjønnsliknet han og krevde inn bidragene via lønnstrekk.

TS: Ikke bry deg om denne barnefaren du har med å gjøre. Det blir bedre for deg og sikkert barna også om du bare lar han seile sin egen sjø. Skulle det komme klager fra han så har ikke du opplysningsplikt overfor han og han kan fint innhente info selv hos skole og andre instanser.

[AnonymBruker]

Hei. Det kan være nyttig å snakke med en rådgiver eller en støttegruppe som kan gi deg råd og støtte i denne situasjonen.

Anonymkode: 74e52...646

[AnonymBruker]

Fikk tak i han på telefonen i dag. Etter han har ignorert meg i 2 uker. 
 

Fordi i morgen skal vi ha et viktig møte med bup og de ser helst at begge foreldre er med på dette møtet. Er noe han bør prioritere. 
Sendte han melding så snart jeg fikk innkalling. (Han har fått også). 
Ingen svar fra han. 
 

Nok engang er jobben viktigere. Jeg svarte «hva skulle du ha gjort om jeg ikke stilte opp hele tiden? Livet ditt er virkelig enkelt. Takk Gud for at sønnen vår har en forelder som faktisk bryr seg med oppfølgingen av han.» «heretter så kommer jeg ikke til å oppdatere deg eller minne deg på en ting. Jeg regner bare med at det ikke er en prioritet for deg.»  

Deretter la jeg på. Blokkerte han på messenger og snap. Orker virkelig ikke å forholde meg til han noe mer. 
 

Jeg er og blir en alenemor. sønnen min kommer alltid først uansett. Ingenting er viktigere i livet. 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2023 den 13.15):

Problemet er om jeg ikke minner han på det så får jeg kjeft fra han når han går glipp av ting. 
Selv om han får sms, melding på visma og Digipost fra skolen og helseinstanser. 
 

Han mener jeg er dårlig mamma som ikke sier ifra. Sagt til han at det er hans jobb som pappa å få med seg avtaler. Han får de samme innkallingene. Så ble far sur fordi jeg ikke skrev om kontakt infoen hans til skolen. Jeg sa «men du kommer jo aldri å henter gutten om det skjer noe eller han er syk. Så hvorfor skal de ha nr ditt? Er det så viktig kan du gi det selv.» 

Så fikk jeg midt i fleisen at jeg fremmedgjør han som pappa fordi gutten ikke vil ha han med på ting og ønsker helst å være hjemme her fremfor å være på samvær. 
 

Sa til far at gutten er stor nok til å avgjøre dette selv nå. Å tvinge han gjør bare ting værre og han dytter gutten lengre bort. 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

Da sier du at han får de samme beskjedene som du, og han må selv sørge for å finne måter å huske på avtalene. 
Det er ikke din jobb å være hans mamma! 

Si at du ikke diskuterer det mer. Hans liv, hans ansvar! Hva han mener er helt irrelevant! 

Han gir deg skylden for din egen adferd… sjarmerende… 🙄

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fikk tak i han på telefonen i dag. Etter han har ignorert meg i 2 uker. 
 

Fordi i morgen skal vi ha et viktig møte med bup og de ser helst at begge foreldre er med på dette møtet. Er noe han bør prioritere. 
Sendte han melding så snart jeg fikk innkalling. (Han har fått også). 
Ingen svar fra han. 
 

Nok engang er jobben viktigere. Jeg svarte «hva skulle du ha gjort om jeg ikke stilte opp hele tiden? Livet ditt er virkelig enkelt. Takk Gud for at sønnen vår har en forelder som faktisk bryr seg med oppfølgingen av han.» «heretter så kommer jeg ikke til å oppdatere deg eller minne deg på en ting. Jeg regner bare med at det ikke er en prioritet for deg.»  

Deretter la jeg på. Blokkerte han på messenger og snap. Orker virkelig ikke å forholde meg til han noe mer. 
 

Jeg er og blir en alenemor. sønnen min kommer alltid først uansett. Ingenting er viktigere i livet. 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

Skjønner deg godt! Nok er nok! Hvorfor skal du løpe og prøve å finne han for å minne han på avtaler når han ignorerer og ‘gjemmer’ seg for deg?!?! For en drittsekk! 
 
Nei, la han fare sin egen sjø. 

Nok en mann som ikke burde formert seg! 

Anonymkode: d9dd6...036

[AnonymBruker]

Han blir kalt inn på samme måte som deg og det er hans ansvar å følge opp. Du sliter deg bare ut med å løpe etter noen som funker så dårlig. Har gjort det samme..FOR en lettelse da jeg endelig slutta med det tidstyveriet der.

Anonymkode: a7ee6...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Han blir kalt inn på samme måte som deg og det er hans ansvar å følge opp. Du sliter deg bare ut med å løpe etter noen som funker så dårlig. Har gjort det samme..FOR en lettelse da jeg endelig slutta med det tidstyveriet der.

Anonymkode: a7ee6...687

Ja får bare innse at det ikke er min jobb å engasjere han. Det er en jobb han selv må gjøre. Han er forelder på lik linje som meg. 
 

Nok en grunn til at 50/50 aldri i verden hadde gått. Spurte han tidligere «hvis vi skulle ha hatt 50/50 så hadde det krevd et enda mer engasjement fra din side. Er du forberedt på det? Kan ikke se at du helt forstår hvor stor jobb det er å ha barn boende på fast basis hjemme hos seg.» 

 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da sier du at han får de samme beskjedene som du, og han må selv sørge for å finne måter å huske på avtalene. 
Det er ikke din jobb å være hans mamma! 

Si at du ikke diskuterer det mer. Hans liv, hans ansvar! Hva han mener er helt irrelevant! 

Han gir deg skylden for din egen adferd… sjarmerende… 🙄

Skjønner deg godt! Nok er nok! Hvorfor skal du løpe og prøve å finne han for å minne han på avtaler når han ignorerer og ‘gjemmer’ seg for deg?!?! For en drittsekk! 
 
Nei, la han fare sin egen sjø. 

Nok en mann som ikke burde formert seg! 

Anonymkode: d9dd6...036

Bruker alt for mye tid og krefter for å få han til å være pappa. Noe som igrunn er helt på trynet. 
 

Fyren har klart å laget 2 barn til med et annet kvinnfolk etter meg. Samme problemet der også 😅 sa til henne at hun ikke burde forvente noe som helst av han. 🤷‍♀️ 

Skulle ha vært påkrevd en slags test for å kunne være foreldre. Enkelt å lage barn, men de skal helst ikke ha jobben som kommer etterpå. 
 

ts

Anonymkode: db0fd...3e9

[AnonymBruker]

Det er slitsomt nok å stå alene (noe du stort sett gjør) med et barn med ekstra omsorgsbehov, om du ikke må nødt til å bruke energi på å mase på far i tillegg. Så nei, ikke server alt på er sølvfat til far. Bruk heller den energien til å ta vare på deg selv (og sønnen din, selvsagt)❤️ Du skal ikke måtte passe på at en voksen person får med seg beskjeder og deltar på viktige møter om eget barn. Og det burde være en selvfølge at han deltar!

Si gjerne i fra til far at du forventer at han viser engasjement og deltar på alle møtene angående sønnen fremover, fordi det er så viktig at han får med seg samme informasjon som deg og fordi dere blir mer samkjørte rundt sønnen, men at du ikke lengre har kapasitet til å drive å passe på at han får med seg beskjedene og mase på han om å delta. 

Anonymkode: 8ca4e...63b

[AnonymBruker]

Slutt å forvente noe fra ham, inkludert at han skal være enig i avgjørelsene dine. Han kommer til å fortsette å være sur på deg uansett, det må du bare leve med.

Anonymkode: f8843...59f