Abort men angrer

[AnonymBruker]

Vet ikke om angrer er riktige ordet men føler meg helt jævlig. Tok abort fordi far ikke ville vært en god far med tanke på livssituasjonen hans og eget ønske. Jeg ønsker ikke sette ett barn til verden som ikke er ønsket av sin egen far. Venninner som har vokst opp uten far påvirket meg en del. Men nå sitter jeg og føler meg som verdens verste menneske som sviktet barnet mitt. 

Er det ett godt nok grunnlag for abort? At far eventuelt blir fraværende, eller kanskje ikke helt optimal eller min drøm om en familie med mor far og barn. Ønsker man heller å være død enn å vokse opp uten en far. Klarer ikke annet enn å kjenne at jeg må være verdens største tufs som svikter barnet mitt pga en dum far. Jeg kunne jo gitt barnet ett godt liv, men nå er det for alltid borte. Vil aldri bli det SAMME barnet. Jeg kommer vel til å brenne i helvete 

Anonymkode: d8561...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men nå sitter jeg og føler meg som verdens verste menneske som sviktet barnet mitt. 

du har gjort barnet ditt en TJENESTE! Hvorfor skulle det hatt godt av å bli født inn i en situasjon hvor det er uønsket? 

Anonymkode: 88bb7...d95

[AnonymBruker]

Kvinneguiden er kanskje ikke stedet å bearbeide dette. Utrolig lei meg for at du opplever dette er en stor påkjenning nåde for kropp og når det kommer til det psykiske. Ikke så lett som det ofte blir lagt frem. Jeg anbefaler deg å kontakte Amathea stilftelden. Her kan du få gratis samtale etter abort oh hjelp til å bearbeide det du hat vært gjennom. 

https://amathea.no/tjenester/etter-abort/

Anonymkode: 2a047...506

[navlelo]

Du kommer ikke til å brenne i helvette. 

I min mening valgte du riktig. 

[AnonymBruker]

Er det noe jeg har lært, så skal man aldri ta abort fordi kjæresten mener han ikke blir en god far. Hvis dere ikke bruker prevensjon og blir gravid, så beholder man

Anonymkode: fb58f...a7a

[navlelo]

ikke hør på prolifers

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er det noe jeg har lært, så skal man aldri ta abort fordi kjæresten mener han ikke blir en god far. Hvis dere ikke bruker prevensjon og blir gravid, så beholder man

Anonymkode: fb58f...a7a

Akkurat det jeg kjenner på. At jeg ikke klarte å stå til ansvar for valgene mine. Vi hadde prevensjon men likevel har vi jo sex og det kan skje. Så valgte jeg bort barnet. Var bare redd for å bli mentalt ustabil å bære frem ett barn som er uønsket av far og kanskje mye problemer med han som ville påvirket rollen min som mor. Vet ikke, men barnet er jo nå borte for alltid. Fy faen

Anonymkode: d8561...91d

[AnonymBruker]

Du har lov til å sørge selv hvis det var riktig valg. Ok? 😊❤️ Vi kan føle flere ting samtidig. Vi kan sørge over det som kunne blitt men ikke ble, samtidig som vi er lettet eller vet at det måtte bli slik. Eller hva man nå føler.

Det du bør tenke over er om du nå egentlig ønsker barn. I så fall bør du kanskje gå videre og finne en mann som både er egnet som far og selv ønsker seg barn?

Anonymkode: 56a71...424

[AnonymBruker]

Jeg har også tatt abort, av et veldig ønsket barn. Vi fikk vite at barnet ville blitt multihandikappet og ville trenge pleie døgnet rundt resten av livet. 

Det var helt jævlig å ta abort. 

Nå er det over 10 år siden, og jeg tar to friske barn. Jeg vet at valget var riktig. Så jeg angrer ikke mer, men det var og er trist. Jeg hadde nok ikke hatt en eller begge av mine barn om jeg ikke hadde tatt abort 

Anonymkode: 3100a...878

[AnonymBruker]

Du har ingen garantier for at svangerskapet ville ha resultert i et barn, ingen garantier for et funksjonsfriskt barn heller om det hadde vart fram til fødsel. 

Du valgte som du gjorde under forutsetningene du hadde. Ikke betvil dem nå.

Anonymkode: cb135...0e3

[CAPS LOCK]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det ett godt nok grunnlag for abort? 

Anonymkode: d8561...91d

Om provosert abort er riktig beror på hvor langt man er kommet i svangerskapet

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (25 minutter siden):

Om provosert abort er riktig beror på hvor langt man er kommet i svangerskapet

Jeg var 7 uker på vei

Anonymkode: d8561...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du har lov til å sørge selv hvis det var riktig valg. Ok? 😊❤️ Vi kan føle flere ting samtidig. Vi kan sørge over det som kunne blitt men ikke ble, samtidig som vi er lettet eller vet at det måtte bli slik. Eller hva man nå føler.

Det du bør tenke over er om du nå egentlig ønsker barn. I så fall bør du kanskje gå videre og finne en mann som både er egnet som far og selv ønsker seg barn?

Anonymkode: 56a71...424

Veldig sant tusen takk❤️

Anonymkode: d8561...91d

[AnonymBruker]

Rett valg! Alt for mange som velger å sette en unge til verden der den ene eller begge foreldre ikke er fult ut skikket til å ta vare på barnet. Nå sier jeg ikke at DU ikke hadde blitt en godt mor, men når faren ikke hadde blitt det, blir alt lagt på deg. Barn trenger også en god farsfigur. Du viser at du tok riktig avgjørelse selv om det kanskje er vondt i ettertid. Dette kan også være en reaksjon etter aborten, gi det litt tid❤️ en annen gang er det kanskje mer rett og det barnet vil få en god mor OG far! 

Anonymkode: 89905...4e3

[AnonymBruker]

Ja og ja. Det er egositisk å sett et liv til verden som får utfordringer og du ikke kan gi "alt" til, kun for å dekke dine egoistiske drømmer.

Barn er ikke noe man "bare får". Du skal dekke deres behov og sette de først økonomisk, fysisk, psykisk og sosialt for resten av livet.

Anonymkode: 64aca...a4b

[AnonymBruker]

Riktig valg. Det er egoistisk å få et barn til verden hvor du vet at barnet aldri ville hatt noen god far 

Anonymkode: 450d4...950

[navlelo]

Hvis du sliter så mye med avgjørelsen så ville jeg først valgt å ikke bruke ord som *barnet*.

Du har verken gått et fullendt svangerskap eller hatt et ferdig utviklet barn i livmor.

Mange mister embryo. Mange mister også barn. Du har tatt abort. Prøv å skill mellom å miste et barn og det å avslutte et tidlig svangerskap. Jeg har selv tatt aborter så skriver av egen erfaring.

Skal man henge seg opp i det, så har man *problemer* for resten av livet. Jeg mener ikke å være slem men for ditt eget beste så tar du deg litt tid til å gråte og så kan du jo gjøre et lite rituale for å anerkjenne, godta og så slippe løs denne følelsen. Du fortjener fred og ro med dette her.

Din sorg er ikke mindre verdt.

Lykke til og ta vare:)

[AnonymBruker]

jeg forstår at du føler deg veldig dårlig akkurat nå. Det er viktig å huske at beslutningen om abort er personlig og kompleks, og at du tok den basert på det du mente var best for både deg og barnet ditt. Det er helt normalt å ha blandede følelser etter en slik avgjørelse, og det kan ta tid å bearbeide dem. Husk at du gjorde det du trodde var riktig i den situasjonen du var i. Det er også viktig å søke støtte fra venner, familie eller profesjonelle som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Du er ikke alene, og du fortjener støtte og omsorg. 💕

Anonymkode: d9a33...2ea

[BobbySocks]

At du sørger betyr ikke at det var feil valg. Sorg kan komme uansett. Tillatt deg det. At det gjør vondt betyr heller ikke at du er en dårlig person og havner i helvette. Det kan gjøre skikkelig vondt å ta de rette valgene og. 

[AnonymBruker]

ALDRI la noen andre bestemme om du skal ta abort eller ikke.

Anonymkode: c8a05...a23