Føler at samboeren min glir fra meg etter vanskelig periode

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10.år og har tre barn sammen. Jeg har hatt en del uheldige episoder knyttet til alkohol , hvor jeg har oppført meg langt over grensen for hva som er greit. I sommer skjedde det en ganske ille hendelse , som jeg ikke skjønner selv hvordan kunne skje og jeg husker ingenting fra det. Etter dette så har Samboeren min tatt veldig avstand fra meg , og distansert seg. Hun sier at hun vil jobbe med forholdet vårt,  og ikke vil gjøre det slutt. Derfor har vi tatt en del grep, og jeg har lagt alkoholen på hylla. 

Men, her kommer problemet.. Samboeren min snakker en del med en mannlig kollega , både på snap og meldinger. Jeg har lest gjennom meldingene flere ganger. De snakker for det meste om trening,  da de begge er veldig interessert i dette, men det snakker også om generelle ting i livet og andre felles interesser. Jeg har ikke sett noe som indikerer at noe har skjedd , og jeg har heller ikke sett at de har flørtet.

Jeg har tatt det opp med Samboeren min. De første gangene jeg tok det opp svarte hun ordentlig,  og forklarte , at det ikke var noe som helst mellom de og at det kun var vennskap. Hun fortalte at han hadde en kone og barn på samme alder som våre. Samboeren min har også møtt kona hans , og de har funnet på ting sammen med barna - uten meg, da jeg var på jobb da de fant på ting. 

Likevel kjenner jeg at dette spiser meg opp innvendig. Jeg ser at hun snakker om hverdagslige ting , som løpesko, treningsklokker,  jobbhverdag osv. som hun ikke forteller meg. Jeg har derfor begynt å lese samtalene mellom de for å få vite ting hun ikke sier til meg. Jeg har også prøvd å interessere meg mer for hennes hverdag og spør oftere hva hun tenker,  hva hun leser på tlf sin , hvem hun skriver med osv.

Dette har igjen nå ført til at Samboeren min sier hun føler seg kvelt. Hun sier at jeg kun leser samtaler hun har med venner - og særlig kollegaen - kun for å ta henne for noe. Hun sier videre at hun føler seg kontrollert ved at jeg spør hele tiden hva hun tenker,  skal vite alt hun ser på tlf og alle detaljer om trening osv. som jeg, i følge henne  , egentlig ikke bryr seg om. Hun føler at jeg ikke stoler på henne , og sier jeg er paranoid. 

Jeg på den andre siden er redd for at hun glir fra meg når dette skjer rett etter de uheldige episodene med alkohol , og at ting har vært vanskelig i forholdet vårt. Jeg tenker også at det ikke er vanlig å snakke så mye med en kollega. 

Hva tenker dere ? Er jeg paranoid,  eller har jeg grunn til å bekymre meg ?

Anonymkode: 109de...849

[AnonymBruker]

Hvorfor leser du meldingene henne? Det er det første jeg lurer på

Anonymkode: 66e4f...bb9

[SPOCA]

Ja, det gjør du, fordi du ER kontrollerende. Det hjelper ikke å si at du ikke er det, når du faktisk oppfører deg slik. 

Jeg synes egentlig du er vanvittig frekk, du har behandlet henne skikkelig dårlig, og så våger du å holde på sånn? Vel, dette går nok bare en vei om du ikke skjerper deg.

I stedet for å kontrollere henne, bør du heller kontrollere deg selv. Du må gi henne rom, omsorg og kjærlighet. Du må stole på henne, det er det minste hun fortjener slik du har oppført deg. Legg deg flat og ligg lavt.

[AnonymBruker]

De gangene jeg har hatt et sånn forhold med kvinnelige kollegaer av meg, har det vært noe mer bak. Man jobber sammen, burde klare å snakke sammen om sånt i pauser på jobb, ikke nødvendig å la det gli over i privatlivet. Har hun ikke venninner å snakke med sånt om? 

Anonymkode: f813c...cff

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du føler deg usikker og bekymret etter den vanskelige perioden dere har hatt. Det er flott at du har tatt grep og lagt alkoholen på hylla. Når det gjelder samboerens vennskap med kollegaen, er det viktig å ha tillit og kommunisere åpent om dine bekymringer. Fortsett å snakke med samboeren din om hvordan du føler deg og hva du trenger for å bygge tillit igjen. Jobb sammen for å styrke forholdet deres.

Anonymkode: f58b2...464

[AnonymBruker]

Ja, du er paranoid. Du har oppført deg dritt, det tar tid å bearbeide. Nå er det din oppgave å gjøre bot og bedring. 

Du leser hennes meldinger, men ser ikke noe som tyder på utroskap. Fremdeles prøver du å  kontrollere henne. Ja, for det er det du driver med. 

Selv du ikke kunne hatt en slik omgang med en kollega uten at det lå noe bak, betyr ikke det at hun ikke kan ha det. Virker som du projiserer ganske heftig. 

Om du ikke skjerper deg og faktisk stoler på henne og gjør din del i forholdet, så er dere snart over. 

Anonymkode: 98981...e98

[AnonymBruker]

Hva skjedde da du drakk? Alvorlighetsgraden av dette er vel det viktigste for fremtidig tillit fra hennes side tenker jeg. Fantastisk flott at du har lagt alkoholen på hylla. Det i seg selv kan redde alt. Stol på henne når hun sier at det ikke er annet enn vennskap. Kanskje dere burde gå i samtaleterapi sammen? Kan hende hun (og du) har godt av å bearbeide vanskelige følelser sammen.

Anonymkode: 6bc31...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva skjedde da du drakk? Alvorlighetsgraden av dette er vel det viktigste for fremtidig tillit fra hennes side tenker jeg. Fantastisk flott at du har lagt alkoholen på hylla. Det i seg selv kan redde alt. Stol på henne når hun sier at det ikke er annet enn vennskap. Kanskje dere burde gå i samtaleterapi sammen? Kan hende hun (og du) har godt av å bearbeide vanskelige følelser sammen.

Anonymkode: 6bc31...3ce

Jeg ble altfor full i bryllupet til bestevenninna hennes , og havnet i en del slåsskamper.. Jeg sa også ganske stygge ting til henne - typ skjellsord og ting som gikk på henne som person, tok fra henne tlf når hun ville ringe etter hjelp for å få meg hjem , og presset henne inn i veggen og hun opplevde meg som truende. Jeg hadde også nektet å ta taxi hjem , og begynt å gå , så hun fulgte etter meg for å få meg hjem og jeg hadde sovnet flere steder langs veien. Jeg husker ingenting av dette. Det er bare det jeg har blitt fortalt.

Jeg har sagt unnskyld mange ganger,  og jeg er virkelig lei meg for det. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kunne gå så galt , fordi jeg er jo ikke sånn. Det er virkelig ikke noe underliggende vonde følelser mot henne heller som kunne ha kommet frem. 

Ts

Anonymkode: 109de...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ble altfor full i bryllupet til bestevenninna hennes , og havnet i en del slåsskamper.. Jeg sa også ganske stygge ting til henne - typ skjellsord og ting som gikk på henne som person, tok fra henne tlf når hun ville ringe etter hjelp for å få meg hjem , og presset henne inn i veggen og hun opplevde meg som truende. Jeg hadde også nektet å ta taxi hjem , og begynt å gå , så hun fulgte etter meg for å få meg hjem og jeg hadde sovnet flere steder langs veien. Jeg husker ingenting av dette. Det er bare det jeg har blitt fortalt.

Jeg har sagt unnskyld mange ganger,  og jeg er virkelig lei meg for det. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kunne gå så galt , fordi jeg er jo ikke sånn. Det er virkelig ikke noe underliggende vonde følelser mot henne heller som kunne ha kommet frem. 

Ts

Anonymkode: 109de...849

Du burde ikke henge deg opp i meldinger. Du har mye å bevise, så det siste du burde gjøre er å være kontrollerende.

Anonymkode: ece1b...cc4

[AnonymBruker]

Du er sjalu og kontrollerende, også i fylla.

At hun gidder mer med deg.....

Anonymkode: 21fa7...fd0

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men, her kommer problemet.. Samboeren min snakker en del med en mannlig kollega , både på snap og meldinger. Jeg har lest gjennom meldingene flere ganger. De snakker for det meste om trening,  da de begge er veldig interessert i dette, men det snakker også om generelle ting i livet og andre felles interesser. Jeg har ikke sett noe som indikerer at noe har skjedd , og jeg har heller ikke sett at de har flørtet.

Jeg har tatt det opp med Samboeren min. De første gangene jeg tok det opp svarte hun ordentlig,  og forklarte , at det ikke var noe som helst mellom de og at det kun var vennskap. Hun fortalte at han hadde en kone og barn på samme alder som våre. Samboeren min har også møtt kona hans , og de har funnet på ting sammen med barna - uten meg, da jeg var på jobb da de fant på ting.

Selvsagt har hun noe på gang med ham. Du ødela forholdet deres, så nå er hun bare sammen med deg til hun kan gå videre til neste. Denne fyren virker som en god kandidat.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble altfor full i bryllupet til bestevenninna hennes , og havnet i en del slåsskamper.. Jeg sa også ganske stygge ting til henne - typ skjellsord og ting som gikk på henne som person, tok fra henne tlf når hun ville ringe etter hjelp for å få meg hjem , og presset henne inn i veggen og hun opplevde meg som truende. Jeg hadde også nektet å ta taxi hjem , og begynt å gå , så hun fulgte etter meg for å få meg hjem og jeg hadde sovnet flere steder langs veien. Jeg husker ingenting av dette. Det er bare det jeg har blitt fortalt.

Jeg har sagt unnskyld mange ganger,  og jeg er virkelig lei meg for det. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kunne gå så galt , fordi jeg er jo ikke sånn. Det er virkelig ikke noe underliggende vonde følelser mot henne heller som kunne ha kommet frem. 

Ts

Anonymkode: 109de...849

Ar hun fortsatt er sammen med deg er en tillitserklæring i seg selv. La henne ha de vennene hun trenger rundt seg og bruk tiden til å jobbe med deg selv. Flott at du har lagt bort alkoholen. Samtidig bør du nok innse at det vil ta tid for henne å stole skikkelig på deg etter hendelsen. Bruk tiden godt, til å bevise for henne og for deg selv at du er verdt en sjanse til. Søk hjelp er mitt råd. Selv om du er avholds vil en sponsor være god å ha for din egen del. Høres ut som du trenger noen som forstår, som alv har vært der du var, og fortsatt er. Ønsker dere lykke til.

Anonymkode: 6bc31...3ce

[Hippogriff]

Ta deg kraftig sammen!

Slutt å lese meldingene hennes og slutt med kontrollerende utspørringer.

Bruk heller energien din på en positiv måte - på å være en god ektemann og far. Ta henne med på ting hun liker. Gjør morsomme ting med barna, med og uten henne.

Sånn som du holder på nå, fortjener du ikke henne. 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10.år og har tre barn sammen. Jeg har hatt en del uheldige episoder knyttet til alkohol , hvor jeg har oppført meg langt over grensen for hva som er greit. I sommer skjedde det en ganske ille hendelse , som jeg ikke skjønner selv hvordan kunne skje og jeg husker ingenting fra det. Etter dette så har Samboeren min tatt veldig avstand fra meg , og distansert seg. Hun sier at hun vil jobbe med forholdet vårt,  og ikke vil gjøre det slutt. Derfor har vi tatt en del grep, og jeg har lagt alkoholen på hylla. 

Men, her kommer problemet.. Samboeren min snakker en del med en mannlig kollega , både på snap og meldinger. Jeg har lest gjennom meldingene flere ganger. De snakker for det meste om trening,  da de begge er veldig interessert i dette, men det snakker også om generelle ting i livet og andre felles interesser. Jeg har ikke sett noe som indikerer at noe har skjedd , og jeg har heller ikke sett at de har flørtet.

Jeg har tatt det opp med Samboeren min. De første gangene jeg tok det opp svarte hun ordentlig,  og forklarte , at det ikke var noe som helst mellom de og at det kun var vennskap. Hun fortalte at han hadde en kone og barn på samme alder som våre. Samboeren min har også møtt kona hans , og de har funnet på ting sammen med barna - uten meg, da jeg var på jobb da de fant på ting. 

Likevel kjenner jeg at dette spiser meg opp innvendig. Jeg ser at hun snakker om hverdagslige ting , som løpesko, treningsklokker,  jobbhverdag osv. som hun ikke forteller meg. Jeg har derfor begynt å lese samtalene mellom de for å få vite ting hun ikke sier til meg. Jeg har også prøvd å interessere meg mer for hennes hverdag og spør oftere hva hun tenker,  hva hun leser på tlf sin , hvem hun skriver med osv.

Dette har igjen nå ført til at Samboeren min sier hun føler seg kvelt. Hun sier at jeg kun leser samtaler hun har med venner - og særlig kollegaen - kun for å ta henne for noe. Hun sier videre at hun føler seg kontrollert ved at jeg spør hele tiden hva hun tenker,  skal vite alt hun ser på tlf og alle detaljer om trening osv. som jeg, i følge henne  , egentlig ikke bryr seg om. Hun føler at jeg ikke stoler på henne , og sier jeg er paranoid. 

Jeg på den andre siden er redd for at hun glir fra meg når dette skjer rett etter de uheldige episodene med alkohol , og at ting har vært vanskelig i forholdet vårt. Jeg tenker også at det ikke er vanlig å snakke så mye med en kollega. 

Hva tenker dere ? Er jeg paranoid,  eller har jeg grunn til å bekymre meg ?

Anonymkode: 109de...849

Du har grunn til å bekymre deg ja, over deg selv . Det du bedriver nå er sosial kontroll . Å er det en metode som vil få henne til å miste helt sansen for deg, er det sånt . Fortsett sånn , å du mister henne . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10.år og har tre barn sammen. Jeg har hatt en del uheldige episoder knyttet til alkohol , hvor jeg har oppført meg langt over grensen for hva som er greit. I sommer skjedde det en ganske ille hendelse , som jeg ikke skjønner selv hvordan kunne skje og jeg husker ingenting fra det. Etter dette så har Samboeren min tatt veldig avstand fra meg , og distansert seg. Hun sier at hun vil jobbe med forholdet vårt,  og ikke vil gjøre det slutt. Derfor har vi tatt en del grep, og jeg har lagt alkoholen på hylla. 

Men, her kommer problemet.. Samboeren min snakker en del med en mannlig kollega , både på snap og meldinger. Jeg har lest gjennom meldingene flere ganger. De snakker for det meste om trening,  da de begge er veldig interessert i dette, men det snakker også om generelle ting i livet og andre felles interesser. Jeg har ikke sett noe som indikerer at noe har skjedd , og jeg har heller ikke sett at de har flørtet.

Jeg har tatt det opp med Samboeren min. De første gangene jeg tok det opp svarte hun ordentlig,  og forklarte , at det ikke var noe som helst mellom de og at det kun var vennskap. Hun fortalte at han hadde en kone og barn på samme alder som våre. Samboeren min har også møtt kona hans , og de har funnet på ting sammen med barna - uten meg, da jeg var på jobb da de fant på ting. 

Likevel kjenner jeg at dette spiser meg opp innvendig. Jeg ser at hun snakker om hverdagslige ting , som løpesko, treningsklokker,  jobbhverdag osv. som hun ikke forteller meg. Jeg har derfor begynt å lese samtalene mellom de for å få vite ting hun ikke sier til meg. Jeg har også prøvd å interessere meg mer for hennes hverdag og spør oftere hva hun tenker,  hva hun leser på tlf sin , hvem hun skriver med osv.

Dette har igjen nå ført til at Samboeren min sier hun føler seg kvelt. Hun sier at jeg kun leser samtaler hun har med venner - og særlig kollegaen - kun for å ta henne for noe. Hun sier videre at hun føler seg kontrollert ved at jeg spør hele tiden hva hun tenker,  skal vite alt hun ser på tlf og alle detaljer om trening osv. som jeg, i følge henne  , egentlig ikke bryr seg om. Hun føler at jeg ikke stoler på henne , og sier jeg er paranoid. 

Jeg på den andre siden er redd for at hun glir fra meg når dette skjer rett etter de uheldige episodene med alkohol , og at ting har vært vanskelig i forholdet vårt. Jeg tenker også at det ikke er vanlig å snakke så mye med en kollega. 

Hva tenker dere ? Er jeg paranoid,  eller har jeg grunn til å bekymre meg ?

Anonymkode: 109de...849

Nr1 hvorfor leser du meldingene hennes. Nr 2 hvorfor stoler du ikke på henne. Helt normalt med mye kontakt med kolleger. Mulig trening får henne til å tenke på litt annet enn hjemmeproblemene hun har med deg. Selvsagt snakker hun da trening med denne kollegaen, om han er god på akkurat det.

Hvis du nå ikke skjerper deg på dette området,  så hjelper det lite å kun slutte å drikke, om du skal være ufin mot henne edru også. Hvor mye tenker du denne dama skal tåle fra din side? Og hva gjør du konkret for å gjøre hennes hverdag en god del bedre. Det er faktisk mye enklere enn du tror

Anonymkode: af4cc...46d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble altfor full i bryllupet til bestevenninna hennes , og havnet i en del slåsskamper.. Jeg sa også ganske stygge ting til henne - typ skjellsord og ting som gikk på henne som person, tok fra henne tlf når hun ville ringe etter hjelp for å få meg hjem , og presset henne inn i veggen og hun opplevde meg som truende. Jeg hadde også nektet å ta taxi hjem , og begynt å gå , så hun fulgte etter meg for å få meg hjem og jeg hadde sovnet flere steder langs veien. Jeg husker ingenting av dette. Det er bare det jeg har blitt fortalt.

Jeg har sagt unnskyld mange ganger,  og jeg er virkelig lei meg for det. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kunne gå så galt , fordi jeg er jo ikke sånn. Det er virkelig ikke noe underliggende vonde følelser mot henne heller som kunne ha kommet frem. 

Ts

Anonymkode: 109de...849

Det lover bra at du kan skrive alle disse skambelagte tingene rett frem, som det er. Det er en viktig del av prosessen. Jeg har erfaring med å gjøre dumme ting på fylla fordi jeg hadde underliggende psykiske problemer som stammet i usikkerhet. Det høres jo ut som du kanskje sliter med litt usikkerhet selv? 

Det er naturlig å være sjalu av og til, men denne mannen har jo selv familie, kjæresten din har møtt konen hans, og du har ikke funnet noe mistenkelig i meldingene.

Dersom du nå er i en situasjon der forholdet deres må bygges opp igjen er taktikken håpløs. Lese private meldinger og beskylde for utroskap? Hun glir ikke fra deg, du skubber henne bort i rekordfart. Du må tenke "Hvordan kan jeg bli en person som det er fint å være sammen med?". Jeg ville tatt en tur til fastlegen og sagt at du trenger å snakke med psykolog. Å få henvisning via det offentlige tar lang tid, så imens du venter ville jeg gått et par timer privat allerede nå, selv om det koster. Dette hadde kanskje kjæresten din også opplevd som et tegn på at du prøver å bli den beste versjonen av deg selv. 

Anonymkode: dbd26...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg ble altfor full i bryllupet til bestevenninna hennes , og havnet i en del slåsskamper.. Jeg sa også ganske stygge ting til henne - typ skjellsord og ting som gikk på henne som person, tok fra henne tlf når hun ville ringe etter hjelp for å få meg hjem , og presset henne inn i veggen og hun opplevde meg som truende. Jeg hadde også nektet å ta taxi hjem , og begynt å gå , så hun fulgte etter meg for å få meg hjem og jeg hadde sovnet flere steder langs veien. Jeg husker ingenting av dette. Det er bare det jeg har blitt fortalt.

Jeg har sagt unnskyld mange ganger,  og jeg er virkelig lei meg for det. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kunne gå så galt , fordi jeg er jo ikke sånn. Det er virkelig ikke noe underliggende vonde følelser mot henne heller som kunne ha kommet frem. 

Ts

Anonymkode: 109de...849

For det første du er sånn. Hvis du ikke anerkjenner det først og fremst, så kan du ikke endre dette. Og det kommer til å skje igjen. Jeg skjønner virkelig ikke at hun har gitt deg en sjanse til etter dette. Iallefall ikke når du driver sodial kontroll på henne. Du bør virkelig oppsøke hjelp, og skjerp deg

Anonymkode: af4cc...46d

[M.H85]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10.år og har tre barn sammen. Jeg har hatt en del uheldige episoder knyttet til alkohol , hvor jeg har oppført meg langt over grensen for hva som er greit. I sommer skjedde det en ganske ille hendelse , som jeg ikke skjønner selv hvordan kunne skje og jeg husker ingenting fra det. Etter dette så har Samboeren min tatt veldig avstand fra meg , og distansert seg. Hun sier at hun vil jobbe med forholdet vårt,  og ikke vil gjøre det slutt. Derfor har vi tatt en del grep, og jeg har lagt alkoholen på hylla. 

Men, her kommer problemet.. Samboeren min snakker en del med en mannlig kollega , både på snap og meldinger. Jeg har lest gjennom meldingene flere ganger. De snakker for det meste om trening,  da de begge er veldig interessert i dette, men det snakker også om generelle ting i livet og andre felles interesser. Jeg har ikke sett noe som indikerer at noe har skjedd , og jeg har heller ikke sett at de har flørtet.

Jeg har tatt det opp med Samboeren min. De første gangene jeg tok det opp svarte hun ordentlig,  og forklarte , at det ikke var noe som helst mellom de og at det kun var vennskap. Hun fortalte at han hadde en kone og barn på samme alder som våre. Samboeren min har også møtt kona hans , og de har funnet på ting sammen med barna - uten meg, da jeg var på jobb da de fant på ting. 

Likevel kjenner jeg at dette spiser meg opp innvendig. Jeg ser at hun snakker om hverdagslige ting , som løpesko, treningsklokker,  jobbhverdag osv. som hun ikke forteller meg. Jeg har derfor begynt å lese samtalene mellom de for å få vite ting hun ikke sier til meg. Jeg har også prøvd å interessere meg mer for hennes hverdag og spør oftere hva hun tenker,  hva hun leser på tlf sin , hvem hun skriver med osv.

Dette har igjen nå ført til at Samboeren min sier hun føler seg kvelt. Hun sier at jeg kun leser samtaler hun har med venner - og særlig kollegaen - kun for å ta henne for noe. Hun sier videre at hun føler seg kontrollert ved at jeg spør hele tiden hva hun tenker,  skal vite alt hun ser på tlf og alle detaljer om trening osv. som jeg, i følge henne  , egentlig ikke bryr seg om. Hun føler at jeg ikke stoler på henne , og sier jeg er paranoid. 

Jeg på den andre siden er redd for at hun glir fra meg når dette skjer rett etter de uheldige episodene med alkohol , og at ting har vært vanskelig i forholdet vårt. Jeg tenker også at det ikke er vanlig å snakke så mye med en kollega. 

Hva tenker dere ? Er jeg paranoid,  eller har jeg grunn til å bekymre meg ?

Anonymkode: 109de...849

Alt jeg tenker på er at du kanskje har et alkoholproblem og har 3 barn. ?

Ellers tenker jeg par terapi.....