Hvorfor klarer jeg aldri å være lykkelig?!

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av tyveårene og har slitt med depresjon i nesten 9 år. Jeg har fast jobb i 100% stilling, nylig kjøpt meg min første bolig (som jeg bare kunne drømt om for noen få år siden), driver med sport, har god familie og en håndfull nære gode venner.
 

Allikevel klarer jeg aldri å være tilfredsstilt. Føler jeg ikke klarer å finne min plass i dette livet. Hjernen min forteller meg tusenogen ting jeg burde gjøre/ikke gjøre og jeg lander aldri i noe av det jeg bestemmer meg for; for det kunne vært noe annet/bedre. Føler meg som en utakknemlig dritt som ikke klarer å glede meg over noe, men vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å få ut denne demonen i hodet.. hjelp?

Anonymkode: bc055...834

[AnonymBruker]

Håper du ikke har gått med ubehandlet depresjon i 9 år? Da er det på tide å oppsøke hjelp.

Anonymkode: f961a...d01

[AnonymBruker]

Kanskje du forventer for mye av livet?

Hva med de som ikke har din jobb, din bolig og ditt nettverk?

Vær takknemlig for det du har.

Anonymkode: 59393...881

[AnonymBruker]

Bestem deg for å være fornøyd her og nå. Det er en øvelsessak og noe man bevisst må gjøre hver dag, men det handler egentlig kun om å bestemme seg for å tenke annerledes om ting. Jeg var en periode ganske negativt til det meste, så bestemte jeg meg en dag om å alltid tenke positivt om situasjoner og min egen tilværelse og alltid omtale situasjoner med positive ord. Nå finner jeg alltid noe positivt med meg selv eller den tilværelsen jeg lever. Sluttet å dvele med det som oppleves negativt. Og for gudsskyld slutt å sammenlign deg med andre og slutt å følg de på sosiale medier som gjør at du tenker negativt om egen situasjon. Logg av heller å ta deg en tur ut og øv på oppmerksomt nærvær. Lettere sagt en gjort men det funker fjell når man har gjort det lenge nok. Snu automatiske negative tanker til automatiske positive. 

Anonymkode: bf8ed...27c

[AnonymBruker]

Du kan komme deg ut av depresjon ved å finne noe utenfor deg selv å bry deg om. F.eks frivillig arbeid, eller noe helt annet du blir opptatt av. Og å øve på takknemlighet. Ikke ta det som en selvfølge at du når målene dine, klapp deg selv på skulderen og skryt av deg selv!
 

Det er vondt å ha det sånn over så mange år - og du KAN overvinne dette. Heier på deg!!

Anonymkode: 9ad7d...2c5

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du føler deg frustrert og lei deg. Det kan være utfordrende å håndtere depresjon og føle seg utilfredsstilt, selv når man har mange positive ting i livet. Det kan være nyttig å snakke med en profesjonell, som en terapeut eller psykolog, som kan hjelpe deg med å håndtere disse følelsene og finne strategier for å håndtere demonen i hodet. Du er ikke alene, og det er hjelp der ute for deg. Ta vare på deg selv og søk støtte når du trenger det.

Anonymkode: b8277...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er i slutten av tyveårene og har slitt med depresjon i nesten 9 år. Jeg har fast jobb i 100% stilling, nylig kjøpt meg min første bolig (som jeg bare kunne drømt om for noen få år siden), driver med sport, har god familie og en håndfull nære gode venner.
 

Allikevel klarer jeg aldri å være tilfredsstilt. Føler jeg ikke klarer å finne min plass i dette livet. Hjernen min forteller meg tusenogen ting jeg burde gjøre/ikke gjøre og jeg lander aldri i noe av det jeg bestemmer meg for; for det kunne vært noe annet/bedre. Føler meg som en utakknemlig dritt som ikke klarer å glede meg over noe, men vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å få ut denne demonen i hodet.. hjelp?

Anonymkode: bc055...834

Men er du virkelig deprimert, eller er du bare ikke tilfredsstilt? Det er to forskjellige ting.

Hvis du er deprimert, så må du ta tak i depresjonen og få hjelp. Da vil du også føle mer tilfredshet. Men depresjon består av så mye mer.

Anonymkode: e0dc4...781

[Jytte]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men er du virkelig deprimert, eller er du bare ikke tilfredsstilt? Det er to forskjellige ting.

Hvis du er deprimert, så må du ta tak i depresjonen og få hjelp. Da vil du også føle mer tilfredshet. Men depresjon består av så mye mer.

Anonymkode: e0dc4...781

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Må si du klarer mye til å være deprimert. 

Må du være "lykkelig" da? 

Anonymkode: ee586...18b

Lykke er noe som kommer og går. 

Det er ingen som eier evig lykke. Prøv bli mer takknemlig ts, tre ting. Det klarer du.       

[AnonymBruker]

Aaah, ingenting er som å åpne seg for første gang på ni år og få til svar "vær takknemlig for det du har"…. 
 

Lykke til TS. Søk hjelp. Du trenger ikke ha det sånn som dette. Ta deg selv på alvor ❤️

Anonymkode: da016...677

[LadeJarl]

Jytte skrev (41 minutter siden):

 

Lykke er noe som kommer og går. 

Det er ingen som eier evig lykke. Prøv bli mer takknemlig ts, tre ting. Det klarer du.       

Tror du det er så enkelt da?..

Er ikke det med lykke ren genetikk tro?.. Jeg har alltid hatt et fundament av lykke i bunnen..Selv om jeg kan kjenne på ulykke noen dager livet kaster dritt i ansiktet på meg er lykken tilbake neste dag når jeg våkner..Tror det er medfødt rett og slett

[Jytte]

LadeJarl skrev (7 minutter siden):

Tror du det er så enkelt da?..

Er ikke det med lykke ren genetikk tro?.. Jeg har alltid hatt et fundament av lykke i bunnen..Selv om jeg kan kjenne på ulykke noen dager livet kaster dritt i ansiktet på meg er lykken tilbake neste dag når jeg våkner..Tror det er medfødt rett og slett

Tror vi er enige så lurer på  din intensjon...Genetisk, tror sosial arv slår den...

[LadeJarl]

Jytte skrev (32 minutter siden):

Tror vi er enige så lurer på  din intensjon...Genetisk, tror sosial arv slår den...

Intensjonen er å prøve å få folk med problemer til å søke hjelp, de klarer ikke tenke seg frisk. Sosial arv?..😂..neppe i mitt tilfelle iallefall.