Hvor ærlig er man ovenfor barna mtp den andre forelder.

[AnonymBruker]

Barnefar er skikkelig  vanskelig (gang ordbruken med 100 er vel rettere) i kommunikasjon, samarbeid, bidrag, empati, ja det meste. 

Dattera min måtte utsette regulering fordi jeg ikke har råd til dette alene og far nekter å betale. Dette er barn nr 2 hvor samme gjaldt storesøster.  Nå er min sparekonto nesten tom.  Han betaler ikke bidraget heller, vel av og til litt sporadisk. Han kaller med heks eller rotte forran barna. For eksempel " hu rotta av en mor dere har". Han nekter dem å snakke om hva de gjør hos meg, eller nevne meg i noen sammenheng. Evnt når de sender bilde så må de klippe ut meg. Så det sier litt om hans forhold til meg. Han nektet å levere på tiden, og slår seg helt vrang hvis ungene skal på en fritidsaktivitet i hans helger, for han mener at det er jeg, som tvinger dem til å delta. 

Jeg oppmuntrer dem til å fortelle alt det kjekke de gjør med faren når de er hos han. Og viser genuin glede over at de koser seg der. Jeg tror det er viktig for dem å få lov til å snakke om tingene i livet sitt selv om jeg og faren ikke har et perfekt forhold. 

Vel. I veldig mange sammenhenger må jeg dekke over hans dumskap. For eksempel når de spør hvorfor han ikke kommer på tiden, hvorfor han nekter å kjøre dem til mine foreldres hus istedenfor til mitt hus hvis omstendighetene har gjort det til at jeg ikke har mulighet til å være hjemme akuratt da (for eksempel da min far havnet i sykehelikopter, og jeg måtte bli med, altså snakk om alvorlige ting og ikke annet). Eller hvorfor reguleringen blir utsatt, og jeg sier at vi har bedre råd om noen mnd, og de sier " men pappa kan jo betale han også". 

Jeg har så lyst til å bare si at " ja det kan pappa, men vet dere hva, han nekter", "ja pappa kan kjøre dere til bestemor, men han nekter, selv om bestefar ble syk", "ja pappa kaller mamma en rotte/heks, fordi han ikke eier empatiske evner". " nei pappa har vel ikke så lyst at mamma skal være med på bildene da, og det er fordi pappa er et uempatisk menneske som ikkje skjønner at detver viktig for dere."  

Men jeg sier jo ikke dette. Men hvor mye skal man dekke over for den andre foreldren? Og når er det greit å faktisk si sannheten når den andre part er en dritt i visse sammenhenger?

Anonymkode: 9359c...6a6

[AnonymBruker]

Oi. Er det mulig. Nesten målløs. Jeg har ikke så mye å komme med annet enn at du har min fulle medfølelse. Og kudos til deg for at du er voksen og mentalt moden oppi dette. De vil nok se ham for den han er når de er store nok. Og du vil alltid være deres trygge havn. Og sannsynligvis vokse enda mer i deres øyne, for at du måtte samarbeidet med det neket av en far. 

Anonymkode: 24655...ac9

[AnonymBruker]

Tvungent barnebidrag via NAV kan kanskje være noe?

Anonymkode: 1ace7...bcb

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke brukt stygge ord om pappa men vært ærlig på at pappa vil ikke betale for regulering eller kjøre til bestemor ( regner med bestemor og bestefar han ikke vil kjøre til er hans foreldre ? ) . 
 

 

Anonymkode: f9a1c...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke brukt stygge ord om pappa men vært ærlig på at pappa vil ikke betale for regulering eller kjøre til bestemor ( regner med bestemor og bestefar han ikke vil kjøre til er hans foreldre ? ) . 
 

 

Anonymkode: f9a1c...672

Dvs hadde  fortalt barna dette kun på oppfordring altså Hvis de sier ja men pappa kan jo kjøre eller betale . Jeg hadde ikke nevnt det uten om det . 

Anonymkode: f9a1c...672

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at du ikke trenger bruke stygge ord, men man kan enkelt forklare barn i den alderen på en saklig måte hvordan faren oppfører seg. De har nok allerede sett det, og jeg tror det er på tide at du forklarer de det også slik at de ikke ender opp med en lik drittsekk. De kan jo tro at det er innafor siden du alltid aksepterte det. 

Anonymkode: 428b9...e3e

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de?

Jeg har hatt problemer med far siden vi gikk fra hverandre når mitt barn var 1,5 år, men ikke så gale som det du forteller. Jeg har alltid dekket over, bortforklart osv. Jeg har aldri snakket stygt om han og stemor (hun er den største grunnen til alle våre samarbeidsproblemer), jeg har alltid vært positiv og vært opptatt av å skjerme datteren mot "voksenproblemer". Jeg har tålt så mye, svelget så mange kameler, og ja.. 

Jeg har alltid tenkt at hun ikke trenger å vite, og jeg har bare ventet på at hun skal bli stor/voksen, slik at jeg ikke må forholde meg til dem lengre, men når hun var rundt 15-16 år, så ble det mer tydelig for henne, og til slutt valgte jeg å begynne å fortelle henne litt. Bare om ting som var aktuelt, og som hun lurte på. Og jeg har fortalt litt historier fra da hun var mindre, for at hun skal forstå. For hvorfor skal jeg dekke over for far? Hvorfor skal jeg alltid stå i dritten, måtte forsvare meg og fikse opp i alt, når det var far som var den egentlige grunnen?

Jeg har aldri snakket stygt om han, eller stemor, og det er ikke mye av alt jeg har fortalt, men jeg har vært ærlig. Min er i dag 18 år, og det har ikke alltid vært lett for henne å høre/vite, men samtidig har hun satt pris på å få vite hvordan det faktisk er/var.

Anonymkode: 370dc...458

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har så lyst til å bare si at " ja det kan pappa, men vet dere hva, han nekter", "ja pappa kan kjøre dere til bestemor, men han nekter, selv om bestefar ble syk", "ja pappa kaller mamma en rotte/heks, fordi han ikke eier empatiske evner". " nei pappa har vel ikke så lyst at mamma skal være med på bildene da, og det er fordi pappa er et uempatisk menneske som ikkje skjønner at detver viktig for dere."  

Anonymkode: 9359c...6a6

Dette er hva du burde ha sagt hele tiden. Man skal holde seg til sannheten og ikke oppdikte forklaringer. Han nekter å betale, det stemmer jo. Han må selv forklare dem hvorfor. 

Anonymkode: 4299e...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Tvungent barnebidrag via NAV kan kanskje være noe?

Anonymkode: 1ace7...bcb

Ja han har tvungen barnebidrag via nav, han betaler ikke selvom. Det samme gjelder tannregulering. Da kan nav regne det ut, men de krever ikke inn. Så da er jeg like langt. 

Ts

Anonymkode: 9359c...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja han har tvungen barnebidrag via nav, han betaler ikke selvom. Det samme gjelder tannregulering. Da kan nav regne det ut, men de krever ikke inn. Så da er jeg like langt. 

Ts

Anonymkode: 9359c...6a6

Det ligger under skatteetaten, så det er dem som skal drive inn de pengene. De sender regning til han, om han ikke betaler, blir det purringer, og til slutt blir det trukket dirkete fra lønnen hans. Så om dere har denne ordningen, så skal han ikke kunne slippe unna? Altså hvertfall når det gjelder bidraget, jeg skal ikke uttale meg om regulering. 

Anonymkode: 370dc...458

[AnonymBruker]

Det høres ut som du står overfor en vanskelig situasjon med barnas far. Det er viktig å være ærlig med barna, men samtidig beskytte dem fra unødvendig negativitet. Du gjør rett i å oppmuntre dem til å snakke om de positive opplevelsene med faren sin. Fortsett å være støttende og gi barna muligheten til å uttrykke seg fritt. Husk at du gjør ditt beste som forelder, og søk gjerne støtte fra andre ressurser som kan hjelpe deg gjennom denne utfordrende tiden.

Anonymkode: 51289...558

[regine]

Slutt å dekke over for far. Det er unødvendig og ikke minst er det faktisk ikke bra for ungene heller. For de SER jo hvordan han oppfører seg, hva han gjør og sier. Spør de hvorfor det ikke blir regulering? Så sier du som det er «fordi far ikke betaler». Spør de hvorfor, så må du svare at det vet du ikke, det må de spørre far om. Samme om kjøring etc. 

Du bør også støtte barna når de vil på fritidsaktiviteter etc når de er hos faren. HAN må ansvarliggjøres = selv forklare for barna når de spør hvorfor han gjør slik eller sånn. Det er ikke din oppgave å «forklare» hvorfor en voksen mann gjør slik eller sånn. Det er heller ikke din oppgave å «skjerme» far. HAN er voksen, HAN er barnas far og HAN må da også ansvarliggjøres i sitt forhold til dem. 

Du trenger ikke snakke dritt om han på noen måte,uttrykk deg nøytralt, men bekreft det ungene selv også ser. Han er vanskelig og det er sånn det er. 

Du kan også slutte å oppfordre barna til å dele ting (bilder ol) med far når de er hos deg. At du oppfordrer de og tillater både at de kommuniserer med deg og forteller om livet sitt hos far er bra. MEN - ikke tving de til å dele andre veien når det er så tydelig at far ikke vil det/bruker det til å sverte deg og dermed skape et problem for ungene. Det er ok at du mener «vi burde være venner/voksne/greie å forholde oss tid……», men når far ikke mener det samme, så må du ta konsekvensen av det. For barnas skyld. De står allerede i en vanskelig situasjon, vær der for dem og støtt deres opplevelse og ikke prøv å late som om faren ikke er vanskelig. 

 

Endret 4. november 2023 av regine

[AnonymBruker]

regine skrev (3 timer siden):

Slutt å dekke over for far. Det er unødvendig og ikke minst er det faktisk ikke bra for ungene heller. For de SER jo hvordan han oppfører seg, hva han gjør og sier. Spør de hvorfor det ikke blir regulering? Så sier du som det er «fordi far ikke betaler». Spør de hvorfor, så må du svare at det vet du ikke, det må de spørre far om. Samme om kjøring etc. 

Du bør også støtte barna når de vil på fritidsaktiviteter etc når de er hos faren. HAN må ansvarliggjøres = selv forklare for barna når de spør hvorfor han gjør slik eller sånn. Det er ikke din oppgave å «forklare» hvorfor en voksen mann gjør slik eller sånn. Det er heller ikke din oppgave å «skjerme» far. HAN er voksen, HAN er barnas far og HAN må da også ansvarliggjøres i sitt forhold til dem. 

Du trenger ikke snakke dritt om han på noen måte,uttrykk deg nøytralt, men bekreft det ungene selv også ser. Han er vanskelig og det er sånn det er. 

Du kan også slutte å oppfordre barna til å dele ting (bilder ol) med far når de er hos deg. At du oppfordrer de og tillater både at de kommuniserer med deg og forteller om livet sitt hos far er bra. MEN - ikke tving de til å dele andre veien når det er så tydelig at far ikke vil det/bruker det til å sverte deg og dermed skape et problem for ungene. Det er ok at du mener «vi burde være venner/voksne/greie å forholde oss tid……», men når far ikke mener det samme, så må du ta konsekvensen av det. For barnas skyld. De står allerede i en vanskelig situasjon, vær der for dem og støtt deres opplevelse og ikke prøv å late som om faren ikke er vanskelig. 

 

Troe du misforstår litt.. jeg oppfordrer ikke barna til å dele bilder. Jeg oppmuntrer dem til å snakke om de kjekke (eller mindre kjekke) tingene de gjør hos faren til meg, men jeg oppfordrer dem aldri til å utlevere noe om meg, fordi jeg vet at faren ikke setter pris på at de har meg som mor. Det ville da vært horribelt å med vilje utsette dem for den lojalitetskonflikten det ville medført! 

Et eksempel. De ønsker å fortelle faren om de kule halloweenkostymene de hadde. Vi hadde tatt en del bilder sammen før på dagen, rett etter vi var ferdigsminket. Jeg kom selvfølgelig ikke på å ta enkeltbilder av dem, for vi tok to-tre gruppeselfier. Da klippet de meg bort og sendte til faren. Hadde jeg klart å tenkt litt lengre, så ville jeg tatt et bilde av dem separat, sendt det til deres mobil, slik at de kunne ha videresendt ordentlige bilder. Det at de klipper meg bort, er fordi de har fått beskjed av faren. 

 

Men jeg ser at de fleste her er samstemte på at jeg ikke skal dekke over for faren. Og det skal jeg slutte med. Men på en nøytral måte. Takk for tips du jeg siterer, og dere andre som sier det samme. Jeg tar det til meg.  Selv om jeg i hodet mitt kunne komt med den ene og andre leksen mot far, så kunne det aldri falt meg inn å faktisk utsette ungene for det. Men synes det også er feil å "glatte over" for han. Så jeg får bare være nøytral ærlig fremover.. 

Ts 

Anonymkode: 9359c...6a6

[fru Alving]

Det er du som er den voksne og ansvarlige forelderen her, og du har all min sympati. 

Jeg synes du skal si det som det er, men ikke tolk inn hvorfor far gjør dette og hint.

For det vet vi ikke egentlig. Du skal bare si at han ikke vil betale eller kjøre, uten å si noe om hvorfor han oppfører seg og sier slike (hårreisende) ting.

[AnonymBruker]

Du kan fortelle dem sannheten. Ja, han kaller meg rotte, nei han vil ikke betale regulering, nei, han vil ikke kjøre, nei, han vil ikke hjelpe... Spør de hvorfor, så kan du si at du ikke vet og de må spørre han. 

De vil se det etterhvert. 

Anonymkode: fcf4a...d67

[lalaB]

Enig med alle over her om at du ikke skal dekke over. Fortell dem sannheten! At han ikke vil betale for regulering og at han nekter dem å gå i bursdag eller være med på fotballcup hvis det er i hans helg, det må han stå til ansvar for ovenfor dem. Etterhvert som de blir større så vil de oppleve at han svikter dem ved å holde på sånn, da trenger de å oppleve at du er der for dem, ikke at du dekker over og «er enig» med far.