Utbrent, alt stresser meg

[AnonymBruker]

Er det vanlig når man er utbrent å bli stresset av alt? Hvis jeg gjør noe som helst annet enn å sulle rundt alene så blir jeg så stresset at jeg biter tenner og spenner hele kroppen om natten og får muskelsmerter. Jeg var hos en venninne i går og kjente at det var veldig anstrengende å følge med i samtalen. Har vært utbrent over lang tid og synes det er viktig å prøve å opprettholde relasjoner og være litt sosial innimellom. Da er det så synd å kjenne at kroppen reagerer sånn på det og jeg forstår ikke. Det samme skjer hvis jeg trener. Har trappet opp forsiktig over tid og for et vanlig menneske kan det vel knapt kalles trening men fysisk aktivitet. Begynner jeg å utfordre muskler og kondisjon så blir det full alarmberedskap på nettene, natteskrekk og påfølgende smerter og anspenthet. Men jeg kan jo ikke hvile meg frisk. Og isolerer jeg meg er det jo ikke bra. Forsøker å finne en balanse her men det er jammen ikke lett. 

Anonymkode: 16c0e...6b8

[AnonymBruker]

Jeg er så å si angstfri i perioder, og andre perioder er jeg full av angst. Har innsett at angsten kommer og går uten at jeg kan styre den da jeg ofte ikke vet hva som trigger angsten. Er derfor jeg er ufør da angsten er veldig hemmende. 

Anonymkode: 4b6f4...28f

[AnonymBruker]

Da jeg var utbrent opplevde jeg det slik at alt stresset meg. Alt av forventninger, avtaler etc. klarte jeg ikke forholde meg til. Jeg måtte også kutte ut trening, for det virket mot sin hensikt. Ble også utrolig sliten av å være sosial, så måtte ha veldig mye mer alenetid enn jeg var vant til. 
 

Gode tanker til deg ❤️ Gi det tid. 

Anonymkode: 1c077...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er så å si angstfri i perioder, og andre perioder er jeg full av angst. Har innsett at angsten kommer og går uten at jeg kan styre den da jeg ofte ikke vet hva som trigger angsten. Er derfor jeg er ufør da angsten er veldig hemmende. 

Anonymkode: 4b6f4...28f

Redd det går den veien med meg også, da toleransevinduet mitt bar blir mindre og mindre. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor jeg får angst av å gjøre noe hyggelig om å treffe venner. Jeg opplever ikke å ha hemmende mest der og da. Det er vanskelig å utfordre angsten når den ikke dukker opp i en bestemt situasjon. Det jeg er redd for er i søvne. Lakenskrekk! Og den utfordreren jeg hver eneste natt.

Anonymkode: 16c0e...6b8

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du er på god vei til å finne balansegangen. Du var hos en venninne og du kjente at det var anstrengende, men det er jo ikke rart at du kjenner at det litt nå som du er syk. Jeg vil tro at det kommer til å bli sakte bedre og bedre, men at du må prøve å være tålmodig og gi deg selv den tiden du trenger. Du tar det sakte og pent nå, det er kjempebra, selv om det sikkert er frustrerende for deg og du ønsker at det skulle gå raskere fremover.

Anonymkode: 44b2f...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det virker som om du er på god vei til å finne balansegangen. Du var hos en venninne og du kjente at det var anstrengende, men det er jo ikke rart at du kjenner at det litt nå som du er syk. Jeg vil tro at det kommer til å bli sakte bedre og bedre, men at du må prøve å være tålmodig og gi deg selv den tiden du trenger. Du tar det sakte og pent nå, det er kjempebra, selv om det sikkert er frustrerende for deg og du ønsker at det skulle gå raskere fremover.

Anonymkode: 44b2f...4e9

Takk du har nok rett. Det er viktig å ikke miste håpet. Synes det er skremmende hvor ødelagt kroppen kan bli ut av kronisk stress. Vil så gjerne så mye, og synes det er vanskelig å akseptere at selv gode ting kan være så krevende. Tålmodighet er en dyd.

Anonymkode: 16c0e...6b8

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, ts. Har blitt utbrent etter å ha jobbet på en underbemannet avdeling over tid og bare tanken på at jeg må handle eller hente barn etter jobb gjør at jeg får hodepine og må kaste opp. Første året jeg ikke skal feire bursdagen min, det har aldri vært tiltak fordi det er gøy, men i år føles det overveldende ut bare å skulle holde av en dato og lage mat. Høres helt normalt ut for utbrenthet det du beskriver. 

Anonymkode: cceba...606

[AnonymBruker]

Uff. Jeg er redd jeg er på samme vei. Har presset meg lenge. Først med husbygging og jobb, deretter med karriere og småbarnliv. Dette gikk helt greit, følte aldri det gikk på helsa løs.

Så fikk jeg er alvorlig sykt barn, og balanserte det også inn i jobb og hektisk hverdagsliv. 

Nå føles det som jeg blir helt vippet av pinnen om noe utenom normalen skjer. Som å bli invitert på middag, eller at det blir litt annet opplegg på jobb. Virker som hele kroppen vibrerer når jeg prøver å slappe av. 

Håper du finner ballansen. Jeg finner mye avslapning i å være ute, uten å trene. Klarer f.eks ikke å lese bok lenger, selv om det alltid har vært noe jet har elsket.

Anonymkode: a0c7e...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjenner meg igjen, ts. Har blitt utbrent etter å ha jobbet på en underbemannet avdeling over tid og bare tanken på at jeg må handle eller hente barn etter jobb gjør at jeg får hodepine og må kaste opp. Første året jeg ikke skal feire bursdagen min, det har aldri vært tiltak fordi det er gøy, men i år føles det overveldende ut bare å skulle holde av en dato og lage mat. Høres helt normalt ut for utbrenthet det du beskriver. 

Anonymkode: cceba...606

Hvis jobben gjør deg syk så er det lurt å ta en tur til legen og få legen med på møte med arbeidsgiver for å bli enige om tilrettelegging som passer deg og din helse. Hvis ikke så risikerer du å ende opp som langtidssykemeldt og i verste fall uføretrygdet. 

Anonymkode: 4b6f4...28f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvis jobben gjør deg syk så er det lurt å ta en tur til legen og få legen med på møte med arbeidsgiver for å bli enige om tilrettelegging som passer deg og din helse. Hvis ikke så risikerer du å ende opp som langtidssykemeldt og i verste fall uføretrygdet. 

Anonymkode: 4b6f4...28f

Jeg har heldigvis fått ny jobb, er 1 måned igjen av denne. Sykemelder meg hvis jeg ikke holder ut resten, foreldrene mine prøver å overtale meg til sykemelding men det sitter langt inne da jeg er redd det skal virke som skulk siden jeg snart er ferdig her. Takk for godt råd uansett 😊

Anonymkode: cceba...606

[AnonymBruker]

Rart at det skal være så vanskelig å forstå hva "utbrent" betyr. 

Det betyr jo ganske enkelt at fyren har sluknet fordi den ikke har fått tilført nok brennstoff.

Den eneste løsningen for å få i gang fyren, er å tilføre drivstoffet som trengs. Dette burde være enkelt å skjønne? 

Anonymkode: 6b9f9...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Rart at det skal være så vanskelig å forstå hva "utbrent" betyr. 

Det betyr jo ganske enkelt at fyren har sluknet fordi den ikke har fått tilført nok brennstoff.

Den eneste løsningen for å få i gang fyren, er å tilføre drivstoffet som trengs. Dette burde være enkelt å skjønne? 

Anonymkode: 6b9f9...daf

Omvendt. Det har brent for kraftig over for lang tid. Det hjelper ikke å pøse på med mer brennstoff, man må justere trekken. 

Anonymkode: 68a9f...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Omvendt. Det har brent for kraftig over for lang tid. Det hjelper ikke å pøse på med mer brennstoff, man må justere trekken. 

Anonymkode: 68a9f...747

Dette er legens definisjon av utbrent og trekken reguleres da med legemidler. Det er det eneste leger kan bidra med når du er utbrent. 

Men hva er poenget med å regulere trekken når fyren er utbrent? 

Anonymkode: 6b9f9...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det vanlig når man er utbrent å bli stresset av alt? Hvis jeg gjør noe som helst annet enn å sulle rundt alene så blir jeg så stresset at jeg biter tenner og spenner hele kroppen om natten og får muskelsmerter. Jeg var hos en venninne i går og kjente at det var veldig anstrengende å følge med i samtalen. Har vært utbrent over lang tid og synes det er viktig å prøve å opprettholde relasjoner og være litt sosial innimellom. Da er det så synd å kjenne at kroppen reagerer sånn på det og jeg forstår ikke. Det samme skjer hvis jeg trener. Har trappet opp forsiktig over tid og for et vanlig menneske kan det vel knapt kalles trening men fysisk aktivitet. Begynner jeg å utfordre muskler og kondisjon så blir det full alarmberedskap på nettene, natteskrekk og påfølgende smerter og anspenthet. Men jeg kan jo ikke hvile meg frisk. Og isolerer jeg meg er det jo ikke bra. Forsøker å finne en balanse her men det er jammen ikke lett. 

Anonymkode: 16c0e...6b8

Følger du med på pulsen? Jeg sliter med ortostatisk intoleranse pga dette og får høy puls, symptomer og kroppen stivner om jeg sitter eller står for lenge. Kan ikke gå 400 meter før kroppen stivner fullstendig. Snakker jeg mens jeg sitter eller står blir jeg veldig dårlig. Har jeg en dag med mye høy puls så sitter stresset i kroppen i flere dager. Føler jeg har adrenalin på fri flyt. Har siden i sommer forsøkt å leve etter pulsen og blitt litt bedre mtp div andre symptomer så lenge jeg ikke går over den lave tålegrensen min. Kan også få adrenalinrush av en Mail feks. Har du levd med kronisk stress en stund så kan det ha satt seg så i kroppen at det vil ga lang tid og «avlære» det autonome nervesystemet å fyre så lett. 

Anonymkode: 84398...514

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uff. Jeg er redd jeg er på samme vei. Har presset meg lenge. Først med husbygging og jobb, deretter med karriere og småbarnliv. Dette gikk helt greit, følte aldri det gikk på helsa løs.

Så fikk jeg er alvorlig sykt barn, og balanserte det også inn i jobb og hektisk hverdagsliv. 

Nå føles det som jeg blir helt vippet av pinnen om noe utenom normalen skjer. Som å bli invitert på middag, eller at det blir litt annet opplegg på jobb. Virker som hele kroppen vibrerer når jeg prøver å slappe av. 

Håper du finner ballansen. Jeg finner mye avslapning i å være ute, uten å trene. Klarer f.eks ikke å lese bok lenger, selv om det alltid har vært noe jet har elsket.

Anonymkode: a0c7e...f0c

Jeg også har fått skikkelig smell. Var slik ts beskriver lenge og så smalt det. Klarer ikke lese elker se tv eller gjøre noe og heller ikke hvile da det er som om du sier/ kroppen og hodet vibrerer og jeg er full av angst og depresjon og er frakobla meg selv. Funker ikke. Aner ikke hvordsn det skal bli bedre

Anonymkode: 792d5...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg også har fått skikkelig smell. Var slik ts beskriver lenge og så smalt det. Klarer ikke lese elker se tv eller gjøre noe og heller ikke hvile da det er som om du sier/ kroppen og hodet vibrerer og jeg er full av angst og depresjon og er frakobla meg selv. Funker ikke. Aner ikke hvordsn det skal bli bedre

Anonymkode: 792d5...812

Jeg hadde det sånn i lang lang tid. Mange måneder, muligens et år. Husker ikke. Dette er da tre og et halvt år siden nå og jeg er fortsatt bare i 40 prosent jobb og ellers veldig redusert. Utmattelse er hovedproblematikk. Men det har blitt SÅ mye bedre siden da. Har ikke disse vibrasjonene, angst, depresjon og stresset som kom bare ved å se en serie eller få en telefonsamtale. Det blir bedre 🩷

Anonymkode: 0d366...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg hadde det sånn i lang lang tid. Mange måneder, muligens et år. Husker ikke. Dette er da tre og et halvt år siden nå og jeg er fortsatt bare i 40 prosent jobb og ellers veldig redusert. Utmattelse er hovedproblematikk. Men det har blitt SÅ mye bedre siden da. Har ikke disse vibrasjonene, angst, depresjon og stresset som kom bare ved å se en serie eller få en telefonsamtale. Det blir bedre 🩷

Anonymkode: 0d366...18b

💛

Anonymkode: 792d5...812