Synes det er vanskelig å ta kontakt med andre foreldre

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ei jente som akkurat begynte på skolen. Hun er veldig sosial og får lett venner. Hun har blitt kjent med to som jeg også har blitt kjent med foreldrene til og så er det en til hvor jeg og moren har vært venner siden vgs. Vi kan treffes ofte fordi vi er i samme situasjon og barna leker fint sammen. 

Så til dilemmaet. Hun vil gjerne treffe ei fra gamle barnehagen eller to av venninnene sine på skolen (det er litt lettere å få til) i helgene osv. 

Problemet er meg. Jeg synes det er så ekstremt ubehagelig å ta kontakt. De er folk med veldig god råd, voksne over førti og lever et helt annet liv enn det jeg gjør. 

Jeg er alenemor, bor i en toroms som jeg leier og jeg er lav. Typ halvannen meter. De her er over 170 alle sammen. Jeg føler meg så liten på alle måter. Jeg jobber og tar mer utdanning på siden, barnet mitt går på fritidsaktiviteter osv, hun mangler jo ingenting... Utenom eget rom, stort hus og en mamma som ikke har problemer :/ 

Noen vil kanskje si at dette her er teit at jeg må ta meg sammen, men jeg synes det er så ekkelt. Jeg føler meg så utrolig teit. Jeg er flau over at jeg ikke får til å leie større sted akkurat nå (det er ikke mye å velge mellom i skolekrets, og det er ustabilt med private utleiere). 

Det er derfor jeg støtter meg på aktiviteter og opplegg i klassen, for da tenker jeg hun kan dra på alt sånt.. 

Er forresten dausliten i helgene fordi jeg står opp grytidlig og leser på kveldene og fulle dager.. 

Hva kan jeg gjøre for å bli mer komfortabel og initiativrik for datteren min? 

Anonymkode: 9efb5...13a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Noen vil kanskje si at dette her er teit at jeg må ta meg sammen, ...

Anonymkode: 9efb5...13a

Akkurat det vil jeg si. Du har ingen grunn til å lide av alle disse kompleksene dine, du jobber og står på for datteren din, så vær stolt av det og hev hodet!

Anonymkode: 8998a...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Akkurat det vil jeg si. Du har ingen grunn til å lide av alle disse kompleksene dine, du jobber og står på for datteren din, så vær stolt av det og hev hodet!

Anonymkode: 8998a...95f

Jo takk, men det svarer jo ikke helt på spørsmålet mitt : hvordan?

Anonymkode: 9efb5...13a

[Norja]

Datteren din har en mamma som jobber beinhardt, en dag vil hun være gammel nok til å skjønne alt du har ofret og hvilken innsats du har lagt ned for å kunne bli i skolekretsen, for at hun skal kunne være med på ting. Du tegner et bilde av et sosialt og trygt barn, det betyr jo at du gjør noe veldig riktig!

Prøv å ikke være så hard mot deg selv. Alle familier har noe, alle mennesker er litt redde under frakken.

Går det an å invitere med disse barna til en lekeplass et sted, eventuelt en liten skogstur, eller besøke biblioteket? På biblioteket vil jo du kanskje kunne lese litt også, om barna ikke er av typen som trenger et konstant haukeblikk på seg?

Da jeg gikk på skolen, tilbake på 90-tallet, var skilsmisser langt fra vanlig. Vi hadde én jente i klassen min som bodde med moren sin i leilighet, og vi syntes det var SÅ eksotisk! Jeg syntes hun var kjempeheldig som hadde mammaen sin helt for seg selv hele tiden (jeg måtte dele med pappa og to søsken og hund), de hadde heis (!) i blokken de bodde i, og moren hennes var så innmari hyggelig alltid.

PS! Noen av verdens mest ettertraktede damer er på din høyde; Kardashian-damene, Ariana Grande, Lady Gaga, Reese Witherspoon, Stevie Nicks.

[AnonymBruker]

Inviter venner med på noe utendørs, kanskje? Dra på biblioteket sammen? Vi gjør ofte det.☺️

Anonymkode: 4fb84...dc3

[MissKatt]

Tror nok ingen tenker at du er mislykket eller dårligere enn dem. Det virker som om du jobber veldig hardt, og det tenker jeg at folk har respekt for!

[AnonymBruker]

Det du føler er jo det andre føler om deg. Dessuten så kan du jo si om noen skulle reagere på bo situasjonen din, at det er midlertidig. Du er jo ikke bosituasjonen din. Dessuten så het de vel at du er i jobb og studerer samtidig, så jeg tror nok du ser mer ned på deg selv enn det andre gjør. 

Så løft av rører , sier hei og hvem du er, også sier du at jentene har snakket om å møtes litt på fritiden.og lurer på om det er noe som dere kan finne tid til 

Anonymkode: 0979c...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei. Jeg har ei jente som akkurat begynte på skolen. Hun er veldig sosial og får lett venner. Hun har blitt kjent med to som jeg også har blitt kjent med foreldrene til og så er det en til hvor jeg og moren har vært venner siden vgs. Vi kan treffes ofte fordi vi er i samme situasjon og barna leker fint sammen. 

Så til dilemmaet. Hun vil gjerne treffe ei fra gamle barnehagen eller to av venninnene sine på skolen (det er litt lettere å få til) i helgene osv. 

Problemet er meg. Jeg synes det er så ekstremt ubehagelig å ta kontakt. De er folk med veldig god råd, voksne over førti og lever et helt annet liv enn det jeg gjør. 

Jeg er alenemor, bor i en toroms som jeg leier og jeg er lav. Typ halvannen meter. De her er over 170 alle sammen. Jeg føler meg så liten på alle måter. Jeg jobber og tar mer utdanning på siden, barnet mitt går på fritidsaktiviteter osv, hun mangler jo ingenting... Utenom eget rom, stort hus og en mamma som ikke har problemer 😕

Noen vil kanskje si at dette her er teit at jeg må ta meg sammen, men jeg synes det er så ekkelt. Jeg føler meg så utrolig teit. Jeg er flau over at jeg ikke får til å leie større sted akkurat nå (det er ikke mye å velge mellom i skolekrets, og det er ustabilt med private utleiere). 

Det er derfor jeg støtter meg på aktiviteter og opplegg i klassen, for da tenker jeg hun kan dra på alt sånt.. 

Er forresten dausliten i helgene fordi jeg står opp grytidlig og leser på kveldene og fulle dager.. 

Hva kan jeg gjøre for å bli mer komfortabel og initiativrik for datteren min? 

Anonymkode: 9efb5...13a

Fra en tobarnsmor på 170 som bor i dyr villa med svømmebasseng i hagen og har tre biler i garasjen: du klarer mer i livet enn hva jeg og flere av mine nabofruer gjør. Vi bor her vi bor enten pga arv og/eller rike ektemenn. Har alt vi trenger sånn materialistisk sett, men betyr ikke at vi nødvendigvis er psykisk friske. Både jeg og flere av nabofruene mine går til psykolog, og flere er "hjemmeværende". Vet at flere av de rike fruene her i området sliter betraktelig med at de "ikke er flinke/pene/suksessfulle nok", og det skinner fort gjennom når vi slår av en prat "over gjerdet". Ingen kommer nok aldri til å innrømme noe slikt til folk som ikke har samme økonomiske kapital, for her er det om å gjøre å holde på masken overfor utenforstående. 

Hadde jeg blitt skilt, hadde jeg slitt betydelig økonomisk. Psyken min hadde neppe blitt bedre heller. Så TS, vit at du er kjempesterk som både er alenemor, i jobb, i studier og som gir barnet det hun trenger. Jeg ser opp til sånne som deg, du er et flott forbilde for datteren din❤️ Ta kontakt med hvem du vil og gå med hodet hevet - kanskje du blir overrasket over at kvinner på 170 med god råd også setter pris på at barna har gode venner❤️

Anonymkode: 119d2...e41

[AnonymBruker]

Ikke ha dårlig selvtillit på at du leier og bor annerledes mange andre. Vi eier et hus i et område i Oslo hvor det er ca 50/50 hus og leiligheter. Eller, mange flere leiligheter enn hus, men av de som har barn på vår andel så er det ca 50 % som bor i leilighet, 50 % i hus og rekkehus. Jeg tenker overhode ikke negativt om de som bor i leilighet, det har jeg gjort i mange år selv. Jeg skjønner også godt at her så er det mange som aldri vil kunne kjøpe hus, og flere som heller ikke vil ha råd til leilghet pga prisnivået, men det betyr ikke at de er dårlige folk. Ikke ha dårlig selvtillit på ytre ting, det er ikke det som betyr noe. 

Anonymkode: 21e69...506

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei. Jeg har ei jente som akkurat begynte på skolen. Hun er veldig sosial og får lett venner. Hun har blitt kjent med to som jeg også har blitt kjent med foreldrene til og så er det en til hvor jeg og moren har vært venner siden vgs. Vi kan treffes ofte fordi vi er i samme situasjon og barna leker fint sammen. 

Så til dilemmaet. Hun vil gjerne treffe ei fra gamle barnehagen eller to av venninnene sine på skolen (det er litt lettere å få til) i helgene osv. 

Problemet er meg. Jeg synes det er så ekstremt ubehagelig å ta kontakt. De er folk med veldig god råd, voksne over førti og lever et helt annet liv enn det jeg gjør. 

Jeg er alenemor, bor i en toroms som jeg leier og jeg er lav. Typ halvannen meter. De her er over 170 alle sammen. Jeg føler meg så liten på alle måter. Jeg jobber og tar mer utdanning på siden, barnet mitt går på fritidsaktiviteter osv, hun mangler jo ingenting... Utenom eget rom, stort hus og en mamma som ikke har problemer 😕

Noen vil kanskje si at dette her er teit at jeg må ta meg sammen, men jeg synes det er så ekkelt. Jeg føler meg så utrolig teit. Jeg er flau over at jeg ikke får til å leie større sted akkurat nå (det er ikke mye å velge mellom i skolekrets, og det er ustabilt med private utleiere). 

Det er derfor jeg støtter meg på aktiviteter og opplegg i klassen, for da tenker jeg hun kan dra på alt sånt.. 

Er forresten dausliten i helgene fordi jeg står opp grytidlig og leser på kveldene og fulle dager.. 

Hva kan jeg gjøre for å bli mer komfortabel og initiativrik for datteren min? 

Anonymkode: 9efb5...13a

Først vil jeg si at du har ingenting å skamme deg over . Du har både alder , pågangsmot og fremtidsvisjoner på din side . Boskam bør vi legge ned veto på er forbudt . Mange jeg kjenner som leier , er minst like gode foreldre som de som eier . De har bare ikke kommet i posisjon enda . Alle var i startgropen en gang . Å de du refererer til som 170 og selveiere kan ha både samlivsproblemer og økonomiske utfordringer , selv om det ikke virker sånn . Klapp deg sjøl på skuldra å prent inni hodet ditt at du er hva du gjør , ikke hva du eier . Foreslå en enkel , ikke altfor kostbar aktivitet jentene kan gjøre sammen . Kino , lekeplass ( med niste ) bak pepperkaker med dem eller boller . Barn er ikke så storforlangende , de ønsker seg tid og gode relasjoner . Det er ofte vi voksne som tenker så dyrt og vanskelig . Du er en god mamma , fordi du tenker over hvordan du kan imøtekomme din datters ønsker og behov ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jo takk, men det svarer jo ikke helt på spørsmålet mitt : hvordan?

Anonymkode: 9efb5...13a

Bare skyv datteren din foran deg og gjerne si noe pent om andres barn det liker alle.
 

«Siri snakker så masse om Nora hjemme, og sier hun hun har så veldig lyst til å leke med henne. Skulle vi ha møttes på lekeplassen til skolen i helgen? Jeg tar med kjeks og kakao» 

Anonymkode: b4a5e...57d

[AnonymBruker]

Tusen takk for den fine responsen 🥹🥹❤️ dette var så hyggelig å lese ❤️

Jeg er egebtlig ikke veldig materialistisk av meg, men skal innrømme at jeg er redd for at noen skal se ned på oss eller dømme oss for at vi ikke har de samme tingene og har samme situasjon. Økonomien er lav, men jeg har heldigvis orden.. 

Jeg likte spesielt rådet om pepperkakebaking. Datteren min hadde sikkert likt veldig godt å invitere seg noen hjem og lage boller 😊 

Jeg er egentlig en inneperson nå som det er så kaldt, men hadde vært fint å tatt de med på aking også når det blir mer snø 😊 

❤️Ts

 

Anonymkode: 9efb5...13a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for den fine responsen 🥹🥹❤️ dette var så hyggelig å lese ❤️

Jeg er egebtlig ikke veldig materialistisk av meg, men skal innrømme at jeg er redd for at noen skal se ned på oss eller dømme oss for at vi ikke har de samme tingene og har samme situasjon. Økonomien er lav, men jeg har heldigvis orden.. 

Jeg likte spesielt rådet om pepperkakebaking. Datteren min hadde sikkert likt veldig godt å invitere seg noen hjem og lage boller 😊 

Jeg er egentlig en inneperson nå som det er så kaldt, men hadde vært fint å tatt de med på aking også når det blir mer snø 😊 

❤️Ts

 

Anonymkode: 9efb5...13a

Tenker at hvis du initierer til baking / inneaktiviteter ,kan hende noen av de andre foreldrene tar andre initiativ etterhvert . Fokuser på det DU er god på . Jeg selv vokste opp i et veldig møblert hjem med alt på stell . Men koste meg alltid mest når jeg besøkte min veninne som bodde alene med sin mamma i en liten leilighet . Minner ble ikke skapt pga livssituasjon og bosituasjon . Men der  det fantes tid og omsorg ❤️

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (3 minutter siden):

Tenker at hvis du initierer til baking / inneaktiviteter ,kan hende noen av de andre foreldrene tar andre initiativ etterhvert . Fokuser på det DU er god på . Jeg selv vokste opp i et veldig møblert hjem med alt på stell . Men koste meg alltid mest når jeg besøkte min veninne som bodde alene med sin mamma i en liten leilighet . Minner ble ikke skapt pga livssituasjon og bosituasjon . Men der  det fantes tid og omsorg ❤️

Jajo, hun har jo et yngre søsken på to år også, så helt for seg selv har de meg ikke.. Håper bare jeg klarer å skape disse minnene, for som sagt, noen dager er jeg så sliten at lista blir lagt for lavt...😅. 

Vi har en fin bakeplass, så det blir jo kos ❤️

Anonymkode: 9efb5...13a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jajo, hun har jo et yngre søsken på to år også, så helt for seg selv har de meg ikke.. Håper bare jeg klarer å skape disse minnene, for som sagt, noen dager er jeg så sliten at lista blir lagt for lavt...😅. 

Vi har en fin bakeplass, så det blir jo kos ❤️

Anonymkode: 9efb5...13a

Ja , sett på litt julemusikk å bak ivei . Kanskje du inspirerer de andre foreldrene til å gjøre det samme/ noe lignende  . Legg det til en dag du ikke har så mye annet på planen ❤️.

[AnonymBruker]

For å si det slik så er jeg på motsatt side med å være den over 40, i eget hus og har dame og barn (og er over 190, uten at jeg ser hva det skulle påvirke). Synes selv også det er super vanskelig å ta kontakt slik med andre foreldre. Så for min del er det stort sett dama som gjør det, men jeg er alltid positiv om noen foreldre tar kontakt. 

Poenget mitt er mest av at det har mer med egen overtenking å gjøre enn noe annet. Og det har ikkeno med om en leiger, har hus er kort eller lang.

Men send en melding til den det gjelder så får du 99% sikkert positivt svar

Anonymkode: 000a9...1a8

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (Akkurat nå):

Ja , sett på litt julemusikk å bak ivei . Kanskje du inspirerer de andre foreldrene til å gjøre det samme/ noe lignende  . Legg det til en dag du ikke har så mye annet på planen ❤️.

Der er enda en greie 😅 vi feirer ikke jul, så veldig julete blir det ikke her, men vi får til masse kos fordet ❤️❤️ og pepperkaker 😄

Anonymkode: 9efb5...13a

[AnonymBruker]

39 år, høyere utdannelse, mann, to barn, to biler, enebolig her. 175 cm høy også! 

Frem til jeg var 28 år hadde jeg store psykiske problemer, levde i en rotete leilighet i et dårlig nabolag, gikk på NAV, var våken hele natta, sov hele dagen. 

Ingen er bare du det ser. 

 

Anonymkode: 43fab...dc2