Hvordan forstå dette nydelige lille vesenet som har flytta inn?

[AnonymBruker]

Nybakt mamma her.

Fikk min første baby for to måneder siden og er i ekstase.

Men jeg har så mange spørsmål. Så mange ting jeg tenker på i hverdagen. Hvem er dette lille vesenet jeg har fått fra naturen? En liten klump med hud, brusk og blod som strømmer igjennom årene. Jeg vil forstå alt! Vil bli kjent med den lille skapningen min. Hva tenker han på? Hvilke begjær har han? Hvilke farger liker han? Er han glad i meg?

Jeg skjønner at jeg ikke må bli gjerrig. Å bli kjent med noen tar tid. Men åh, som jeg skulle ønske jeg hadde innsikt i babyen min!

Noen fler som har opplevd det samme?

 

Anonymkode: d94a4...a2e

[AnonymBruker]

Gratulerer med den nydelige lille babyen din! Det er helt normalt å ha mange spørsmål og ønske å forstå det lille vesenet ditt bedre. Å bli kjent med babyen din tar tid, og du vil lære mer og mer om ham etter hvert som han vokser. Det kan være nyttig å observere og lytte til babyens signaler og reaksjoner for å forstå hva han trenger og liker. Og selvfølgelig, babyen din er helt sikkert glad i deg! Det er mange andre nybakte mødre som har opplevd det samme, og det kan være fint å dele erfaringer og få støtte fra andre i samme situasjon.

Anonymkode: f8fa5...fd4

[AnonymBruker]

Tror hormonene dine er ikke heeelt på plass enda 😆 Det er jo kjempefint at du gleder deg, men jeg håper ikke du snakker slik når du har folk rundt deg 😅

Anonymkode: ec52a...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Tror hormonene dine er ikke heeelt på plass enda 😆 Det er jo kjempefint at du gleder deg, men jeg håper ikke du snakker slik når du har folk rundt deg 😅

Anonymkode: ec52a...3f8

Det må være lov å være litt mer poetisk enn gjennomsnittsmennesket? Eller er janteloven så sterk at alle skal bli like?

Jeg mener ikke å være frekk jeg er bare nysgjerrig.

TS

Anonymkode: d94a4...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nybakt mamma her.

Fikk min første baby for to måneder siden og er i ekstase.

Men jeg har så mange spørsmål. Så mange ting jeg tenker på i hverdagen. Hvem er dette lille vesenet jeg har fått fra naturen? En liten klump med hud, brusk og blod som strømmer igjennom årene. Jeg vil forstå alt! Vil bli kjent med den lille skapningen min. Hva tenker han på? Hvilke begjær har han? Hvilke farger liker han? Er han glad i meg?

Jeg skjønner at jeg ikke må bli gjerrig. Å bli kjent med noen tar tid. Men åh, som jeg skulle ønske jeg hadde innsikt i babyen min!

Noen fler som har opplevd det samme?

 

Anonymkode: d94a4...a2e

Ingen - babyen inkludert - vet noe om dette. Det er dette - å lære å være både et menneske og seg selv - som er prosjektet til en baby.

Og det er nettopp dette - å veilede babyen i kunsten det er å være menneske - som er din jobb i uoverskuelig fremtid.

Alt fra ting vi ikke husker å ha lært til ferdigheter vi tydelig erindrer ha polert i årevis skal læres: hvordan man sovner og går på do og hoster og løper er ting som må læres. Å lese, leke etc - de første årene av vårt lov er en evinnelig leksjon. Oppå - under - inni. Babyen kan intet den ikke læres.

Og vet du hva som er det mest vidunderlige av alt, ts? Du kommer aldri til å forstå babyen din. Hen er nemlig et helt eget menneske som deler - og ikke deler - presis det hen vil med deg. Religon? Hen vil og skal velge sin egen. Verdier? Hen vil og skal veie og vrake dine. Tradisjoner? Hen vil og skal droppe de du elsker til fordel for de hen elsker.

For din oppgave er ikke å forstå det dypeste dype av babyen - det er forbeholdt venner og partnere. Det er å lære hen på den mest komplette og effektive måte å raskt bli et menneske som fungerer uten deg. En forelders jobb er kun godt utført når hen blir overflødig. 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tror hormonene dine er ikke heeelt på plass enda 😆 Det er jo kjempefint at du gleder deg, men jeg håper ikke du snakker slik når du har folk rundt deg 😅

Anonymkode: ec52a...3f8

Man kan jo håpe ts har fungerende folk rundt seg? Jeg kjenner ingen jeg vil kategorisere som normalt fungerende som ville reagert på hovedinnlegget. (Men jeg kjenner heller ingen som ville latt sitt barn feire jul uten begge sine foreldre bare fordi de er skilt. Og det er også normalt på kg. Jeg har for lenge siden lært meg at det normale på kg er det man kategoriserer som dysfunksjonelt ute i «virkeligheten») 

Anonymkode: 26bf6...725

[AnonymBruker]

Gratulerer! ❤️ 

Jeg syntes også det var både nydelig og fryktelig spennende å få barn, og jeg lurte veldig på hvem de to uker gamle babyene mine var. Jeg så inn i øynene deres, og fikk ikke så mye svar. 

Nå er de 5,5 og 4 år, og jeg vet hvilke farger de liker akkurat nå, og litt av hva de begjærer. Men nøyaktig hvem de er, det lurer jeg fortsatt på. De blir mer og mer og jeg blir bedre og bedre kjent med dem. Det blir også stadig tydelig at de er ikke "mine", men sine egne. Det stod et dikt i babyboka vi fikk på sykehus som jeg husker rørte meg veldig da de var nyfødte (og det var sikkert meningen med å ha det med i boka).

https://www.coda-norge.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/10/kahlil-gibran-trinn-9.pdf

Anonymkode: 280c8...264

[AnonymBruker]

Det finner du snart ut av, Ts 😅 Bare på nyte tiden nå før ungen får egne meninger 🤣

Anonymkode: 3470e...2e9