Psykisk ustabil nabo

[Gjest Ikke innlogget nå]

Sist sommer flyttet det inn en dame i et hus i nabolaget her. Etter en stund begynte vi, og naboen som bor litt nærmere henne, å høre skriking og roping sent på kvelden. Etter hvert ble det så ille at både vi og de andre naboene våknet av dette om natten.

Det er vi to som bor nærmest som er mest plaget, de andre hører henne ikke om natten, i hvert fall.

I løpet av de to siste månedene er det blitt ille. Nå er det ikke bare om kvelden og natten hun skriker, men også midt på dagen, ogdet varer i timesvis! "Heldigvis" er det såpass kaldt nå at vi sover med stengt vindu om natten, ellers hadde vi nok ikke fått sovet stort...

Jeg har vært i kontakt med sosialkontoret, men de kan ikke gjøre stort. Jeg har forstått såpass at hun er i systemet, men pga taushetsplikten kan de jo ikke fortelle detaljer. Detaljene har vi andre heller ikke noe med.

Damen vil ikke ha hjelp fra sos.kontoret, og hun isolerer seg.

Jeg spurte sos.kontoret om det var lurt å ta kontakt med henne for å snakke med henne (forsiktig, kanskje bare for å bli kjent, for at hun skulle føle seg trygg og inkludert i nabolaget), men det frarådet de på det sterkeste. Hun var ikke en person det var tilrådelig å involvere seg med.

Det eneste de sa jeg kunne gjøre, var å ringe politiet!Det har jeg kviet meg veldig for -damen er syk, ikke kriminell!

I går toppet det seg imidlertid veldig. Jeg hadde hentet barna på skolen, og hos nabodamen var det et svare leven. Døra sto åpen (det var bikkjekaldt) og hun føk rundt der inne og skrek, gråt og smalt i dører. Hun ropte også om hjelp. Jeg ringte først sos.kontoret, som ba meg ringe politiet.

Politiet kom, etter mye om og men fikk de til slutt komme inn. De var der leeeenge. Til slutt dro de, fikk vel roet henne ned, antar jeg.

I natt måtte datteren vår (9 år) sove mellom oss. Hun var helt skjelven etter episoden i går. Det er vanskelig å forklare en 9-åring om psykiske lidelser, forsikre henne om at det ikke er farlig osv. Hun syntes det hele var så uhyggelig (hun har virkelig en fæl, skremmende måte å skrike på, denne damen), og hun var redd for å drømme om dette.

Dette er en vanskelig situasjon. Vi synes selvfølgelig synd på damen, men enda verre er det at dette gjør noe med barna våre. Eldstegutten tør ikke gå ut etter det er blitt mørkt, fordi han vet han kommer til å høre henne fra huset hennes. Han tenker mye på om hun en dag vil komme ut/gjøre ham noe.

Noen som har noen råd/trøstens ord?

[Gjest Gjest]

Politiet er stort sett ganske flikne til å vurdere slike situasjoner - de har også fått uforholdsmessig mye å gjøre innen psykisk "helsevern". Men det jeg tenker på, er om damen kanskje er så syk at hun burde legges inn? Det skjedde med leieboern til ei venninne av meg, hun (leieboer) ble så psykisk syk at min venninne kjørte henne til et eller annet akuttmottak, tror jeg. Hun er fortsatt lagt inn et sted.

[Gjest Ikke innlogget nå]

Politiet er stort sett ganske flikne til å vurdere slike situasjoner - de har også fått uforholdsmessig mye å gjøre innen psykisk "helsevern". Men det jeg tenker på, er om damen kanskje er så syk at hun burde legges inn? Det skjedde med leieboern til ei venninne av meg, hun (leieboer) ble så psykisk syk at min venninne kjørte henne til et eller annet akuttmottak, tror jeg. Hun er fortsatt lagt inn et sted.

←

Ja, det er jo det vi også tenker, at denne damen burde vært lagt inn. Men hun vil ikke ha hjelp, og det skal vel litt til før man tvangsinnlegger folk også?

Å bruke politiet i sånne saker synes jeg blir litt feil. De har jo nok av annet å henge fingrene i. Men det sier vel litt om hvordan det står til med ressursene innen psykisk helsevern, og enda mer om alle lover og regler som må følges, og som kanskje ikke egnang gagner den syke selv...

[Gjest vimse]

Det jeg tenkte litt på, hvis denne damen bor i en kommunal utleiebolig, kunne det kanskje vært en mulighet å ta kontakt med boligkontoret i din kommune, og be om en samtale med de? Selv om en bolig er av kommunal utleietype, skal ikke denne skape sjenanse for omgivelsene.

[Gjest Gjest]

Du kan prøve å ringe legevakta og forklare situasjonen. Hvis hun er slik du forteller, så er hun syk og en lege kan tvangsinnlegge henne når han får kartlagt situasjonen.

Politiet kan ikke tvangsinnlegge et menneske som f.eks. er psykotisk, men de kan på oppfordring fra legen komme hjem og hente henne om hun ikke vil legge seg inn frivillig.

Når det gjelder dine barn så får du forsøke å si at hun ikke er farlig, men at hun er syk når hun får sine anfall. Forsøk å si at det egentlig er litt synd i henne, men at det ikke er noe å være redd for selv om det er plagsomt for dere.

[Gjest Ikke innlogget nå]

Det jeg tenkte litt på, hvis denne damen bor i en kommunal utleiebolig, kunne det kanskje vært en mulighet å ta kontakt med boligkontoret i din kommune, og be om en samtale med de?  Selv om en bolig er av kommunal utleietype, skal ikke denne skape sjenanse for omgivelsene.

←

Hun leier privat. Og utleier er ikke videre fornøyd, han heller - hun har ikke betalt husleie på en stund... Sånn sett har han jo god grunn til å si henne opp, så kan man jo tenke seg at man er "kvitt problemet". Men det er jo ikke så enkelt. Han frykter at han vil få problemer med å få henne ut, og man bekymrer seg jo selvsagt om hun vil få seg noe annet. Man vil jo ikke sette folk på gaten og bare drite i dem, heller, uansett hvor plagsomme de er for nabolaget. Hun er jo syk.

[Gjest vimse]

Hun leier privat. Og utleier er ikke videre fornøyd, han heller - hun har ikke betalt husleie på en stund... Sånn sett har han jo god grunn til å si henne opp, så kan man jo tenke seg at man er "kvitt problemet". Men det er jo ikke så enkelt. Han frykter at han vil få problemer med å få henne ut, og man bekymrer seg jo selvsagt om hun vil få seg noe annet. Man vil jo ikke sette folk på gaten og bare drite i dem, heller, uansett hvor plagsomme de er for nabolaget. Hun er jo syk.

←

Nei, det er ikke enkelt. Jeg vil tro, at denne damen mottar behandling/hjemmebasert tjeneste på et eller annet vis, som feks. ambulerende psykiatrisk team, psykiatrisk sykepleie, hjemmesykepleie, BvT, hjemmehjelp osv, og da kan dette være rette instansen å ta kontakt. Evt familie hvis dere har noen formening om at det kan være aktuelt.

[Gjest Gjest]

Foreslår at dere får henne tvangsinnlagt.

[Gjest 2324]

Foreslår at dere får henne tvangsinnlagt.

←

Det er langt i fra bare bare å få et voksent menneske tvangsinnlagt, heldigvis!

[Gjest vimse]

Det er langt i fra bare bare å få et voksent menneske tvangsinnlagt, heldigvis!

←

Heldigvis i noen tilfeller, desverre i andre tilfeller.

[Gjest 2324]

Heldigvis i noen tilfeller, desverre i andre tilfeller.

←

Ja, sant nok.

[Gjest Ikke innlogget nå]

Nei, det er ikke enkelt.  Jeg vil tro, at denne damen mottar behandling/hjemmebasert tjeneste på et eller annet vis, som feks. ambulerende psykiatrisk team, psykiatrisk sykepleie, hjemmesykepleie, BvT, hjemmehjelp osv, og da kan dette være rette instansen å ta kontakt.  Evt familie hvis dere har noen formening om at det kan være aktuelt.

←

Ja, jeg tenkte akkurat det samme som deg da dette problemet ramlet ned i fangene våre. Jeg tok kontakt med sos.kontoret (rehabiliteringsavd), fordi jeg var overbevist om at hun var bruker av tjenester der. Eneste jeg fikk vite var at damen jeg snakket med var kjent med saken og damen, men at hun ikke fikk fast hjelp der, fordi hun ikke er villig til å ta imot... Hun mottaar altså ikke kommunale tjenester av noe slag.

Jeg vil tippe hun er omtrent midt i 50-årene, og eneste familie hun har er en gammel mor. Har en slektning som vet litt om hennes bakgrunn og familiesituasjon. Hun var visstnok i utgangspunktet en normalt fungerende person på alle måter for mange år siden, men har levd i et eksteskap med mye psykisk og fysisk vold.

Hun er så og si aldri ute av huset, og jeg har aldri observert at det har kommet noen til henne. Prøvde å hilse på henne da hun var nyinnflyttet i sommer, da hun satt på verandaen sin, men det var ikke mulig å få noen kontakt..

Jeg skulle ønske, for hennes skyld, at det var lettere å bruke tvang. Hun vet jo ikke sitt eget beste i den tilstanden hun er i for tiden. Marerittet er at hun tar livet av seg der nede og at ingen merker det før det har gått lang tid.

[Shagya]

Neste gang hun har et hyl- og skrik anfall og er helt vill, ville jeg ringt legevakta og forklart situasjonen - dere kan si dere er redd for hva som skjer med henne eller hva hun kan finne på å gjøre, da er de såvidt meg bekjent pliktige til å komme og se etter hva som foregår.

Er hun tilstrekkelig rabiat når de kommer, vil jeg tro de vil kontakte psykiatrien.

Endret 27. januar 2006 av Shagya

[Gjest vimse]

Enig med Shagya, i det med et ¨anfall¨, altså endret etferd på noe som helst vis, skrik/lyder,/gråt osv. Men, det er også viktig å være observant på det stikk motsatte også, gardiner trukket for, ikke hentet post, ikke sett personen osv. Siden du sier damen ikke har noe hjelpeapparat, vil da legevakten være nærmeste instans, de har akutt plikt, og samarbeider med psykiatrisk avdeling på sykehuset.

Lykke til, og håper det blir en ordning, både for damen og omgivelsene!

[Gjest Gjesta]

For noen år siden var jeg alvorlig redd for en bekjent som tydeligvis hadde psykiske problemer. Jeg ble da rådet til å ta kontakt med kommunelegen, fordi de igjen da kunne gi melding til denne personens fastlege og evt. støtteapparat.

[Gjest vsn]

Marerittet er at hun tar livet av seg der nede og at ingen merker det før det har gått lang tid.

Nåvel, det blir iallefall stilt da Sånn sett skulle det ikke være vanskelig å merke det.

[Gjest Ikke innlogget nå]

Nåvel, det blir iallefall stilt da   Sånn sett skulle det ikke være vanskelig å merke det.

←

Ja, du kan så si. Men det kan gå dager hvor vi ikke hører noe til henne, så det kan egentlig godt skje.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for mange gode råd. Neste gang det klikker skal jeg i hvert fall forsøke legevakten fremfor politiet, så får vi håpe hun endelig kan få riktig hjelp.

[Gjest Ikke innlogget nå]

Tusen takk for mange gode råd. Neste gang det klikker skal jeg i hvert fall forsøke legevakten fremfor politiet, så får vi håpe hun endelig kan få riktig hjelp.

←

Og som dere sikkert skjønte var det meg over...

[Gjest Gjest]

Om systemet er lagt opp slik at du må ringe politiet så synes jeg du skal gjøre det. Selv om de sikkert har annet å bruke ressursene på.

Det er egentlig ikke ditt problem.

Kanskje er det den veien du må gå for at dama skal få hjelp.