Ektemann som lyver

[AnonymBruker]

Jeg er så forvirra! Mannen min er i utgangspunktet alt jeg kunne drømt om, men han er kronisk uærlig. Han gjør de tingene han vet at sårer meg mest, og lyver om det. Fant nettopp ut at han har løyet til meg nesten alle de 10 årene vi har vært sammen. Min umiddelbare reaksjon var at jeg må gå, for han har fått så mange sjanser. Han har løyet om andre, mindre viktige, ting før, men dette var et hardt slag under beltestedet og har gjort meg usikker på om han i det heletatt elsker meg, siden han er villig til å påføre meg slik smerte. Han vet at ærlighet er det aller viktigste for meg i et forhold. Jeg føler meg skikkelig lurt, som både har fått barn med ham og giftet meg, og har egentlig mest lyst til å dra, men så kjenner jeg samtidig på et intenst behov for å være nær ham og som om jeg ikke kan leve uten ham. Jeg hadde aldri fått barn eller giftet meg om jeg visste at han ikke respekterte mitt behov for ærlighet. 

Han ønsker ikke at forholdet skal være slutt, sier han skal jobbe med seg selv men jeg vet så altfor godt at han kommer til å lyve igjen. Og jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til et menneske som jeg ikke vet hvor jeg har, samme hvor mye jeg elsker vedkommende. 

Hva slags parterapi finnes der ute? Hjelper det? Eller er det bare å gå? Finnes det noe hjelp for han, som kan gjøre at han lærer seg å ikke skjule ting og lyve om det? Er snakk om både smått og stort, så tvilsomt at han klarer å endre det uten hjelp ihvertfall

Anonymkode: 0ff9f...7c9

[AnonymBruker]

Ja skammelig med ektemenn som lyver, kvinner ville aldri funnet på å lyve til sine menn.

Anonymkode: 6c35d...c61

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å få folk til å slutte å lyve. Eller å få seg selv til å slutte. Det har å gjøre med om man har grunnleggende respekt for seg selv og andre.

Anonymkode: 33493...520

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er veldig vanskelig å få folk til å slutte å lyve. Eller å få seg selv til å slutte. Det har å gjøre med om man har grunnleggende respekt for seg selv og andre.

Anonymkode: 33493...520

Var det jeg var redd for. Er vel ikke så mye annet å gjøre enn å ta ut separasjon da, for jeg har virkelig prøvd å lære meg å leve med en mann som skjuler ting han skjemmes over eller lyver på ren impuls, men det går bare ikke. Jeg klarer ikke å vite hva jeg kan stole på, og føler meg utrygg. Kjenner på at jeg må endre meg for å bli bra nok, sånn at han kanskje kan synes jeg er verdt å være ærlig med, men vet at disse følelsene bare er tull. En kan bare endre seg selv. 

Og samme hvordan jeg tar det, så fortsetter løgnene. Jeg var ærlig med ham for 10 år siden på hva jeg trengte, han fikk beskjed om at hvis det ikke var riktig for ham så trengte vi ikke gå videre. Jeg bare fatter ikke at det skal være så vanskelig å si "vet du, jeg klarer dessverre ikke å innfri ønsket ditt så kanskje det er bedre om vi bare er venner?" 

Anonymkode: 0ff9f...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er så forvirra! Mannen min er i utgangspunktet alt jeg kunne drømt om, men han er kronisk uærlig. Han gjør de tingene han vet at sårer meg mest, og lyver om det. Fant nettopp ut at han har løyet til meg nesten alle de 10 årene vi har vært sammen. Min umiddelbare reaksjon var at jeg må gå, for han har fått så mange sjanser. Han har løyet om andre, mindre viktige, ting før, men dette var et hardt slag under beltestedet og har gjort meg usikker på om han i det heletatt elsker meg, siden han er villig til å påføre meg slik smerte. Han vet at ærlighet er det aller viktigste for meg i et forhold. Jeg føler meg skikkelig lurt, som både har fått barn med ham og giftet meg, og har egentlig mest lyst til å dra, men så kjenner jeg samtidig på et intenst behov for å være nær ham og som om jeg ikke kan leve uten ham. Jeg hadde aldri fått barn eller giftet meg om jeg visste at han ikke respekterte mitt behov for ærlighet. 

Han ønsker ikke at forholdet skal være slutt, sier han skal jobbe med seg selv men jeg vet så altfor godt at han kommer til å lyve igjen. Og jeg vet ikke om jeg klarer å forholde meg til et menneske som jeg ikke vet hvor jeg har, samme hvor mye jeg elsker vedkommende. 

Hva slags parterapi finnes der ute? Hjelper det? Eller er det bare å gå? Finnes det noe hjelp for han, som kan gjøre at han lærer seg å ikke skjule ting og lyve om det? Er snakk om både smått og stort, så tvilsomt at han klarer å endre det uten hjelp ihvertfall

Anonymkode: 0ff9f...7c9

Dere har helt forskjellige verdigrunnlag. Dere kommer ikke til å fungere i lengden. 

Du anser ærlighet som noe av det viktigste i et forhold, det gjør ikke han. 

Du kommer ikke til å stole på han, og du går på akkord mot deg selv om du velger å fortsette forholdet. 

Anonymkode: 66c35...795

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja skammelig med ektemenn som lyver, kvinner ville aldri funnet på å lyve til sine menn.

Anonymkode: 6c35d...c61

Dust. Det er klart kvinner også lyver, men det har ingenting med mitt forhold å gjøre. Det eneste som betyr noe for meg er hva MIN mann gjør og hvordan vi behandler hverandre. Jeg trenger ærlighet, han trenger ærlighet, han får det men jeg får det ikke tilbake og det er det som er problemet her. Jeg er dypt ulykkelig og orker virkelig ikke å forholde meg til troll midt oppi alt. 

Anonymkode: 0ff9f...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ja skammelig med ektemenn som lyver, kvinner ville aldri funnet på å lyve til sine menn.

Anonymkode: 6c35d...c61

Vi snakker ektemannen til ts.. 

Anonymkode: e1fcf...fca

[AnonymBruker]

Men hvorfor lyver han? Har han vokst opp med autoritære, superstrenge foreldre/forelder som lærte han at barndomshjemmet ikke var en trygg sfære å dele saker og ting i? Da blir det å lyve en overlevelsesmekanisme og et mønster man må ta seg selv i når man blir voksen. Det krever en god porsjon selvinnsikt slik at han blir klar over det at dette er et mønster han har...

Anonymkode: 6542a...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

...Jeg var ærlig med ham for 10 år siden på hva jeg trengte, han fikk beskjed om at hvis det ikke var riktig for ham så trengte vi ikke gå videre. Jeg bare fatter ikke at det skal være så vanskelig å si "vet du, jeg klarer dessverre ikke å innfri ønsket ditt så kanskje det er bedre om vi bare er venner?" 

Anonymkode: 0ff9f...7c9

Fordi han har lært hjemme at folk lyver for å få det de vil ha. Rett og slett. 

Anonymkode: 33493...520

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor lyver han? Har han vokst opp med autoritære, superstrenge foreldre/forelder som lærte han at barndomshjemmet ikke var en trygg sfære å dele saker og ting i? Da blir det å lyve en overlevelsesmekanisme og et mønster man må ta seg selv i når man blir voksen. Det krever en god porsjon selvinnsikt slik at han blir klar over det at dette er et mønster han har...

Anonymkode: 6542a...051

Ja, det er akkurat det han har. Fraværende (utro) far og superstreng mor. Han har selv fortalt at han aldri innrømmet noenting i barndommen. Så jeg skjønner jo hvor det kommer fra liksom, men det gjør det ikke noe enklere å forholde seg til. 

Anonymkode: 0ff9f...7c9

[Anonym2007]

Løgn er aldri akseptabelt. Det er ikke lett å leve med noen som lyver, skjønner deg veldig godt! Har han forsøkt å jobbe med dette/bli bedre før? Dere kan evt bestille time hos familievernkontoret. De skal hjelpe par i ulike situasjoner  

[AnonymBruker]

Han sier at han ønsker å fortsette forholdet. Han sier han skal jobbe med seg selv.

Da er det også han som gjennom handlinger må vise at han er verdig en ny sjanse hos deg, Ts.

Det er ikke snakk om at du ikke er verdig å være ærlig med, det er snakk om han er verdig å være sammen med deg når han har brutt tilliten i 10 år. Så "bevisbyrden", den ligger på ham. Det er han som må endre seg.

Skal han endre seg kan han ikke bare snakke deg etter munnen - da må han virkelig ønske å endre seg. Han må ønske å være en ærlig ektemann og kjæreste, han må ønske å være en ærlig far, han må ønske å være et ærlig menneske! Han må ønske å være en mann som behandler kone og andre mennesker med respekt og omtanke - og skal han bli en slik mann, da må han innrømme hva han har gjort, også hvordan han har såret de rundt seg (deg spesielt, Ts!), og han må selv søke den hjelpen han åpenbart trenger for å skape de endringene han må gjennomføre og la bli varige.

Jeg tror du må være tydelig nå, Ts. Tydelig på at skal han få en siste sjanse hos deg, da må han selv gå i psykologbehandling slik at han kan bearbeide sin barndom og oppvekst som tydeligvis har påvirket ham negativt. Han må gå i slik behandling over lang tid, for det han skal gjøre nå er ikke en bearbeiding og endring som er gjort på uker eller måneder, psykolog for egen del må han regne med tar lang tid. Parallelt med at han går til psykolog, så kan det være en fordel om du en gang iblant blir med til psykologen, slik at psykologen også har begges historie om hva som har skjedd i forholdet deres, og omfanget av hans løgner, og ev. fremgang. Men uansett bør dere gå jevnlig i parterapi, parallelt med hans egen psykologbehandling.

Om han tror han skal endre seg på egen hånd, da tenker jeg at det ikke er vits å kaste bort mer tid på ham, for har han ikke endret seg disse ti årene, da er det forsvinnende liten grunn til å tro at han selv, alene, vil greie å endre seg til det bedre og varige.

Så du bør stille krav her, Ts - der er han som nå må bevise, ikke du!

❤️

Anonymkode: 07cff...c3f

[Mufle]

10 år? Det er et personlighetstrekk og forsvinner aldri. Default setting. 

[Pippi Lotta]

Jeg blir veldig nysgjerrig på hva han lyger om? Er det alvorlige ting slm økonomi og utroskap? Eller mer ubetydelige ting som at han spiser en sjokolade selv om dere er blitt enige om å kute suker? Litt vanskelig og gi råd når man ikke vet hvor alvorlige løgnene er. 

Uansett om dere begge ønsker kan dere prøve parterapi. Det hjelper noen og andre ikke. Han hadde sikkert hat godt av å gå i terapi allene også, men du kan jo starte med å be han bli med i terapi sammen med deg. Ønsker han virkelig å forbedre seg vil han kansje komme til konklusjonen at han må jobbe med seg selv også. Samtidig ha i bakhodet at i forhold er det to parter, så vil du at ting skal endres er det mulig du må endre på oppførselen din også. Om dere har hat det perfekt frem til nå er det jo kansje  dumt og gi opp alt uten å prøve å jobbe for det. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Er problemet løgnen i seg seg selv, og mest det? Handler dette om løgner angående (små eller hans personlige) ting du kan leve med, med misliker? Som smugrøyking eller lignende? Noe negativt der løgnen er verre enn "forseelsen" for deg, og du hadde foretrukket at han var ærlig? Men han har løyet for å slippe småkrangling, og kanskje fordi han skammer seg eller fordi han fortrenger det selv (at han er en røyker eller har problemer på jobben for eksempel), "skåne deg", det var enklest. Er det løgnen, eller handlingene som påfører deg en slik smerte nå?

Eller er det handlingene som lyves om som er smertefulle og går direkte ut over deg, som utroskap, økonomisk utroskap eller lignende? Innsidehandel....  Lyver han til andre også, og får handlingene konsekvenser (utover at han er tatt i løgn)?

Uansett tenker jeg dere kan ha godt av en runde parterapi., der dere får sortert ut dette.

Er det handlingene hans som er det største problemet og grove, er løgnene bare en konsekvens av dem, og du må vurdere om du skal gi ham flere sjanser til å bygge tilitten opp igjen og ha en tro på at han kan endre seg.

Er det løgnene i seg selv som er verst, må dere snakke ut om hvordan han skal klare å være 100% ærlig om smått og stort i fremtiden, og du må finne ut av hva du kan leve med av handlingene som han har løyet om, og han må vise at han kan slutte med den type handlinge, og være ærlig på det han ikke slutter med.  

Anonymkode: 5484b...a01

[AnonymBruker]

Det er løgnene som er verst.

Løgnene blir som en slags infeksjon i forholdet, som sprer seg til andre ting og skader relasjonen. Selve handlingene kan være fra "bryr meg ikke i det heletatt" til "jeg føler meg tråkket på", men han lyver like fullt når det skjer, og det er det som er problemet. For jeg er av den oppfatning at så lenge ærligheten er på plass, så kan vi finne ut av det aller meste. Men når han lyver/skjuler ting hele tiden, så blir det til at jeg setter spørsmålstegn ved andre ting han forteller. Hvorfor skulle han plutselig være ærlig om at jeg feks er bra nok, når han ikke er ærlig om mindre viktige ting? 

Han er veldig tydelig på at dette dreier seg om forhold ved ham, og ikke forhold ved oss. Hvorvidt det er sant, er jo umulig å vite. Men han erkjenner ihvertfall at han har en jobb å gjøre. 

Han lyver ikke kun til meg, nei. Han har løyet til foreldrene sine hele livet, for å slippe å stå for egne handlinger, og han skjuler ting. Men som jeg sier til han, JEG trenger at han er ærlig med MEG. Selvfølgelig fint om han kan bli et ærlig menneske som behandler andre med respekt og som kan bruke dem rundt seg konstruktivt, men det viktigste for vårt forhold er jo at jeg vet hva jeg har å forholde meg til. For jeg er fullstendig klar over at forhold er gi og ta, og at jeg også helt sikkert må gjøre noen endringer, men jeg orker ikke kaste bort tiden min på å jobbe alene hvis han egentlig bare ønsker å fortsette i samme spor. Jeg vil ha muligheten til å velge noe annet, dersom han ikke klarer eller ønsker å gjøre de endringene som må til for at akkurat vi skal være et par. Da har vi det bedre hver for oss tenker jeg. 

Anonymkode: 0ff9f...7c9

[AnonymBruker]

Men hva lyver han om? Hvorvidt han stoppet på McDonalds hjem eller hvor han var på lørdagen? Hva er løgnen her? Har han brukt penger nye felger og sier han har fått de gratis? Lyver han om fortsatt kontakt med den kameraten du ikke liker eller hva er greien her? Kanskje du kunne dele såpass?

Anonymkode: bc0c0...d65

[AnonymBruker]

Du sier ingenting om hva han lyver om, men det er tydelig ikke småting? Vi er ofte forelsket i illusjonen, snarere enn virkeligheten. Det er også en merkelig mekanisme at man føler så sterkt at man vil ha noe som ikke er bra for en (typisk å bli forelsket i "bad guys" osv).. Ekstra vanskelig blir det når dere har barn. På den andre side - hvorfor skal han slutte når han har deg likevel? Du velger selv, men jeg tror du vet hva som er riktig her. Ikke bare for deg selv, men for barna. De har det ikke bedre enn foreldrene har det, og du vil ikke lære dem at man skal bli værende i forhold der man blir dårlig behandlet. 

Anonymkode: 88cf9...e0d

[AnonymBruker]

Hvis kjerringa bare lager salat og kjip mat, og forakter McDonalds, er det ikke greit da å lyve om at man stoppet på vei hjem og tok en burger? Trenger man få en kvelds surmuling fordi man ønsket seg noe digg som motparten ikke forstår? Noen løgner er tillat. Slik som; Er jeg fin nå kjære? Ja, du er veldig flott i den kjolen. 

Anonymkode: bc0c0...d65

[AnonymBruker]

«sier han skal jobbe med seg selv men jeg vet så altfor godt at han kommer til å lyve igjen.»  han lyver jo allerede der!! Sier han skal jobbe med seg selv, er jo bare nok en løgn. Dette kommer han ALDRI til å slutte med, det ligger i hans natur. Når skal du våkne opp og slutte å gi han flere sjanser?? Gå og la han sitte der meg løgnene sine.. han der er ikke verd ett rødt øre spør du meg!! 

Anonymkode: b155f...bd3