Dere med partner: fikk dere støtte med ulønnet permisjon?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har nå vært sammen med med samboer nå i 5 år og vi har begynt å prate om å få barn. Og da faller naturligvis tanker og spørsmål inn angående økonomi, permisjon, eventuelt noe ulønnet permisjon for å vente med å få barnet i barnehage osv. 

Slik vi gjør det nå så deler vi 50% på alle utgiftene, selv om han tjener 300 000 mer enn meg i året. Jeg vet det er flere (mange) par som prosentregner utgiftene ut fra lønna si, men jeg er konfliktsky og er redd for at jeg «straffer» han for at han tjener bedre enn meg. Hørres sikkert helt idiotisk ut. 
 

Jeg tenker å ha barnet hjemme noen måneder ekstra enn permisjonsmånendene. Ja, jeg får kontantstøtte men er alikevell redd for at jeg kommer til å sitte igjen som en stor økonomisk taper i forholdet, selv om jeg gjør en viktig jobb med barnet. Mens han får utbetalt 40 000 kr + så kommer jeg til å få en brøkdel av det. 
 

Hvordan gjorde dere det? 
 

 

Anonymkode: 2f46d...cdd

[AnonymBruker]

Hvordan støttet partneren deres økonomisk?*

Anonymkode: 2f46d...cdd

[AnonymBruker]

Ulønnet permisjon var noe som vi begge var enige om, dessutten er det ikke alle som har noe valg mens de venter på barnehageplass. Selvfølgelig skal utgiftene  for dette deles på begge. Det er begges barn, permisjonen er ikke ferie for mor.

Anonymkode: 7a50c...365

[AnonymBruker]

Jeg tok en knapp måned ulønnet permisjon for å være lenger hjemme, men vi hadde klart oss uten mtp når vi fikk barnehageplass. Den regningen tok jeg selv, fordi jeg tjener mest og fordi det var mest jeg som hadde lyst (vi hadde klart oss uten fordi vi fikk barnehageplass før vi tok den i bruk). 

Hvis jeg hadde måttet være hjemme fordi vi måtte ventet noen måneder på barnehageplass, så hadde jeg forventet at samboeren min betalte 50 % av kostnaden. 

Anonymkode: 65969...8fa

[AnonymBruker]

Vi var begge enige om at vi ville Fi barnet de beste forutsetninger, hadde erfaring med ulønnet perm med eldstemann også. Etter å ha refinansiert huset hadde vi en bufferkonto med ca.400 000kr. De pengene brukte vi til ulønnet permisjon i 1 år + kontantstøtten. 

1 års ulønnet perm var gull verdt for oss. Barnet fikk rolige fine dager med nok søvn, og på de søvnløse nettene fikk jeg (mor) hentet meg inn. Eldstemann kunne få kortere dager i barnehagen også. Barnet var halvannet år da hun startet i barnehagen. Tilvenningen har gått smertefritt og jeg tror det skyldes at hun var såpass gammel. Opplevde det samme med mitt eldste barn. Ser at de som startet ved 1 års alder fikk en mye mer trøblete start med seperasjonsangst.

Anbefaler virkelig ulønnet permisjon i 1 år om dere får det til!

Anonymkode: f51bf...38d

[AnonymBruker]

Partner «støttet meg ikke økonomisk». Vi var enige om at familien var et fellesprosjekt, og at vi hadde felles økonomi. Jeg sier ikke at jeg «støtter mannen min med husarbeid» når jeg vasker gulvet, heller. 

Anonymkode: 356a8...5cd

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at det er svært viktig å gifte seg, når man tenker på å få barn sammen. Belastningen av å få barn, rammer mor hardest i alle tilfeller, men dette er en livsbeslutning dere er to om. 

Alle offer og alt arbeid som kommer familien til gode, skal telle med inn i et samliv. Ikke bare økonomi. 

Det er viktig at du sikrer deg selv, og dere hverandre, slik at begge to kommer best mulig "ut av det".

Før i tiden, fikk ikke menn pakken med kone og barn FØR de giftet seg. Det er noe å tenke hardt på.

 

Anonymkode: 5b922...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Slik vi gjør det nå så deler vi 50% på alle utgiftene, selv om han tjener 300 000 mer enn meg i året. Jeg vet det er flere (mange) par som prosentregner utgiftene ut fra lønna si, men jeg er konfliktsky og er redd for at jeg «straffer» han for at han tjener bedre enn meg. Hørres sikkert helt idiotisk ut. 
 

Jeg tenker å ha barnet hjemme noen måneder ekstra enn permisjonsmånendene. 

 

 

Anonymkode: 2f46d...cdd

Må bare kommentere dette. At enkelte par velger å betale prosentuelt i forhold til inntekt stemmer, men det er ingen fasit på hvordan det skal være. Hvis man fordeler 50/50 så må man sørge for å legge forbruket på et nivå som passer den som tjener minst. Men det er ikke sånn at du uten videre kan kreve at han betaler mer fordi han tjener mer. Det må dere bli enige om, eventuelt. 
 

Hvis du er lenger hjemme fordi «du har lyst», så mener jeg at det er supert om han tar halve regningen, men det er ikke noe du nødvendigvis bør forvente. Om ikke det da er en nødvendighet mtp når dere får barnehageplass.

Anonymkode: 65969...8fa

[AnonymBruker]

Jeg hadde noen måneder ulønnet permisjon, og mannen betalte alt av felles utgifter i den perioden. Akkurat det var ikke noe vi drøftet, det var naturlig, for jeg hadde jo ikke noen inntekt å betale med.

Men vi drøftet hvem som skulle være hjemme, for i utgangspunktet ønsker vi det begge to. Vi tenkte å dele og ta halvparten av tiden hver. Så ombestemte mannen seg fordi han syntes sin del av permisjonen var tøff, mens jeg trivdes med permisjonslivet, dermed endte jeg med å ta all den ulønnede permisjonen. Vi var enige om at vi ville utsette barnehagestart. 

Anonymkode: fde38...64f

[AnonymBruker]

Her var vi hjemme 50% begge to, i stedet for at én tok ulønnet permisjon og da hele smellen både med å gå uten lønn, miste pensjonsoppsparing, osv. 

Men hadde vi vært enige om at én skulle ta all permen, hadde vi selvsagt delt den gjenværende lønnen mellom oss. 

Om du derimot bestemmer det alene, og han er uenig, så er det jo på deg, da.. 

Anonymkode: ab3da...691

[AnonymBruker]

Vi giftet oss og fikk dermed felles økonomi. Felles økonomi er etter min mening det enkleste og mest rettferdige når man har barn sammen Synes det er rart ikke flere har det. 

Jeg var aldri 100% vekk fra jobb men jobbet 30% I et halvt år. For å utsette barnehage. Da levde vi i større grad på mannen sin inntekt en vi normalt gjør.  Var aldri et spørsmål om noe annet. 

Anonymkode: 092ff...001

[AnonymBruker]

Viktig å snakke om dette før dere får barn!
Vi giftet oss før vi lagde barn, det var så mye greiere.

Jeg ville vel tatt opp temaet felles økonomi om dere skal lage en familie sammen. Ville tatt opp tema ekteskap også. Man bindes MYE mer av et barn sammen, så om man ønsker en familie bør man etter min mening gå all in i fellesskap, og slutte å tenke på hvem som tjener hva. 

Vi tok med begge barna i praksis 6 mnd ulønnet permisjon. Mannen tok 6 mnd med første i påvente av bhg i august (ført i februar), mens med nr to jobbet vi begge gradert, med tilsvarende økonomisk tap. Da jobbet jeg 40% og han 60% i et halvt år. Fordelen var jo at alt av inntekter går inn på en konto, alle utgifter trekkes derifra. Bolig eies 50/50 osv. Jeg tjener mer enn han. Men etter snart 10 års ekteskap regner vi inntekt som samlet i husholdningen. Rent praktisk har vi da satt av et beløp vi er enige om som begge får som egne "lommepenger" hver mnd. Alt øvrig går da til felles sparing, felles prosjekter, ja livet lever vi jo sammen tross alt. Så kan vi sløse, kose eller spare for oss selv av de pengene vi kan bruke utenom. Anbefales på det sterkeste for å ha en sterk familieenhet rundt dette barnet dere ønsker dere.

Anonymkode: b0dce...78d

[AnonymBruker]

Ikke få barn før dere kan ha økonomi som et naturlig samtaleemne. Det kommer til å komme så mange ting fremover som dere må ta stilling til, også etter baby- og småbarnstiden. 

Anonymkode: 237c7...d6d

[AnonymBruker]

Partneren min støttet meg økonomisk og sparte til min pensjon når jeg måtte ta ulønnet permisjon med tvillingene. Med denne babyen  så er jeg hjemme på dagtid med jobber to kveldsvakter i uken. 

Anonymkode: ce20d...aa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi giftet oss og fikk dermed felles økonomi. Felles økonomi er etter min mening det enkleste og mest rettferdige når man har barn sammen Synes det er rart ikke flere har det. 

Jeg var aldri 100% vekk fra jobb men jobbet 30% I et halvt år. For å utsette barnehage. Da levde vi i større grad på mannen sin inntekt en vi normalt gjør.  Var aldri et spørsmål om noe annet. 

Anonymkode: 092ff...001

Den som tjener minst synes jo generelt alltid at felles økonomi er det beste...

Anonymkode: b8f33...20a

[AnonymBruker]

Så lenge dere er enige om ulønnet ville jeg forventet at han betalte deg ekstra ja

Anonymkode: 5862f...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den som tjener minst synes jo generelt alltid at felles økonomi er det beste...

Anonymkode: b8f33...20a

Det er fordi at den som tjener minst i et forhold, generelt er kvinner. Og kvinner er de som går gravide, føder, tar seg mest av barna, gjør mest husarbeid, and the list goes on. Det er de som tar ulønnet permisjon, og ofrer egen karriere - ofte fordi mannen skal få realisere sin. Kvinnene tapet rettigheter på valg tatt i fellesskap med mannen, "til det beste for familien".

Menn jobber ofte borte, og mye overtid - sammenlignet med kvinner. 

Dette skal komme begge til gode. Ikke bare den som tjener mest. Mange menn kunne ellers ikke hatt barn.

Dessverre er det ofte forventet at fordelingen skal være slik i et forhold med barn - selv i 2023.

Den ekle forskjellen nå, er at mange menn forventer samme pakken, men nekter å gifte seg og ha felles økonomi. En helt tragisk utvikling.

Anonymkode: 5b922...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den som tjener minst synes jo generelt alltid at felles økonomi er det beste...

Anonymkode: b8f33...20a

Jeg som skrev innlegget om at vi giftet oss og fikk felles økonomi Jeg tjener mer en min mann (riktignok kun når begge jobber 100%)

Anonymkode: 092ff...001

[AnonymBruker]

Ja til en viss grad gjorde han det. Vi tjener likt, så i graviditeten sparte vi like mye hver måned på en egen konto som vi øremerket til eventuell ulønnet permisjon. Så når jeg var i ulønnet perm fikk jeg lønn fra den kontoen, samme som jeg pleide å få etter skatt hver måned. Tror vi hadde litt for lite spart opp da så fikk kanskje 90% av vanlig lønn, vi feilberegnet litt.

Han var litt misfornøyd husker jeg når jeg først tok det opp. Generelt litt gjerrig mann. Men jeg var litt streng på at det var uaktuelt at den som var i perm skulle dekke alt og han skjønte jo det når jeg forklarte. Jeg sa også at det var helt ok hvis han ville ta ulønnet perm og da ville jeg bidra mer økonomisk, men det ønsket han ikke når barnet først var her og han skjønte hvor mye jobb det var å være hjemme med ham. Men da vi satte opp sparing så vinklet jeg det som at det var for den av oss som var i ulønnet og at det like gjerne kunne bli ham og da jeg var gravid tror jeg han så for seg at det var noe han ville, så da var han også mer positiv til å spare. 

(Jeg foreslo en ordning der den som jobbet dekket alt av regninger og mat mens den andre var i ulønnet perm, som jeg tror ville vært enklere, men han ville heller spare opp på forhånd og sette over som lønn og ikke måtte endre på faste overføringer og regninger)

Fikk ikke noe pensjonssparing, feriepengeopptjening osv med ordningen vi gikk for.

Anonymkode: 88bee...1ab

[AnonymBruker]

Dere bør da klare å lage en økonomisk plan sammen som funker for dere begge to, før dere får barn sammen..? 

Anonymkode: 72948...c5a